frykt for å bli alene

[Gjest frustrert_23]

i løpet av livet mitt har det vært mye flytting,blitt med mamma på flyttelasset rett og slett.nå er jeg 23 år,og har bodd for meg selv siden jeg var 18.mamma og familen bor ikke langt herfra,så trenger jeg hjelp med noe,har jeg hatt noen som stiller opp.men,nå har imidlertig mamma bestemt seg for å flytte igjen,til andre kanten av landet.jeg er lei av å flytte uten mål og mening,og vil gjerne fortsette terapien min her.(fornøyd med terapien).selv om jeg nå er 23 år,føles det skummelt å bli igjen helt alene.har ikke lappen,har dårlig råd(lever på trygd).

jeg prøver å være glad på mammas vegne,men merker jeg selv synes det virker håpløst.selvmordstankene er tilbake,for jeg føler at familien uansett ikke bryr seg fra eller til.lite å tape m.a.o.(frykter det ender der før eller siden,ved neste krise...når jeg er alene)

hvorfor flytte hit i første omgang hvis ingen trives?og jeg vet hvor vanskelig det er å finne gode terapauter.når jeg endelig har vendt meg til stedet,stikker de igjen.

(langt innlegg,men jeg har nettopp våknet etter drømmer som omtrent bare handlet om selvmord,derfor er jeg nok ekstra pessimistisk)

[Gjest Rrose]

Jeg vil bare gi deg et lite trøsteord. Dessuten så kan det jo være at det kan komme noe godt ut av det også? Kan du ikke prøve å se om det går bra? Jeg har ikke lappen, jeg har dårlig råd og tre barn og ingen som hjelper meg i hverdagen...det går..ting tar tid...men det går! Bor du veldig upraktisk til nå? Ofte syns jeg det er slik at når en først kommer inn i en ny situasjon så går det seg også ofte til. Det er frykten en føler før forandringene som er det verste for meg...

Sender deg en klem!