Hvordan takle at noen "klikker" ?

[Gjest Jente31]

Vi var samlet en stund i går. "Exn", barna og jeg. PS. Det er ikke snakk om alkohol inni bildet.

Det endte med litt krangling mellom barna. Jeg var i ferd med å stoppe de, da han plutselig kom truende mot oss. Han ropte og skrek og ba oss til helv*** om å komme oss ut, ville ikke se oss mer osv. Vi ble naturligvis redde og løp ut.

Senere brøt han helt sammen, han angret og kom med trusler. Jeg sa jeg ville ringe etter hjelp til han. Men han ville ikke ha hjelp. Det endte med at jeg måtte dra hjem til han og roe han ned.

Jeg var redd da jeg dro hjem til han. For jeg føler meg ikke trygg på hva han kan finne på, når han er slik. Vi har aldri vært gjennom en slik situasjon før. Han er tydelig preget av samlivsbruddet, og jeg tror han har skjønt jeg mener alvor.

Hvordan takle en liknende situasjon, om det skjer igjen? Han bruker Zoloft. Skal til legen i morgen. Finnes det noe beroligende medisiner for en som er så langt nede? På forhånd takk for evt alle gode råd..

[Gjest ferri]

Auda, ja, det har vel gått litt opp for ham nå at du mener alvor.. Jeg aner ikke altså, men kanskje en idee og ikke møte ham alene på en stund nå.. ble litt skremt av innlegget ditt jeg. Vær forsiktig, han høres like ustabil som faren min når han blir sur..

[AnnaSara]

Vær forsiktig!

Dessuten: Du har vel ikke noe ansvar for han lenger. La han få ordne opp i sitt eget liv nå.

Tenk på barna og gjør det beste for dem.

Han bør ikke ha samvær med dem alene før han er stabil. Du bør heller ikke være den personen som har "tilsyn" under samvær.

Kanskje barnevernet kan hjelpe?

[Gjest D*lilith]

Tenk på deg selv og barna du,han er ikke ditt ansvar.....

[meira]

Auda, ja, det har vel gått litt opp for ham nå at du mener alvor.. Jeg aner ikke altså, men kanskje en idee og ikke møte ham alene på en stund nå.. ble litt skremt av innlegget ditt jeg. Vær forsiktig, han høres like ustabil som faren min når han blir sur..

Hei, jeg vil råde deg til å ikke være alene med han under samvær nå. Er det noen i hans familie du kan ta kontakt med, som kjenner han og deg godt?

Du har ikke ansvar for hans liv. Han takler tydeligvis ikke å bli avvist, eller brudd. Jeg ville ikke latt han ha barna før han er mer stabil psykisk .

Klem fra

[frosken]

Jeg skjønner ikke hvorfor du ser på det som ditt ansvar å trøste ham når han er lei seg. Ser du på ham som et barn? Anser du deg for å være den eneste voksne i familien?

Hvorfor tenker du at han ikke tåler sin egen fortvilelse? Hvorfor tiltror du ikke ham evnen til å finne løsninger selv?

Slik jeg ser det har du ansvar for å skjerme barna i forhold til de mest vanskelige situasjonene. Heldigvis høres det ut som om du har god kontakt med hjelpeapparatet, slik at du har noen å drøfte barnas situasjon med. Jeg ville tenkt at bruddet er altfor ferskt ennå til at det er konstruktivt at dere alle er sammen.

Slutt å behandle din eks som et barn. Ha tiltro til at han er i stand til å klare seg gjennom en vanskelig livsfase. Hadde jeg vært han, så ville jeg faktisk blitt ganske sinna av måten som det kan virke som om du ser på ham på.

Lykke til gjennom en vanskelig prosess.

[Gjest Jente31]

Jeg skjønner ikke hvorfor du ser på det som ditt ansvar å trøste ham når han er lei seg. Ser du på ham som et barn? Anser du deg for å være den eneste voksne i familien?

Hvorfor tenker du at han ikke tåler sin egen fortvilelse? Hvorfor tiltror du ikke ham evnen til å finne løsninger selv?

Slik jeg ser det har du ansvar for å skjerme barna i forhold til de mest vanskelige situasjonene. Heldigvis høres det ut som om du har god kontakt med hjelpeapparatet, slik at du har noen å drøfte barnas situasjon med. Jeg ville tenkt at bruddet er altfor ferskt ennå til at det er konstruktivt at dere alle er sammen.

Slutt å behandle din eks som et barn. Ha tiltro til at han er i stand til å klare seg gjennom en vanskelig livsfase. Hadde jeg vært han, så ville jeg faktisk blitt ganske sinna av måten som det kan virke som om du ser på ham på.

Lykke til gjennom en vanskelig prosess.

Tusen takk for konstruktiv tilbakemelding.

Jeg forstår hva du mener. Jeg hadde også blitt sint om noen så på meg slik som du beskriver. Men jeg tror du hadde forstått det om du kjente han. Det er flere som har kommentert hans oppførsel over flere år. Jeg ønsker ikke å se på han som et lite barn, og jeg vil heller ikke si at jeg er perfekt selv.

Men det er han som henvender seg til meg. Og hva skal man gjøre når noen "roper" om hjelp på denne måten? Bare avvise han? Jeg ville ringe etter hjelp til han i går, for jeg så at dette var en situasjon jeg helst ikke ville blande meg inni, men han nektet.

Jeg forstår at jeg ikke er den rette til å "trøste" han i dette, men igår så jeg meg altså bare nødt til det. Han mistet kontrollen. Og det var ift dette jeg spurte.. Men kansje det bare er jeg som er dum, som lar meg "manipulere" elller "utnytte" Vet ikke, om det er det han gjør.

Ang barna har du rett, det er en grunn til at jeg har koblet inn hjelpeapparatet. Jeg forsøker å handle ut fra fornuften, som sier at jeg må skjerme de så godt jeg kan men heller ikke snakke negativt om han.

Men Ifølge familieterapeuten vi var hos, må også han få lov til å ta del i barna nå. Jeg måtte ikke "skvise" han ut..

[Gjest Jente31]

Hei, jeg vil råde deg til å ikke være alene med han under samvær nå. Er det noen i hans familie du kan ta kontakt med, som kjenner han og deg godt?

Du har ikke ansvar for hans liv. Han takler tydeligvis ikke å bli avvist, eller brudd. Jeg ville ikke latt han ha barna før han er mer stabil psykisk .

Klem fra

Fam. hans bor flere timer unna. Ikke vil han involvere de heller. Han slipper absolutt ingen innpå seg. Han er taus som graven. Dessuten skal alt liksom være så flott utad..

[frosken]

Tusen takk for konstruktiv tilbakemelding.

Jeg forstår hva du mener. Jeg hadde også blitt sint om noen så på meg slik som du beskriver. Men jeg tror du hadde forstått det om du kjente han. Det er flere som har kommentert hans oppførsel over flere år. Jeg ønsker ikke å se på han som et lite barn, og jeg vil heller ikke si at jeg er perfekt selv.

Men det er han som henvender seg til meg. Og hva skal man gjøre når noen "roper" om hjelp på denne måten? Bare avvise han? Jeg ville ringe etter hjelp til han i går, for jeg så at dette var en situasjon jeg helst ikke ville blande meg inni, men han nektet.

Jeg forstår at jeg ikke er den rette til å "trøste" han i dette, men igår så jeg meg altså bare nødt til det. Han mistet kontrollen. Og det var ift dette jeg spurte.. Men kansje det bare er jeg som er dum, som lar meg "manipulere" elller "utnytte" Vet ikke, om det er det han gjør.

Ang barna har du rett, det er en grunn til at jeg har koblet inn hjelpeapparatet. Jeg forsøker å handle ut fra fornuften, som sier at jeg må skjerme de så godt jeg kan men heller ikke snakke negativt om han.

Men Ifølge familieterapeuten vi var hos, må også han få lov til å ta del i barna nå. Jeg måtte ikke "skvise" han ut..

Jeg mener fortsatt at du bidrar til hans evt. hjelpeløshet. Han må gis anledning til selv å løse sine vansker, hvis ikke vil han bli enda mer frustrert og sannsynligvis bli enda mer utagerende.

Kan ikke se at det finnes noe hjelpeapparat som villle kommet om du hadde ringt i går. Hvem drar hjem til en voksen mann som evt. hyler og skriker?

Jeg tror at du slipper din egen eventuelle skyldfølelse gjennom denne tendensen til å ta overdrevent ansvar for ham og hans ve og vel. Og kanskje slipper du å kjenne på din egne vanskelige følelser gjennom et slikt engasjement i hans.

Er forøvrig enig i at han må få treffe sine barn. Men dersom han ikke har bedre impulskontroll enn den han viste i går, så bør sannsynligvis dette ikke skje uten tilsyn fra andre voksne - og neppe sammen med deg.

[Gjest Jente31]

Jeg mener fortsatt at du bidrar til hans evt. hjelpeløshet. Han må gis anledning til selv å løse sine vansker, hvis ikke vil han bli enda mer frustrert og sannsynligvis bli enda mer utagerende.

Kan ikke se at det finnes noe hjelpeapparat som villle kommet om du hadde ringt i går. Hvem drar hjem til en voksen mann som evt. hyler og skriker?

Jeg tror at du slipper din egen eventuelle skyldfølelse gjennom denne tendensen til å ta overdrevent ansvar for ham og hans ve og vel. Og kanskje slipper du å kjenne på din egne vanskelige følelser gjennom et slikt engasjement i hans.

Er forøvrig enig i at han må få treffe sine barn. Men dersom han ikke har bedre impulskontroll enn den han viste i går, så bør sannsynligvis dette ikke skje uten tilsyn fra andre voksne - og neppe sammen med deg.

Mulig du har rett,frosken.. det er ikke lett for meg heller dette. Jeg kjenner så absolutt på de vanskelige følelsene. Jeg jobber masse med meg selv, for å komme videre. Og jeg mener at jeg har klart å slippe taket ift han; ikke ta ansvar for han og hans handlinger, lenger. Det var vanskelig til å begynne med, men som du sier, bruddet er ganske ferskt enda, så det er vel urimelig av meg å si noe sikkert om dette enda.

Var ikke fordi at han hylte og skrek at jeg ville ringe etter hjelp til han.. Men han truet med alvorlige ting, etter at vi hadde dratt, noe som jeg også oppfatter som et rop om hjelp. Vet ikke hvilken hjelp han evt kunne fått. Jeg var fortvilet og redd, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men du har sikkert mye rett i det du skriver. Jeg skal tenke mer på det. Takk;)

[frosken]

Mulig du har rett,frosken.. det er ikke lett for meg heller dette. Jeg kjenner så absolutt på de vanskelige følelsene. Jeg jobber masse med meg selv, for å komme videre. Og jeg mener at jeg har klart å slippe taket ift han; ikke ta ansvar for han og hans handlinger, lenger. Det var vanskelig til å begynne med, men som du sier, bruddet er ganske ferskt enda, så det er vel urimelig av meg å si noe sikkert om dette enda.

Var ikke fordi at han hylte og skrek at jeg ville ringe etter hjelp til han.. Men han truet med alvorlige ting, etter at vi hadde dratt, noe som jeg også oppfatter som et rop om hjelp. Vet ikke hvilken hjelp han evt kunne fått. Jeg var fortvilet og redd, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men du har sikkert mye rett i det du skriver. Jeg skal tenke mer på det. Takk;)

Selvfølgelig er dette kjempevanskelig å stå i for deg, og du har klart mye i løpet av noen måneder. Grunnen til at jeg utfordrer deg såpass direkte, er fordi jeg tror du trenger å ha hodet på rett plass i tiden som kommer, og sørge for å ikke gi inntrykk av at du vil ta ansvar for hans liv. Siden han har energi til å fortelle deg at han vurderer destruktive handlinger, så er han sannsynligvis også i stand til å vite hvor han skal henvende seg dersom han ønsker hjelp...

Si det tydelig neste gang på familiekontoret at du ikke kommer til å være den som forsøker å hjelpe ham når han sliter. Han må finne andre løsninger. Det er heller ikke du som skal forsøke å finne medisiner til ham, hvis han ønsker å undersøke om dette er en mulighet må han selv snakke med legen osv. osv. Du må ikke gi inntrykk av at du kommer til å være hans sikkerhetsnett fremover. Hvis man har sikkerhetsnett, så kan det være fristende å teste det ut.

[Gjest Jente31]

Selvfølgelig er dette kjempevanskelig å stå i for deg, og du har klart mye i løpet av noen måneder. Grunnen til at jeg utfordrer deg såpass direkte, er fordi jeg tror du trenger å ha hodet på rett plass i tiden som kommer, og sørge for å ikke gi inntrykk av at du vil ta ansvar for hans liv. Siden han har energi til å fortelle deg at han vurderer destruktive handlinger, så er han sannsynligvis også i stand til å vite hvor han skal henvende seg dersom han ønsker hjelp...

Si det tydelig neste gang på familiekontoret at du ikke kommer til å være den som forsøker å hjelpe ham når han sliter. Han må finne andre løsninger. Det er heller ikke du som skal forsøke å finne medisiner til ham, hvis han ønsker å undersøke om dette er en mulighet må han selv snakke med legen osv. osv. Du må ikke gi inntrykk av at du kommer til å være hans sikkerhetsnett fremover. Hvis man har sikkerhetsnett, så kan det være fristende å teste det ut.

Nja.. du kan det der med å utfordre meg, frosken :-)

Men faktisk er det veldig nyttig det! Det får meg til å "våkne" opp, og lære/komme videre. Det er veldig mye fornuft og logikk i det du har skrevet, og ang sikkerhetsnettet... hmm.. det også høres veldig llogisk ut, som jeg ikke har tenkt over.

Skal tenke over alt du har skrevet. Setter kjempestor pris på ditt engasjement!

[Gjest Jente31]

Vær forsiktig!

Dessuten: Du har vel ikke noe ansvar for han lenger. La han få ordne opp i sitt eget liv nå.

Tenk på barna og gjør det beste for dem.

Han bør ikke ha samvær med dem alene før han er stabil. Du bør heller ikke være den personen som har "tilsyn" under samvær.

Kanskje barnevernet kan hjelpe?

Barnevernet er allerede koblet inn. Men hittil har ingenting skjedd, bortsett fra at vi har vært hos familieterapeut, lege og helsesøster. Kansje jeg burde henvende meg direkte til de, for å få til en god løsning vedr barna og tilsyn?

[Gjest Jente31]

Auda, ja, det har vel gått litt opp for ham nå at du mener alvor.. Jeg aner ikke altså, men kanskje en idee og ikke møte ham alene på en stund nå.. ble litt skremt av innlegget ditt jeg. Vær forsiktig, han høres like ustabil som faren min når han blir sur..

Tror nok at det har gått opp for han ja.. Var ikke meningen å skremme deg altså.. huff.. men det går bra her altså. Vi bor ikke under samme tak lenger. Han skal til legen i morgen, og hjelpeapparatet er i gang Så vi får satse på at han får den hjelpen han trenger, han også.

[Gjest Jente31]

Tenk på deg selv og barna du,han er ikke ditt ansvar.....

Skal prøve enda hardere jeg... Takk

[Gjest D*lilith]

Skal prøve enda hardere jeg... Takk

Tror du er for snill jeg

Du må øve deg på å sette grenser...lykke til da jente31

[bouenas]

Vær forsiktig!

Dessuten: Du har vel ikke noe ansvar for han lenger. La han få ordne opp i sitt eget liv nå.

Tenk på barna og gjør det beste for dem.

Han bør ikke ha samvær med dem alene før han er stabil. Du bør heller ikke være den personen som har "tilsyn" under samvær.

Kanskje barnevernet kan hjelpe?

Skriver under på denne!

Og til Jente 31:

Forstod jeg dette rett? Han jager dere "til helvete ut" osv, dere springer derifra, og etterpå kommer han med alvorlige trusler? (telefon, sms?)

Men kjære, kjære deg. Hvorfor går du tilbake for å trøste ham? Ser du ikke alvoret i situasjonen? Hvordan kan du "stole" såpass på denne mannen, som har utøvd psykisk og fysisk vold i årevis - når han i klikker slik? Du skrev at du var redd da du gikk tilbake, det hadde du sikkert god grunn til å være. Så hvorfor gikk du likevel?? Altså, en så ustabil mann kan virkelig gjøre alvor av sine trusler, og mer til. Han minner mer og mer om min eks-mann, og for min del var det ren flaks at jeg overlevde. Vær så snill å ikke utsett deg selv eller barna for slike farer mer. Ikke bli en ny "sak" på førstesiden av VG!!

Det er sannsynlig at du har rett; at disse truslene er et rop om hjelp. Men du kan _uansett_ ikke risikere deg selv for å hjelpe han! (eks)Mannen din er så mentalt ustabil at du kan ikke hjelpe han. Om han skal motta hjelp, må det bli av proffesjonelle. Punktum.

Hva er du redd for at han finner på? (altså før du gikk tilbake til ham). Vil han ta sitt liv, så la ham gjøre det. Med det mener jeg selvfølgelig ikke at det er ønskelig, men du kan ikke stoppe ham på de premisser han legger grunnlag for. Det er helt umulig. Hans liv er hans ansvar. Ikke ditt.

Var du derimot redd for at han skulle komme etter dere, og skade deg og/eller barna, må du kontakte politiet så de får dere i sikkerhet, før de tar seg av ham. Uansett hva disse truslene gikk ut på, er de ulovlige, og må rapporteres til politiet. Det er viktig at du gjør det, for politiet trenger også å følge utviklingen hans, for å vurdere tiltak. (mulig han vil fortsette i lang tid).

Det er ikke mindre enn tragisk at slike kvinner og barn (offer for voldelige menn), skal måtte finne ut av slikt på egenhånd! I morgen er det mandag. En ny start. Tropp opp på politistasjonen og fortell dem hvor ille det er. Du trenger hjelp! Legg ansvaret i demmes hender, i stedenfor i dine. Forlang skikkelig hjelp. Gå så videre til barneværnkontoret. Fortell dem om situasjonen, og si at om eksmannen din skal ha samvær med barna, må det skje under tilsyn. Har de ikke ressurser til tilsynsordninger, gjør det da klart for dem at da må _de_ fortelle ham at samvær må utsettes til han er helt stabil. Eller til de har ordnet med tilsynsordning. Du kan faktisk miste omsorgen din for barna dine om du ikke aktivt tar tak i dette. Slik er det altså, selv om det i utgangspunktet er _han_ som er problemet.

Beklager at dette kanskje ble litt krasst, men jeg blir dypt fortvilet, og ønsker at du ser realitetene bedre. Jeg vet veldig godt at det ikke er lett å se når man står midt i en slik situasjon, men du bør høre på rådene du får. Alle her vil deg bare vel, vi bryr oss om deg. Håper inderlig du får den hjelpen du trenger. Og jeg håper - for din og barnas del, at eksmannen din etterhvert godtar at _han_ har ødlagt familiesamholdet. Det er bare han som kan normalisere det igjen, slik at han ihvertfall kan ha samvær uten å skape enda flere problemer.

Masse lykke til, og klem fra

[Gjest Rrose]

Fam. hans bor flere timer unna. Ikke vil han involvere de heller. Han slipper absolutt ingen innpå seg. Han er taus som graven. Dessuten skal alt liksom være så flott utad..

Uff da! Jeg forstår godt det kaoset du nå kommer inn i.

Jeg tror alle innleggene her gir deg gode råd.

Det beste tror jeg er at du holder avstand nå, nettopp fordi du selv ikke tåler dette.

Du må huske på det at det er ikke snakk om skyld eller at du skylder han noe eller at det er din skyld at du nå endelig tar ansvar.

Det du gjør nå er jo endelig å gjøre det du kanskje skulle gjort for lengst!

Du trenger avstand!

Jeg er ikke sikker på det der med familieterapi er noen god løsning heller. Hvis familieterapeuten ikke forstår ordentlig hva som skjer her kan det bli en masse rot.

Noen mennesker og du vet jeg snakker av erfaring. Noen mennesker må man bare holde på en armlengs avtand.

Jeg merket at jeg ble litt irritert på terapeuten din som sier til deg at du ikke må skvise han ut. Jeg syns det høres ut som o han skviser seg selv ut.

Ikke prøv for hardt. den dagen han viser deg at han kan så vet jeg at du ikke er den som vil hindre samvær. Inntil videre så må han klare dette selv!

[Gjest Jente31]

Skriver under på denne!

Og til Jente 31:

Forstod jeg dette rett? Han jager dere "til helvete ut" osv, dere springer derifra, og etterpå kommer han med alvorlige trusler? (telefon, sms?)

Men kjære, kjære deg. Hvorfor går du tilbake for å trøste ham? Ser du ikke alvoret i situasjonen? Hvordan kan du "stole" såpass på denne mannen, som har utøvd psykisk og fysisk vold i årevis - når han i klikker slik? Du skrev at du var redd da du gikk tilbake, det hadde du sikkert god grunn til å være. Så hvorfor gikk du likevel?? Altså, en så ustabil mann kan virkelig gjøre alvor av sine trusler, og mer til. Han minner mer og mer om min eks-mann, og for min del var det ren flaks at jeg overlevde. Vær så snill å ikke utsett deg selv eller barna for slike farer mer. Ikke bli en ny "sak" på førstesiden av VG!!

Det er sannsynlig at du har rett; at disse truslene er et rop om hjelp. Men du kan _uansett_ ikke risikere deg selv for å hjelpe han! (eks)Mannen din er så mentalt ustabil at du kan ikke hjelpe han. Om han skal motta hjelp, må det bli av proffesjonelle. Punktum.

Hva er du redd for at han finner på? (altså før du gikk tilbake til ham). Vil han ta sitt liv, så la ham gjøre det. Med det mener jeg selvfølgelig ikke at det er ønskelig, men du kan ikke stoppe ham på de premisser han legger grunnlag for. Det er helt umulig. Hans liv er hans ansvar. Ikke ditt.

Var du derimot redd for at han skulle komme etter dere, og skade deg og/eller barna, må du kontakte politiet så de får dere i sikkerhet, før de tar seg av ham. Uansett hva disse truslene gikk ut på, er de ulovlige, og må rapporteres til politiet. Det er viktig at du gjør det, for politiet trenger også å følge utviklingen hans, for å vurdere tiltak. (mulig han vil fortsette i lang tid).

Det er ikke mindre enn tragisk at slike kvinner og barn (offer for voldelige menn), skal måtte finne ut av slikt på egenhånd! I morgen er det mandag. En ny start. Tropp opp på politistasjonen og fortell dem hvor ille det er. Du trenger hjelp! Legg ansvaret i demmes hender, i stedenfor i dine. Forlang skikkelig hjelp. Gå så videre til barneværnkontoret. Fortell dem om situasjonen, og si at om eksmannen din skal ha samvær med barna, må det skje under tilsyn. Har de ikke ressurser til tilsynsordninger, gjør det da klart for dem at da må _de_ fortelle ham at samvær må utsettes til han er helt stabil. Eller til de har ordnet med tilsynsordning. Du kan faktisk miste omsorgen din for barna dine om du ikke aktivt tar tak i dette. Slik er det altså, selv om det i utgangspunktet er _han_ som er problemet.

Beklager at dette kanskje ble litt krasst, men jeg blir dypt fortvilet, og ønsker at du ser realitetene bedre. Jeg vet veldig godt at det ikke er lett å se når man står midt i en slik situasjon, men du bør høre på rådene du får. Alle her vil deg bare vel, vi bryr oss om deg. Håper inderlig du får den hjelpen du trenger. Og jeg håper - for din og barnas del, at eksmannen din etterhvert godtar at _han_ har ødlagt familiesamholdet. Det er bare han som kan normalisere det igjen, slik at han ihvertfall kan ha samvær uten å skape enda flere problemer.

Masse lykke til, og klem fra

Hei, og tusen takk for et godt og utfyllende svar. Jeg merker jeg blir irritert på meg selv, for at det går an å bli så dum.. For ja, det er nok det som skjer, tenker jeg. Jeg er alt for "dumsnill". Jeg lar meg lure/utnytte.

I alle svar jeg har fått ligger det et klart: la han få ta ansvar for seg selv/sine handlinger. Jepp. Jeg trenger å våkne enda mer. Kansje var det ikke så dumt å skrive dette innlegget likevel. Jeg må være enda mer hard. Nå vet jeg iallefall hva jeg skal gjøre, for dette går ikke lenger.

Tusen takk for hjelpen, nok en gang. Det betyr utrolig mye for meg. Klem fra

[Gjest Jente31]

Tror du er for snill jeg

Du må øve deg på å sette grenser...lykke til da jente31

Tror jeg må bli litt tøffere ja! :-)