Selvransakelse

[Gjest Mann2604]

Hei er en mann på 25 år som har tenkt en del i forhold til mine egene følelser og tanker..Litt av problemet mitt er at jeg føler jeg innehar ressurser som ikke får sluppet ut på grunn av lett depresjon/utbrenthet...jeg har en veldig bra salgsjobb (riktig jobb for meg)har god helse, trener en del og har nok av hobbyer og interessere men sliter med å stå opp om morran,er ukonsentrert, veldig trøtt må drikke masse kaffe får i det hele tatt å fungere og har generellt liten energi..tror jeg sliter med en del press også..både min far og min bror er veldig suksess rike noe jeg har merket hele livet og har hele tiden merket dette..bekymrer meg nok mye i forhold til å oppnå ting på grunn av dette...Så under oppveksten følte jeg meg veldig fremmedgjort og i lite fokus..samtidig som jeg hele tiden måtte fungere som en psykolog for min mor fra jeg var tretten rett etter skilsmissen og det var aldri snakk om hva jeg følte noe jeg klarer å se klarere nå etter å funnet ut hvordan andre mødre er(hun kunne si ting som jeg har vurdert å ta mitt eget liv)...har alltid følt at jeg er et følelses menneske men har blitt oppfattet som det motsatte i familien ,at jeg er den sterke typen...Ble også hele tiden sammenlignet med min bror som var/er veldig suksess rik og tror på den tiden at det skapte store identitets problemer som igjen førte til press og at jeg ikke fant min egen sti... kan ligge i senga uten å være spesiellt trist å ha tårer i øya uten å skjønne hvorfor..hvorfor skjer det..?Var også veldig nervøs når jeg var mindre spesielt å stå foran mennesker har dette noen sammenhenger?Ser på meg selv som ganske ressurs sterk person men som kanskje kunne trenge å bearbeide ting rundt oppveksten min, har nemlig en følelse av at det er forhold rundt press og hvordan jeg følte meg når jeg var yngre som drar frem negative følelser sperrer/blokkerer for meg.. I dag så har jeg selvtilitten i orden men det er følelsene mine som er problemet og deprimert og av og til.. Tenker på å ta en tur til psykolog men det koster jo skjorta å det er lissom litt nederlag for meg føler jeg å vite at jeg må til en psykolog..