Bare klarer ikke glemme det!

[Gjest violsa]

Altså min voldtektsmann har gått under jorden og de får ikke arrestert han.Jeg har fått beskjed av politi og bistandsadvokat om at bør gå vidrere og blablabla. Og at jeg ble jo trodd og det var så viktig. Jeg tror jeg må kaste opp. Jeg vet veldig godt hva som skjedde og jeg vil jeg skal i fengsel om jeg så må arrestere han selv.

Jeg klarer ikke legge det bak meg , jeg er ikke der at jeg kan bare fokusere videre framover. Jeg vil han skal ta straffen sin og bli utvist som det er.

Jeg ser for meg han fester i london og koser seg og har det helt toppers .Jeg er ikke klar for tilgivelse eller noe sånt. Spessielt fordi han ikke antagelig angrer. Angrer han ville han møtt opp til soning. Dessuten er jeg overbevist om at han er en av de etterlyste for voldtektsforsøkene i oslo. Jeg er ekstremt subjektiv og redd så vet ikke. Men det ligner noe

vet ikke hva jeg skal si. Men jeg er så sint og det å ihvertfall rette sinne mot kvalme prateminister storberget og HAN gjør at ikke alt blir rettet for meg. Og det er kanskje bra. Har ingen anelse hva som er terapeutisk eller ikke , men hevn er undervurdert

[Gjest ferri]

Har ikke no smart og si, så skal holde kjeft, men jeg synes det er tøft av deg og pushe vidre med dette.. Sammtidig så undrer jeg på om hevn kommer til og hjelpe.. men dette aner jeg ingenting om altså, på avstand virker det nytteløst.. Men nært innpå så er det kanskje vidunderlig.

*kaster over bamsemoms posen*

[Gjest violsa]

Har ikke no smart og si, så skal holde kjeft, men jeg synes det er tøft av deg og pushe vidre med dette.. Sammtidig så undrer jeg på om hevn kommer til og hjelpe.. men dette aner jeg ingenting om altså, på avstand virker det nytteløst.. Men nært innpå så er det kanskje vidunderlig.

*kaster over bamsemoms posen*

Jeg vet ikke. Jeg tror at det er viktig å pushe for å få rettferdighet. Men jeg vil ikke bære det korset på ryggen liksom. Altlså at jeg vil ha en annen misjon. Jeg har fått arbeidspraksis nå på et sted som virker ok og jeg prøver å konsentrere meg om andre ting.

Men klart det er mål og misjon og ønske om hevn og få han dømt og utvist.

I tillegg tror jeg han er en av voldtektsmennene i oslso men politiet sier jo ikke noe til meg.

[Deanna]

Har ikke no smart og si, så skal holde kjeft, men jeg synes det er tøft av deg og pushe vidre med dette.. Sammtidig så undrer jeg på om hevn kommer til og hjelpe.. men dette aner jeg ingenting om altså, på avstand virker det nytteløst.. Men nært innpå så er det kanskje vidunderlig.

*kaster over bamsemoms posen*

elller jeg tror ikke hevn vil funke. Men det at man går gjenom en jævlig prosess i 2 år og HAN stikker seg unna straffen.

Du kan kalle det hevn. Men hvis typen din slo deg og du ble glad han havnet i fengsel. Ville det være negativt+

[Gjest ferri]

Jeg vet ikke. Jeg tror at det er viktig å pushe for å få rettferdighet. Men jeg vil ikke bære det korset på ryggen liksom. Altlså at jeg vil ha en annen misjon. Jeg har fått arbeidspraksis nå på et sted som virker ok og jeg prøver å konsentrere meg om andre ting.

Men klart det er mål og misjon og ønske om hevn og få han dømt og utvist.

I tillegg tror jeg han er en av voldtektsmennene i oslso men politiet sier jo ikke noe til meg.

Jeg sa det vel litt klønete. Jeg mente at jeg synes det var tøft av deg pushe vidre med dette netopp fordi det er mye jobb og påkjenning med det, nå som det skjer så mye annet og du helst bare ville vært ferdig med dette i går!

Forståelig om du ikke orker mere !!

Jeg skrev litt nå om hva jeg tenkte med det jeg skrev om hevn for og oppklare hva jeg mente litt. Men får bare la det ligge, jeg er ikke kvalifisert i det heletatt, og bare redd for og gjøre vondt verre..

[Gjest ferri]

elller jeg tror ikke hevn vil funke. Men det at man går gjenom en jævlig prosess i 2 år og HAN stikker seg unna straffen.

Du kan kalle det hevn. Men hvis typen din slo deg og du ble glad han havnet i fengsel. Ville det være negativt+

Best om jeg ikke skriver om hevn og rettferdighet her. Jeg ser det fra så mange vinkler, hva som skjer etterpå spessielt kanskje. Og det blir bare for det meste undring, så får håpe Psykologen har et riktig svar, for jeg lager bare flere spørsmål, og det er vel ikke særlig produktivt

[Gjest liten løve]

Min erfaring er at det er vanskeli å tilgi og umulig å glemme overgrep Jeg har ikke klart noe av delene. Jeg kan skjønneat det må føles helt for jævlig at personen på en måte har "sluppet unna" ved å rømme, men ingen kan skjule seg for alltid og når ham da blir tatt blir straffen desto strengere.

I tiden etter overgrepene tok de enormt stor plass i meg og jeg ble veldig dårlig psykisk. Etter som årene har gått har overgrepene tatt mindre plass og i dag tenker jeg nsten aldri på de og når tankene streifer de eller når jeg er nødt til å fortelle at jeg har vært utsatt for overgrep så gjør det ikke vondt.

Vet ikke om dette var så relevant men håper det. En liten anbefaling til deg er å ikke med vilje hente frem minner i forbindelse med overgrepene, men selvsagt blir du jo tvunget til å forholde deg til de når de dukker opp av seg selv.

Lykke til! Du virker forresten mer "samlet" enn på lenge i tråden.

[Gjest Rrose]

Jeg vet ikke. Jeg tror at det er viktig å pushe for å få rettferdighet. Men jeg vil ikke bære det korset på ryggen liksom. Altlså at jeg vil ha en annen misjon. Jeg har fått arbeidspraksis nå på et sted som virker ok og jeg prøver å konsentrere meg om andre ting.

Men klart det er mål og misjon og ønske om hevn og få han dømt og utvist.

I tillegg tror jeg han er en av voldtektsmennene i oslso men politiet sier jo ikke noe til meg.

Kanskje er den sånn at om han måtte sone og fikk straffen så får du noe av din verdighet tilbake...da er det du som er i kontroll...og det som skjer er bare rettferdig. Hevn eller ikke hevn...noen konsekvenser bør det ha. Jeg tror du har rett i at det kan være viktig for deg at han blir konfrontert skikkelig for sine handlinger.

Har virkelig politiet gitt opp? Det syns jeg er for dårlig! Og feil melding å gi deg.

[Gjest violsa]

Min erfaring er at det er vanskeli å tilgi og umulig å glemme overgrep Jeg har ikke klart noe av delene. Jeg kan skjønneat det må føles helt for jævlig at personen på en måte har "sluppet unna" ved å rømme, men ingen kan skjule seg for alltid og når ham da blir tatt blir straffen desto strengere.

I tiden etter overgrepene tok de enormt stor plass i meg og jeg ble veldig dårlig psykisk. Etter som årene har gått har overgrepene tatt mindre plass og i dag tenker jeg nsten aldri på de og når tankene streifer de eller når jeg er nødt til å fortelle at jeg har vært utsatt for overgrep så gjør det ikke vondt.

Vet ikke om dette var så relevant men håper det. En liten anbefaling til deg er å ikke med vilje hente frem minner i forbindelse med overgrepene, men selvsagt blir du jo tvunget til å forholde deg til de når de dukker opp av seg selv.

Lykke til! Du virker forresten mer "samlet" enn på lenge i tråden.

Jeg blir jo tvunget til å forholde meg til det hele tiden bare ved å feks lese aviser og se på nyheter.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har forståelse for ditt sinne og din fortvilelse.

Det er en hån mot ofrene når slik skjer.