Trenger litt råd (langt)

[drizzle]

Jeg er jente, i midten av tjueåra. Jeg hadde det ganske kjipt på skolen og til dels på fritiden da jeg var liten, med erting/mobbing og en følelse av å ikke bli akseptert. Jeg holdt meg en del for meg selv, eller sammen med de få jeg var trygge på. Situasjonen endret seg til det bedre rundt den tiden jeg begynte på videregående, og lenge har jeg trodd at jeg har kommet over det.

I dag er jeg utadvendt mot dem jeg møter for første gang, og liker å møte nye mennesker for eksempel på fest eller andre steder. Jeg har noen gode venner, og mange bekjente. Men jeg merker nå mer og mer at noe ikke er helt som det skulle vært. Jeg kjenner at jeg har dårlig selvtillit, og jeg har aldri vært i et seriøst forhold, jeg er sjelden forelsket og gir ikke alltid folk den sjansen de fortjener, dvs jeg tror jeg er tilbakeholden fordi jeg ikke tror jeg er like morsom og interessant som andre. Jeg tror rett og slett ikke nok på meg selv, jeg tror ikke at jeg er interessant nok.

De fleste av mine venner er i forhold, og begynner å bli relativt etablerte. Så det hender jeg føler meg ekstra ensom, og har dager hvor jeg ikke ser vitsen i å fortsette tilværelsen på denne måten. Jeg tenker mye på hvorfor situasjonen er som den er, og lurer vel litt på om ikke den dårlige selvtilliten jeg fikk i barne- og ungdomsårene jobber litt mot meg. Jeg har søkt bekreftelse på meg selv gjennom roting med gutter og overfladiske forhold, men kjenner at det ikke er riktig.

Jeg vet at jeg er bra nok, men innerst inne tror jeg vel ikke helt på det, selv etter alle disse årene. Jeg har tenkt en del på om jeg skulle oppsøke en psykolog, og få litt hjelp til å bearbeide saker og ting, i håp om å få det litt bedre. Men jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne. Hele problemstillingen kjennes litt diffus, på en måte. På en måte er jeg utadvendt, på en annen måte ikke.

Hvordan kan en psykolog hjelpe meg? Har dere noen erfaringer?

[Gjest annonymmmm]

Hei. Kjenner meg godt igjen i det du sier. Veldig godt. Fikk masse hjelp av å gå til psykolog, jeg ble på en måte voksen etter det og ble trygg på meg selv. Fant ut at jeg ikke var så annerledes som jeg følte meg innimellom. Hvis du er i midten av 20åra så var jeg noen år eldre, var i en slags panikkmodus fordi jeg var evig singel og usikker Psykologen ga meg nye måter å tenke på og vi snakket litt om det som skjedde i ungdomsårene, det var deiliig men mest om framtiden og hva jeg måtte jobbe med! Det skader ikke å prøve å ta etpar timer, kanskje det løsner den lille delen av deg som du trenger å slippe løs?

Du må uansett fortelle om litt av problemet til legen din for å bli henvist til psykolog ellr bruke en privat psykolog som er dyrt...