Hvordan klare å fortelle det?

[Gjest vil være anonym akkurat nå]

Har slitt lenge med dep. I flere år for å være ærlig. Har flere selvmordsforsøk bak meg, og vil ikke oppleve det igjen. Har vært fin ganske lenge nå. Men nå kjenner jeg at tankene kommer smygenes. og jeg klarer simpelthen ikke å slutte å gråte. Vil så gjerne fortelle psykologen min hvordan jeg egentlig har hatt det den siste tiden, åpne meg og være ærlig om hvor tankene mine går. Men jeg klarer det simpelthen ikke. Hvorfor klarer jeg ikke å fortelle det? Og hvordan skal jeg klare å finne styrke til å si det som gjør så vondt? Vet det er kjempe tåpelig osv. Men skulle virkelig ønske et mirakel, en knapp en kunne trykke på så ble alt fint. Istede for medikamenter som bare gjør meg likegyldig og dårlig. Skulle ønske noen kunne stryke bort minnene og tankene. Vet så altfor godt at skal jeg klare å komme meg opp igjenn så må jeg klatre opp selv. Men man må jo få lov til å ønske at noen bare kunne dra meg opp. Men det jeg virkelig trenger hjelp til er hvordan jeg skal klare å si det som ligger i meg. Alle de ordene som blir sittene igjen, eller erstattet med andre ord. Bare for at de vil holdes hemmelig.

[Gjest Serjozha]

Kanskje du kunne forsøke med å skrive det ned i første omgang?

Sånn for deg selv.

Kan ofte være en bra trening det.

[Gjest D*lilith]

Forstår deg godt,det er ikke en dans på roser dette livet...men det er jo ikke meningen heller..

Håper du kommer på bedre tanker

Varme tanker fra meg.

[Gjest siiv]

Synes at det du forklarte her, var et kjempeflott utgangspunkt å fortelle psykologen. Start med å fortelle at du synes det er vanskelig å fortelle alt, og jobb deretter. Ting man sliter med, er hardt å fortelle til andre: Det kan være angst, at man skammer seg osv.. For å kunne komme et sted må man starte et sted.. Jeg vet hvordan det er og føler med deg, men for å få hjelp til det vanskeligste i livet ditt, må noen hjelpe deg