Til Wita og dere andre som hjalp meg.

[Gjest Jente31]

Jeg lovet å skrive en melding til deg/dere, når jeg hadde flyttet ut fra mannen min.

Jeg og barna flyttet ut for litt over en uke siden, og det går bra det. Faktisk bedre enn ventet. Foreløpig bor vi hos broren min, men jeg er på utkikk etter leilighet. Har noen på hånda, men jeg vil ikke ta den første og beste. Det viktigste er beliggenheten, at den er i gang avstand til skolen og barnas venner.

Vi har også vært hos familieterapeut. Der skal vi få hjelp vedr barna. Hjelpen er i gang den:-)

Wita, Du tror jeg var den første som begynte å få opp øynene mine, faktisk. Dere andre hjalp meg videre ift dette. Jeg fikk nærmest "sjokk" da det gikk opp for meg hvor alvorlig ting egentlig er/ har vært. Jeg har vært blind. Og jeg begynner å "våkne".

Om han er *det litt farlige ordet* eller ikke vet jeg ikke. Men jeg tror nok at trekkene er der. Han scorer på de fleste kriteriene, sett fra mine øyne. Han skal til legen på mandag, men jeg kan ikke si noe om hans motivasjon for bedring, da jeg ikke "kjenner" han. Men for barnas skyld håper jeg virkelig at han får/tar i mot hjelp.

Dattern min får forhåpentligvis hjelp snart, hun også. Hun bærer på et enormt hat/raseri. Men faktisk har hun det mye bedre allerede. Hun er også mye roligere. De har merket forskjell på skolen også. Sønnen min må vi også jobbe med. Han er ganske bortskjemt ift leggetider, tv spill, tv titting osv.

Tusen takk til deg og dere andre, for hjelpen ift dette, det betyr veldig mye for meg )

[Gjest Wita]

Hei!

Så glad jeg ble nå og for at du tok tak i dette. Bra at du skaffer barna hjelp og bare datteren din sin reaksjon sier alt om at du aldri skal tilbake.

Fint at du vil gjøre noen med din sønns bortskjemthet også. Jeg vet akkurat hva du snakker om. Sønnen vår er også helt datafrelst og jeg bruker mye energi på å få han til å løsrive seg. I perioder får han totalt pc-forbud frem til han har bevist at han kan prioritere leksene først. Det har veldig mye å si for skole-resultatene.

Det er mange feller du fremdeles kan ramle i. Mannen din har sikkert stort håp om å få deg tilbake. Han vil sikkert skru på sjarmen, love bedring osv osv.

Han er voksen og må rydde opp i sitt eget liv.

Nå skal du forsøke å ikke se deg for mye tilbake, men tenke fremover slik du nå gjør. Fortsett med det.

Jeg vil gjerne høre fra deg igjen når du har skaffet deg leilighet.

Ønsker deg og barna all lykke for fremtiden.

Klem fra Wita.

-

[Gjest Jente31]

Hei!

Så glad jeg ble nå og for at du tok tak i dette. Bra at du skaffer barna hjelp og bare datteren din sin reaksjon sier alt om at du aldri skal tilbake.

Fint at du vil gjøre noen med din sønns bortskjemthet også. Jeg vet akkurat hva du snakker om. Sønnen vår er også helt datafrelst og jeg bruker mye energi på å få han til å løsrive seg. I perioder får han totalt pc-forbud frem til han har bevist at han kan prioritere leksene først. Det har veldig mye å si for skole-resultatene.

Det er mange feller du fremdeles kan ramle i. Mannen din har sikkert stort håp om å få deg tilbake. Han vil sikkert skru på sjarmen, love bedring osv osv.

Han er voksen og må rydde opp i sitt eget liv.

Nå skal du forsøke å ikke se deg for mye tilbake, men tenke fremover slik du nå gjør. Fortsett med det.

Jeg vil gjerne høre fra deg igjen når du har skaffet deg leilighet.

Ønsker deg og barna all lykke for fremtiden.

Klem fra Wita.

-

Hei!

Enkelt er det ikke. Men jeg er fast bestemt på å være sterk, for barna mine. Enda er jeg det, iallefall!

Jeg tenker at når jeg først har kommet meg fra, hvorfor skal jeg da gå tilbake. Og vil han i hele tatt endre seg, han er jo såpass voksen at han burde klare å tenke litt selv.

Det er vel mange feller man kan ramle i, tenker jeg. Jeg tror bl.a jeg gjorde det i går. Vi var samlet, og det endte med at han trua oss og angret etterpå. Han brøt helt sammen, og jeg er redd for hva han kan finne på når han er så ustabil som han er nå. Jeg dro derfor hjem til han og roa han ned. Burde kansje ikke gjort akkurat det. Jeg vet ikke.

Men, for min del går det iallefall fremover. Enda

Ja, det der med data avhengighet er jammen ikke lett. Sønnen min blir så sur han, og skjeller oss ut osv. Jeg har nok mye å ta tak i når det gjelder barna. Mulig familieterapeuten kan komme hjem til oss, observere osv. Nesten som en nanny hjelp. Jeg synes det er ekkelt å vite at en fremmed skal gjøre det. Men jeg tror det absolutt vil ha noe for seg!

Jeg synes det høres ut som du takler det bra! Får han totalt forbud da eller.. Og hvor lang tid får han hver dag, på dataen?

Vel, sønnen min har mange venner, og han er mye ute. Men når han er hjemme sitter han stort sett foran tv data eller tv spill. Det tenker jeg å endre på. Jeg håper bare at "exn" samarbeider, og ikke velger den enkle løsningen.

Ja, du skal få høre når jeg har fått leilighet! klem, og takk for støtten. Det hjelper meg velidg.

[Gjest Wita]

Hei!

Enkelt er det ikke. Men jeg er fast bestemt på å være sterk, for barna mine. Enda er jeg det, iallefall!

Jeg tenker at når jeg først har kommet meg fra, hvorfor skal jeg da gå tilbake. Og vil han i hele tatt endre seg, han er jo såpass voksen at han burde klare å tenke litt selv.

Det er vel mange feller man kan ramle i, tenker jeg. Jeg tror bl.a jeg gjorde det i går. Vi var samlet, og det endte med at han trua oss og angret etterpå. Han brøt helt sammen, og jeg er redd for hva han kan finne på når han er så ustabil som han er nå. Jeg dro derfor hjem til han og roa han ned. Burde kansje ikke gjort akkurat det. Jeg vet ikke.

Men, for min del går det iallefall fremover. Enda

Ja, det der med data avhengighet er jammen ikke lett. Sønnen min blir så sur han, og skjeller oss ut osv. Jeg har nok mye å ta tak i når det gjelder barna. Mulig familieterapeuten kan komme hjem til oss, observere osv. Nesten som en nanny hjelp. Jeg synes det er ekkelt å vite at en fremmed skal gjøre det. Men jeg tror det absolutt vil ha noe for seg!

Jeg synes det høres ut som du takler det bra! Får han totalt forbud da eller.. Og hvor lang tid får han hver dag, på dataen?

Vel, sønnen min har mange venner, og han er mye ute. Men når han er hjemme sitter han stort sett foran tv data eller tv spill. Det tenker jeg å endre på. Jeg håper bare at "exn" samarbeider, og ikke velger den enkle løsningen.

Ja, du skal få høre når jeg har fått leilighet! klem, og takk for støtten. Det hjelper meg velidg.

Huff, jeg får helt vondt av deg ungene. Jeg synes at dere skal holde dere helt unna. Forstår at det ikke er lett, men så lenge du oppsøker han, har han håp. Han må få tid alene og til å fordøye det som har skjedd. Det samme med dere.

Du har ikke noe ansvar for han. Du har bare ansvar for deg selv og ungene.

Når det gjelder datanekt var det noe vi måtte starte med på slutten av barneskolen. Jeg hadde sittet mye med han og skolearbeid allerede fra 1-klasse. Han er litt vimsete av seg og dårlig hørsel. Jeg fikk en periode nok av å følge han opp og tenkte at var nå så stor og jeg måtte se om han fikset det på egen hånd. Jeg tenkte at jeg ikke kunne drive å sy puter under armene på han i all evighet.

Jeg ga rett og slett f.. en periode.

Det gikk ikke bra. Jeg kom på konferansetime og læreren lurte på hva som hadde skjedd, for han gjorde det så mye dårligere på prøvene. Jeg skjønte at det var datan og at jeg hadde gitt for mye blaffen.

Så var det fullstendig datanekt en periode. mannen min fikset det slik at han ikke kom seg inn i det hele tatt og satte krav om at han skulle gjøre lekser rett etter middag.

Når han hadde kommet inn i en god rytme fikk han spille igjen, så lenge leksene ble gjort først. Han ble ikke sint. Skjønte alvoret og turte ikke protesetere mot faren. Han kan nemlig bli sint han også Men ikke vold eller noe, men berettiget sint.

I peroder hvor det igjen har sklidd ut, har vi gjennomført det på nytt.

[Gjest Jente31]

Huff, jeg får helt vondt av deg ungene. Jeg synes at dere skal holde dere helt unna. Forstår at det ikke er lett, men så lenge du oppsøker han, har han håp. Han må få tid alene og til å fordøye det som har skjedd. Det samme med dere.

Du har ikke noe ansvar for han. Du har bare ansvar for deg selv og ungene.

Når det gjelder datanekt var det noe vi måtte starte med på slutten av barneskolen. Jeg hadde sittet mye med han og skolearbeid allerede fra 1-klasse. Han er litt vimsete av seg og dårlig hørsel. Jeg fikk en periode nok av å følge han opp og tenkte at var nå så stor og jeg måtte se om han fikset det på egen hånd. Jeg tenkte at jeg ikke kunne drive å sy puter under armene på han i all evighet.

Jeg ga rett og slett f.. en periode.

Det gikk ikke bra. Jeg kom på konferansetime og læreren lurte på hva som hadde skjedd, for han gjorde det så mye dårligere på prøvene. Jeg skjønte at det var datan og at jeg hadde gitt for mye blaffen.

Så var det fullstendig datanekt en periode. mannen min fikset det slik at han ikke kom seg inn i det hele tatt og satte krav om at han skulle gjøre lekser rett etter middag.

Når han hadde kommet inn i en god rytme fikk han spille igjen, så lenge leksene ble gjort først. Han ble ikke sint. Skjønte alvoret og turte ikke protesetere mot faren. Han kan nemlig bli sint han også Men ikke vold eller noe, men berettiget sint.

I peroder hvor det igjen har sklidd ut, har vi gjennomført det på nytt.

Høres ut som dere har funnet en god løsning ift datanekt. har jo hatt litt å stri med du også da!

Det går bra her. Men jeg merker jeg får opp øynene mer og mer. Det der med ansvar skjer ubevisst også. Men jeg tenker at jeg må "manne meg opp", og bli enda tøffere ift han. Etter at jeg skrev innlegget på psyk.forum, har jeg fått opp øya enda mer.

Folk må bli lei av meg her inne hehe.. Men det hjelper! Jeg går stadig fremover. Og jeg har full støtte fra mine omgivelser. jeg må nok bare jobbe litt mere med meg selv, ang skyldfølelser og ansvar ift han. Men du skal se, at jeg klarer det, hvis fremgangen min fortsetter slik den har gjort til nå. For du verden, jeg har kommet langt! :-) Før turte jeg bare si; jo, han er ikke helt bra for oss, at han ikke er voldelig osv.. Så jeg er litt stolt av meg selv også jeg da )

Men mye av denne æren skal også dere ha.

[Gjest Wita]

Høres ut som dere har funnet en god løsning ift datanekt. har jo hatt litt å stri med du også da!

Det går bra her. Men jeg merker jeg får opp øynene mer og mer. Det der med ansvar skjer ubevisst også. Men jeg tenker at jeg må "manne meg opp", og bli enda tøffere ift han. Etter at jeg skrev innlegget på psyk.forum, har jeg fått opp øya enda mer.

Folk må bli lei av meg her inne hehe.. Men det hjelper! Jeg går stadig fremover. Og jeg har full støtte fra mine omgivelser. jeg må nok bare jobbe litt mere med meg selv, ang skyldfølelser og ansvar ift han. Men du skal se, at jeg klarer det, hvis fremgangen min fortsetter slik den har gjort til nå. For du verden, jeg har kommet langt! :-) Før turte jeg bare si; jo, han er ikke helt bra for oss, at han ikke er voldelig osv.. Så jeg er litt stolt av meg selv også jeg da )

Men mye av denne æren skal også dere ha.

"Folk må bli lei av meg her inne hehe.. Men det hjelper! Jeg går stadig fremover"

Selvfølgelig blir vi ikke lei av deg. Du skal bare fortsette å skrive, så lenge du føler at vi er til hjelp.

Jeg så innlgget ditt på psykiatriforum. Du fikk så mange kloke svar at jeg så ingen grunn til å føye til noe mer. Jeg støtter alle som sier at du må holde deg unna og skjerme deg selv og ungene. Han forsøker å utnytte deg og lage "krøllball" inne i hodet ditt. Ikke la han få lov til det. Han er voksen og må få sjangsen til å passe på seg selv. Du har nok med å passe på deg selv og barna nå.

Dere vil aldri komme dere videre så lenge du ser det som din oppgave å hjelpe han.

Det blir bare masse tulliball ut av slikt. Hold deg beinhard. Ringer han deg, så vær kort, saklig og avvisende. Ikke vis han at du blir følelsesmessig innvolvert.

Han vil sikkert bli frustrert. Jeg vet ikke hvor farlig han kan være, men du sier at du blir redd da han kommer med trusler. Jeg vet ikke hva disse truslene går ut på.

Er det trulser som går på deg og ungene, så skal du anmelde og holde politiet oppdatert. Skriv ned dato og klokkeslett på hver slik en episode.

[Gjest Jente31]

"Folk må bli lei av meg her inne hehe.. Men det hjelper! Jeg går stadig fremover"

Selvfølgelig blir vi ikke lei av deg. Du skal bare fortsette å skrive, så lenge du føler at vi er til hjelp.

Jeg så innlgget ditt på psykiatriforum. Du fikk så mange kloke svar at jeg så ingen grunn til å føye til noe mer. Jeg støtter alle som sier at du må holde deg unna og skjerme deg selv og ungene. Han forsøker å utnytte deg og lage "krøllball" inne i hodet ditt. Ikke la han få lov til det. Han er voksen og må få sjangsen til å passe på seg selv. Du har nok med å passe på deg selv og barna nå.

Dere vil aldri komme dere videre så lenge du ser det som din oppgave å hjelpe han.

Det blir bare masse tulliball ut av slikt. Hold deg beinhard. Ringer han deg, så vær kort, saklig og avvisende. Ikke vis han at du blir følelsesmessig innvolvert.

Han vil sikkert bli frustrert. Jeg vet ikke hvor farlig han kan være, men du sier at du blir redd da han kommer med trusler. Jeg vet ikke hva disse truslene går ut på.

Er det trulser som går på deg og ungene, så skal du anmelde og holde politiet oppdatert. Skriv ned dato og klokkeslett på hver slik en episode.

Takk for gode råd, Wita :-)