Hvordan takle at noen "klikker" ?

[Gjest Jente31]

Uff da! Jeg forstår godt det kaoset du nå kommer inn i.

Jeg tror alle innleggene her gir deg gode råd.

Det beste tror jeg er at du holder avstand nå, nettopp fordi du selv ikke tåler dette.

Du må huske på det at det er ikke snakk om skyld eller at du skylder han noe eller at det er din skyld at du nå endelig tar ansvar.

Det du gjør nå er jo endelig å gjøre det du kanskje skulle gjort for lengst!

Du trenger avstand!

Jeg er ikke sikker på det der med familieterapi er noen god løsning heller. Hvis familieterapeuten ikke forstår ordentlig hva som skjer her kan det bli en masse rot.

Noen mennesker og du vet jeg snakker av erfaring. Noen mennesker må man bare holde på en armlengs avtand.

Jeg merket at jeg ble litt irritert på terapeuten din som sier til deg at du ikke må skvise han ut. Jeg syns det høres ut som o han skviser seg selv ut.

Ikke prøv for hardt. den dagen han viser deg at han kan så vet jeg at du ikke er den som vil hindre samvær. Inntil videre så må han klare dette selv!

Ja det ble ikke akkurat noe bedre etter at vi var hos terapeuten. Jeg ble mer usikker egentlig, for de ga tydelig uttrykk for at det er han det er mest synd på nå. Ikke at det gjør noe for meg sånn sett, men for meg virker det som han nå "utnytter" dette. Han gir seg selv lov til å reagere, hvis du forstår hva jeg mener. Det er kansje urimelig av meg å påstå noe sånt, for jeg vet jo ikke. Men det er det inntrykket jeg får iallefall. Nå har vi imidlertid bare vært der en gang, så det er klart mye som ikke har kommet frem heller, enda.

Merker at jeg blir irritert på meg selv også. Jeg må ha vært veldig svak i øyeblikket. Jeg skal iallefall ikke la det gjenta seg. Om det blir noen neste gang, vet jeg hva jeg skal gjøre.

Den skyldfølelsen du prater om.. Det er nettopp den jeg føler ift han. Men jeg skal snakke med noen om dette, for dette går ikke lenger! Takk for et godt svar igjen, til deg også:-)

[Gjest Rrose]

Fam. hans bor flere timer unna. Ikke vil han involvere de heller. Han slipper absolutt ingen innpå seg. Han er taus som graven. Dessuten skal alt liksom være så flott utad..

Jeg prøver å skrive litt igjen. NHD legger seg over innlegget og jeg ser ikke hva jeg skriver når bokstavene forsvinner bak han. Hehe..jeg blir litt irritert på disse nye sidene. Men nok om det.

Jeg syns ikke det høres ut som en god løsning å gå i familieterapi rett etter bruddet. Jeg syns det høres ut som om du trenger avstand. Jeg aner ikke hva slags tilnærming en familieterapeut har...men om de liksom er innstilt på at "alle erlike gode og begge må gi og ta" mentaliteten så tror jeg det kan bli kaos for deg.

Noen mennesker skal man holde avstand til. Noen ganger skal man holde avstand bare en periode. Om han har psykopatiske trekk noe jeg vt at du mistenker han for så bør du holde avstand hele livet til han.

Du snakker om at du er heller ikke perfekt. Dette handler ikke om å være perfekt og å være "ren". Han trykker på knapper i deg som går på skyld. Du skylder han ingenting. Du gjør faktisk det du burde ha gjort kanskje for lenge siden. Du vil ikke få han med på din virkelighetsforståelse her.

DU ER HVA DU GJØR: Prøv å tenk den setningen og legg merke til hva han gjør! Den setningen har hjulpet meg en masse i forhold til min eks.

Du sliter med noen problemer du også som du etterhvert skal klare å nøste opp i. Du har mer en nok med deg selv og barna.

Fortid er fortid. Ikke la han trykke på knappene om skyld.

Ikke argumenter om skyld ovenfor han heller. er han utspekulert og manipulerende så vil han klare å utligne skyldspørsmålet og du befinner deg VIPS inne i ett kaos igjen.

Fortid er fortid...endelig gjør du det som er det rette for barna. Du er mamman deres og du er den eneste i denne sammenhengen som kan gjøre noe med det.

Sender deg masse støtteklemmer Jente31. Jeg mener på det sterkeste at du bør ha avstand og ikke lenger ta ansvar for han.

Den terapeuten som sier at du ikke må skvise han ut....legger ett ansvar på deg som er helt urimelig. Det er ikke DU som skviser han ut. Ditt ansvar er å beskytte barna uansett hva velmenende terapeuter sier. Slik du snakker og slik jeg kjenner deg ved all den kommunikasjonen vi har hatt. Du er ikke typen til å skvise ut. Men du skal skvise han ut om han ikke klarer å ta sitt voksne ansvar.

Varm klem til deg Jente 31. Jeg tror jeg vet nøyaktig hvordan du har det. Hold Fokus!!!.-)

[Gjest Rrose]

Ja det ble ikke akkurat noe bedre etter at vi var hos terapeuten. Jeg ble mer usikker egentlig, for de ga tydelig uttrykk for at det er han det er mest synd på nå. Ikke at det gjør noe for meg sånn sett, men for meg virker det som han nå "utnytter" dette. Han gir seg selv lov til å reagere, hvis du forstår hva jeg mener. Det er kansje urimelig av meg å påstå noe sånt, for jeg vet jo ikke. Men det er det inntrykket jeg får iallefall. Nå har vi imidlertid bare vært der en gang, så det er klart mye som ikke har kommet frem heller, enda.

Merker at jeg blir irritert på meg selv også. Jeg må ha vært veldig svak i øyeblikket. Jeg skal iallefall ikke la det gjenta seg. Om det blir noen neste gang, vet jeg hva jeg skal gjøre.

Den skyldfølelsen du prater om.. Det er nettopp den jeg føler ift han. Men jeg skal snakke med noen om dette, for dette går ikke lenger! Takk for et godt svar igjen, til deg også:-)

Hva vet egentlig disse terapeutene om deres forhold? Vet de at han har slått datteren din? Vet de at han har slått deg? Vet de egentlig noe som helst?

Tema hvem det er synd på er jo helt irrelevant!

Hva er formålet for terapien? Har dere en målsetning?

[Gjest Jente31]

Hva vet egentlig disse terapeutene om deres forhold? Vet de at han har slått datteren din? Vet de at han har slått deg? Vet de egentlig noe som helst?

Tema hvem det er synd på er jo helt irrelevant!

Hva er formålet for terapien? Har dere en målsetning?

Hei igjen. Fam.terapeuten sa at hun ikke ville "spleise" oss, siden jeg har valgt å flytte ut. Målet med terapien, er samarbeidet om barna. Det at vi midt oppi dette er foreldre, begge to. Ikke bare jeg, men han også.

Ja, hun vet alt.

[Gjest Rrose]

Hei igjen. Fam.terapeuten sa at hun ikke ville "spleise" oss, siden jeg har valgt å flytte ut. Målet med terapien, er samarbeidet om barna. Det at vi midt oppi dette er foreldre, begge to. Ikke bare jeg, men han også.

Ja, hun vet alt.

Jeg får litt grøss jeg. Men jeg vet ikke hva som er blitt sagt da. Men du må være tydlig også i terapien på hva som er ditt ansvar her.

Det er slett ikke sikkert at alle foreldre skal samarbeide så tett om barna heller.

I mitt tillfelle så skal man ikke det iallefall.

Er foreldrene svært uenige så kan det beste være å ikke blande seg i hva den andre gjør...så lenge det ikke er så grovt at du ikke kan overse det ...som grov kjeftig og vold.

Du kan jo også uttrykke hva som er ditt problem med måten din eks tar vare på barna på. Det kan være at dere kan få en eller annen sakskyndig til å observere.

[Gjest Jente31]

Jeg får litt grøss jeg. Men jeg vet ikke hva som er blitt sagt da. Men du må være tydlig også i terapien på hva som er ditt ansvar her.

Det er slett ikke sikkert at alle foreldre skal samarbeide så tett om barna heller.

I mitt tillfelle så skal man ikke det iallefall.

Er foreldrene svært uenige så kan det beste være å ikke blande seg i hva den andre gjør...så lenge det ikke er så grovt at du ikke kan overse det ...som grov kjeftig og vold.

Du kan jo også uttrykke hva som er ditt problem med måten din eks tar vare på barna på. Det kan være at dere kan få en eller annen sakskyndig til å observere.

Takker for alle gode råd. Da jeg snakket med helsesøster første gangen, var hun inne på det der med å få en til å komme hjem til oss å observere. Det fantes ulike tiltak sa hun. Men etter at jeg snakket med henne, flyttet jo jeg ut...

Vel, det som er blitt sagt er absolutt alt. Min bekymring ift barna, og særlig dattern min, jeg fortalte at både jeg og ungene har blitt slått, også på hvilken måte, men jeg sa også at jeg ikke er ute etter å "ta" han på noen måter, sverte han eller noe sånt. Jeg fikk frem min bekymring for barna. Men jeg fikk også frem at jeg slett ikke er feilfri selv.For det er ift de at jeg nå har latt snøballen begynne å rulle. Jeg forsøker å gjøre det som er best for de.

Vi fikk ikke snakket så veldig mye med fam.terapeuten. Det var mest bare for å få en oversikt, som hun sa. Men vi skal snart tilbake. Om to dager skal han imidlertid opereres, og må ha tilsyn første døgnet, så jeg må da være hos han.. Da vil han bli sykmeldt i to uker, og det gjør ikke akkurat saken bedre ;( Veldig dårlig tidspunkt, altså....

Jeg tenkte egentlig å vente med alt dette til jeg selv kom under terapi, for å bli sterkere osv, men jeg klarte ikke lenger å se på det. Jeg var bare nødt til å ta affære der og da. Og det har jeg altså nå gjort. Jeg er ikke redd for å si noe lenger, og eksen vet også hva som er blitt sagt; både til lege og helsesøster. Jeg har ikke lagt skjul på noe. Han har ikke stilt seg på bakbeina hva dette angår. Sånn sett er han i møtekommende. Det er derfor jeg føler at han roper om hjelp, også. Men den begynner jo idag, når han skal til legen. Legen vet også endel fra før, vi har samme lege. Jeg er veldig spent på om det er mulig for han å forandre seg. Men det vil jo bare tiden vise.

En ting er iallefall helt klart, etter at jeg postet dette innlegget, er jeg blitt enda sterkere og våknet opp enda mer. Du og de andre får opp øya mine, og jeg føler jeg stadig går fremover. Jeg har klart mye, så jeg er litt stolt av meg selv også, hehe.. Så dol har hjulpet meg betydelig mye.

[Gjest Rrose]

Takker for alle gode råd. Da jeg snakket med helsesøster første gangen, var hun inne på det der med å få en til å komme hjem til oss å observere. Det fantes ulike tiltak sa hun. Men etter at jeg snakket med henne, flyttet jo jeg ut...

Vel, det som er blitt sagt er absolutt alt. Min bekymring ift barna, og særlig dattern min, jeg fortalte at både jeg og ungene har blitt slått, også på hvilken måte, men jeg sa også at jeg ikke er ute etter å "ta" han på noen måter, sverte han eller noe sånt. Jeg fikk frem min bekymring for barna. Men jeg fikk også frem at jeg slett ikke er feilfri selv.For det er ift de at jeg nå har latt snøballen begynne å rulle. Jeg forsøker å gjøre det som er best for de.

Vi fikk ikke snakket så veldig mye med fam.terapeuten. Det var mest bare for å få en oversikt, som hun sa. Men vi skal snart tilbake. Om to dager skal han imidlertid opereres, og må ha tilsyn første døgnet, så jeg må da være hos han.. Da vil han bli sykmeldt i to uker, og det gjør ikke akkurat saken bedre ;( Veldig dårlig tidspunkt, altså....

Jeg tenkte egentlig å vente med alt dette til jeg selv kom under terapi, for å bli sterkere osv, men jeg klarte ikke lenger å se på det. Jeg var bare nødt til å ta affære der og da. Og det har jeg altså nå gjort. Jeg er ikke redd for å si noe lenger, og eksen vet også hva som er blitt sagt; både til lege og helsesøster. Jeg har ikke lagt skjul på noe. Han har ikke stilt seg på bakbeina hva dette angår. Sånn sett er han i møtekommende. Det er derfor jeg føler at han roper om hjelp, også. Men den begynner jo idag, når han skal til legen. Legen vet også endel fra før, vi har samme lege. Jeg er veldig spent på om det er mulig for han å forandre seg. Men det vil jo bare tiden vise.

En ting er iallefall helt klart, etter at jeg postet dette innlegget, er jeg blitt enda sterkere og våknet opp enda mer. Du og de andre får opp øya mine, og jeg føler jeg stadig går fremover. Jeg har klart mye, så jeg er litt stolt av meg selv også, hehe.. Så dol har hjulpet meg betydelig mye.

Du har all grunn til å være stolt av deg selv!

Det jeg mente med observere er at noen observere din eks sammen med barna og du vil også bli observert. Dette for å få en annens blikk på dette.

Selv om en observasjon aldri vil bli slik det i virkeligheten er så vil en trenet person raskt få ett overblikk likevel.

Ja synd at det er du som må ha tilsyn med han etter operasjon. For du hadde nok trengt å få en avstand her.

Det er tungt for deg å skulle ta ansvar helt alene.

[Gjest Jente31]

Du har all grunn til å være stolt av deg selv!

Det jeg mente med observere er at noen observere din eks sammen med barna og du vil også bli observert. Dette for å få en annens blikk på dette.

Selv om en observasjon aldri vil bli slik det i virkeligheten er så vil en trenet person raskt få ett overblikk likevel.

Ja synd at det er du som må ha tilsyn med han etter operasjon. For du hadde nok trengt å få en avstand her.

Det er tungt for deg å skulle ta ansvar helt alene.

Joda, men faktisk går det bedre enn ventet, iallefall hittil.

[Gjest Rrose]

Joda, men faktisk går det bedre enn ventet, iallefall hittil.

Hva mener du?

[Gjest Jente31]

Hva mener du?

At jeg har taklet det hittil Men dog med god hjelp/gode råd fra deg og flere.

[Gjest Rrose]

At jeg har taklet det hittil Men dog med god hjelp/gode råd fra deg og flere.

hmmm det har du:-)

Føler du deg metta på råd nå?

Jeg tenkte jo ikke på at du ikke takla det.

Jeg tenkte på hvordan dette samarbeidet med din eks bør foregå.

Det er ikke lett å utarbeide hvis du mener han er psyk i familieterapi.

Hvis du tror han er psykopat og han er det...vil det ikke ha noen hensikt heller.

Ja...skrev noen ord i mail til deg...

[Gjest Jente31]

hmmm det har du:-)

Føler du deg metta på råd nå?

Jeg tenkte jo ikke på at du ikke takla det.

Jeg tenkte på hvordan dette samarbeidet med din eks bør foregå.

Det er ikke lett å utarbeide hvis du mener han er psyk i familieterapi.

Hvis du tror han er psykopat og han er det...vil det ikke ha noen hensikt heller.

Ja...skrev noen ord i mail til deg...

Jeg er kjempeglad for alle gode råd. Jeg suger de til meg :-) Det er svært nyttig for meg. Det styrker meg bare enda mer. Jeg klamrer meg fast her jeg!

Har forøvrig vært hos legen, han nå. Jeg aner virkelig ikke, men han imponerer meg stort. Han ville jeg skulle bli med han og snakke for han, men da sa jeg at han får prate selv, og det gjorde han..

Han ble henvist til psykiater, og han fikk ny medisin. Så får vi bare bruke tiden til hjelp. Jeg har sagt til han at jeg er kjempe glad for at han vil ha hjelp, men at dette ikke gir noen garanti for å få oss tilbake.

Sjekker mail nå! Klem..

[Gjest ferri]

Tror nok at det har gått opp for han ja.. Var ikke meningen å skremme deg altså.. huff.. men det går bra her altså. Vi bor ikke under samme tak lenger. Han skal til legen i morgen, og hjelpeapparatet er i gang Så vi får satse på at han får den hjelpen han trenger, han også.

Er nok mye frustrasjon for ham for tiden kan jeg tenke meg ja, og hender jo at man gjør ting man angrer på når man føler at man mister litt kontrollen over ting. Glad du er litt forsiktig nå