MAMMA er død

[Gjest beib1]

jeg savner hun så forferdelig.....beib

[Gjest sjøstjerna]

Kondolerer. Så utrolig trist.

Ord blir fattige.

Vet det er vanskelig å tro- men over tid lærer man å leve med det (har også mistet forelder). I mellomtiden- ta vare på deg selv.

[jubalong70]

Kondolerer. Jeg har ingen ord, men ønsker bare å gi deg en trøsteklem

[Gjest siiv]

Det er så ufattelig trist å miste noen man er glad i.. Og en mor må være helt forferdelig å miste, har selv mistet en bror. Tiden leger ikke alle sår, men det blir lettere å leve med. Og etterhvert forstår man at de har det godt der de er nå. Og det gjør meg godt at jeg kan savne han og gråte avogtil, da vet han at jeg savner han. Må bare si kondulerer, ta vare på deg selv.. Og de rundt deg..

[Gjest beib1]

Kondolerer. Så utrolig trist.

Ord blir fattige.

Vet det er vanskelig å tro- men over tid lærer man å leve med det (har også mistet forelder). I mellomtiden- ta vare på deg selv.

er vanskelig og fatte.rart at hun aldri kommer hjem...rart med alt som er blitt annerledes...sorgen er stor.

[Gjest sjøstjerna]

er vanskelig og fatte.rart at hun aldri kommer hjem...rart med alt som er blitt annerledes...sorgen er stor.

Ja, jeg vet det. Det ble rart- og var vanseklig å forstå. Vanskelig å godta (men det ender man med å gjøre etter en tid).

Sorgen kan føles fullstendig overveldende. Det er greit å gråte. Rase- og gråte igjen. Blir roligere og tom etterpå.

Og så er det like greit - og også lurt - og etterhvert ta pauser fra sorgen. Tillate seg se en film- være med venner. Og le uten dårlig samvittighet.

Nå i ettertid så tenker jeg sorgen som et arbeid jeg gikk igjennom. Fryktelig vond. Noen pauser- som nevnt over. Ny tur inn i sorgen. Ny pause. osv. Etterhvert ble pausene lengre og lengre...Sorgen var der- men den var til å kunne bæres. Etter hvert godtok jeg godtok jeg tingenes tilstand og ting føltes litt bedre. Og nå kan jeg fremdeles savne i blant- men sorgen er over.

Uansett, jeg føler med deg. Vet hva du går igjennom.

*klem*

[Gjest D*lilith]

kondolerer...

varme tanker fra meg.

[Gjest Jente31]

Ja, ord blir virkelig fattige her.. Sender deg masse støtte tanker og en varm klem fra

[pekkaline]

HUff! så forferdelig trist. Jeg tenker på deg beib1......

[guffelure]

Min sterkeste medfølelse. Jeg mistet selv min egen Mamma for ikke så lenge siden. Vi hadde et sterkt og nært forhold ... så dette vet jeg ALT om hvordan det føles.

Klem og trøst fra meg

[Gjest beib1]

Ja, jeg vet det. Det ble rart- og var vanseklig å forstå. Vanskelig å godta (men det ender man med å gjøre etter en tid).

Sorgen kan føles fullstendig overveldende. Det er greit å gråte. Rase- og gråte igjen. Blir roligere og tom etterpå.

Og så er det like greit - og også lurt - og etterhvert ta pauser fra sorgen. Tillate seg se en film- være med venner. Og le uten dårlig samvittighet.

Nå i ettertid så tenker jeg sorgen som et arbeid jeg gikk igjennom. Fryktelig vond. Noen pauser- som nevnt over. Ny tur inn i sorgen. Ny pause. osv. Etterhvert ble pausene lengre og lengre...Sorgen var der- men den var til å kunne bæres. Etter hvert godtok jeg godtok jeg tingenes tilstand og ting føltes litt bedre. Og nå kan jeg fremdeles savne i blant- men sorgen er over.

Uansett, jeg føler med deg. Vet hva du går igjennom.

*klem*

TUSEN TAKK FOR TRØSTENDE ORD.dette skjedde veldig fort og vi er i en rar situasjon alle,trodde ikke hun sitt liv skulle slutte nå.hele fam er i sjokk. mamma var den sterkeste av oss alle.den uken hun lå i respirator var helt uforklarlig vondt,men vi innså at livet debbet ut for hver dag.hun døde kl 6 om morgenen,snøen lavet ned,himmelen gråt.etter at respiratoren ble slått av dagen før kl 13.hennes hjerte holdt ut,hun kjempet,men måtte gi opp.jeg har vært helt i koma siden,grått,hylt,forbannet gud,men livet må gå videre.jeg kan ikke forestille meg livet uten henne.alt annet spiller ingen rolle.først nå begynner ting og gå opp...jeg kan skrive om det,tårene er her og er min nærmeste venn.

jeg har mistet mitt forbilde,selv om vi kranglet så stod vi nær.ingen som du er gla i kan du bli så sint på.hun stillte alltid opp for meg.alltid....

mine siste ord til henne når jeg snakket med hun før alt skjedde så var mine ord ,jeg er gla i deg.jeg sa det for første og siste gang.

mamma,jeg savner deg.....

[Gjest baremei]

Kondolerer. Det var veldig trist å høre. Føler med deg.

[Dorthe]

Kondolerer beib. Det er kjipt, faren min døde i fjor og jeg var helt knust så jeg aner hvordan du har det. Det er ikke mye å si når slikt skjer annet enn det blir bedre etterhvert. Dårlig trøst, ikke sant. Men jeg føler virkelig med deg.

[Gjest ferri]

Så dårlig gjort da

Det er i allefall lov og srike og være forbanna nå, og lei seg.. alt!! Få det ut om det hjelper litt for og få tiden til og gå nå!!

[Gjest sjøstjerna]

TUSEN TAKK FOR TRØSTENDE ORD.dette skjedde veldig fort og vi er i en rar situasjon alle,trodde ikke hun sitt liv skulle slutte nå.hele fam er i sjokk. mamma var den sterkeste av oss alle.den uken hun lå i respirator var helt uforklarlig vondt,men vi innså at livet debbet ut for hver dag.hun døde kl 6 om morgenen,snøen lavet ned,himmelen gråt.etter at respiratoren ble slått av dagen før kl 13.hennes hjerte holdt ut,hun kjempet,men måtte gi opp.jeg har vært helt i koma siden,grått,hylt,forbannet gud,men livet må gå videre.jeg kan ikke forestille meg livet uten henne.alt annet spiller ingen rolle.først nå begynner ting og gå opp...jeg kan skrive om det,tårene er her og er min nærmeste venn.

jeg har mistet mitt forbilde,selv om vi kranglet så stod vi nær.ingen som du er gla i kan du bli så sint på.hun stillte alltid opp for meg.alltid....

mine siste ord til henne når jeg snakket med hun før alt skjedde så var mine ord ,jeg er gla i deg.jeg sa det for første og siste gang.

mamma,jeg savner deg.....

Din mor visste det- hun visste du var glad i henne.

Ta vare på deg selv.

*klem*

[Gjest sjøstjerna]

TUSEN TAKK FOR TRØSTENDE ORD.dette skjedde veldig fort og vi er i en rar situasjon alle,trodde ikke hun sitt liv skulle slutte nå.hele fam er i sjokk. mamma var den sterkeste av oss alle.den uken hun lå i respirator var helt uforklarlig vondt,men vi innså at livet debbet ut for hver dag.hun døde kl 6 om morgenen,snøen lavet ned,himmelen gråt.etter at respiratoren ble slått av dagen før kl 13.hennes hjerte holdt ut,hun kjempet,men måtte gi opp.jeg har vært helt i koma siden,grått,hylt,forbannet gud,men livet må gå videre.jeg kan ikke forestille meg livet uten henne.alt annet spiller ingen rolle.først nå begynner ting og gå opp...jeg kan skrive om det,tårene er her og er min nærmeste venn.

jeg har mistet mitt forbilde,selv om vi kranglet så stod vi nær.ingen som du er gla i kan du bli så sint på.hun stillte alltid opp for meg.alltid....

mine siste ord til henne når jeg snakket med hun før alt skjedde så var mine ord ,jeg er gla i deg.jeg sa det for første og siste gang.

mamma,jeg savner deg.....

Det er sjokkartet å miste forelder. Det er vondt og det er natulig å reagere som du beskriver. Jeg hylte også- jeg gråt og var sinna.

Og jeg skrev. Jeg tok et word -dokument og skrev. Skrev ut sinnet, fortvilelsen, skrev mens jeg gråt. Jeg brukte dette word-dokumentet som en kanal på å få ut alle tanker som raste i hodet. Få dem ut av hodet og ned på papiret.

Innimellom gikk jeg turer på fjell, var hos venner, på kino etc. for å få pause fra sorgen.

Jeg gikk på biboteket og lånte bok om sorg. Jeg ville vite og fikk bekreftet at det var normalt å bli så sint, måtte lese at det var normalt og kunne le av en vits (mens hjerte blødde av sorg)...

som sagt i forrige innlegg så ble ting bedre ettehvert. Og nå er det helt bra. Så hovedbudskapet er at man til slutt forsones man med tanken og får til å leve som man vil igjen.

I mellomtiden- gjør det som blir rett for deg- og ta uansett godt vare på deg selv.