Sosial angst

[Gjest Døgnflua]

Jeg er en jente på 22 år som har hatt sosial angst i flere år. Det ble verre og verre for hvert år siden jeg begynte på ungdomskolen. Har ikke blitt mobbet på skolen men har hatt en veldig negativ og kald mor og vi har krangla mye. Jeg har også en eldre bror som er rusmisbruker, og han begynte med stoff fra han var 15 år. Han flyttet og jeg ble boende hos mamma. Jeg flyttet inn på en kortidsinstitusjon da jeg var ca.17. Har vært i gruppe terapi i ca.halvt år nå men føler ikke det hjelper stort. Nå skal jeg prøve en medisin som kan hjelpe mot at jeg grubler mye. Men jeg tror heller ikke det vil virke noe særlig. Jeg sliter også med overvekt og dårlig søvn. Problemet mitt er at jeg forteller ikke alt til psykologen min. Jeg er vant med mye kritikk og negative kommentarer så jeg stoler ikke på andre. Jeg føler meg også utmattet og får aldri gjort noe husarbeid o.l hjemme. Har ikke noe overskudd. Jeg bor for meg selv i dag men klarer egentlig ikke å ta vare på meg selv og nå er jeg for gammel til å bo i fosterhjem. Kan heller ikke bo hos moren eller familien min, de har nok med sitt. Og det ville blitt mye krangling igjen. Jeg jobber ikke og tør ikke søke på jobber. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer. Har egentlig lyst til å bare gi opp. Håper du har noen råd til hva jeg kan gjøre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det beste du kan gjøre er å fortelle hele sannheten til psykologen. Uten det kan han/hun ikke hjelpe deg.

I tillegg vil medisnen kunne hjelpe deg.

Hva med en støttekontakt for å få i gang aktivitet?