er gruppeterapi ment å være jævlig?

[Gjest måtte bare få det ut]

Jeg har begynt i gruppeterapi. Det er fjerde uka mi nå. Jeg trodde jeg hadde nogenlunde kontroll på livet mitt før jeg begynte men nå har det gått rett vest.

Det er rett og slett bare jævlig. Jeg er så usikker og har fått stor angst. Jeg er usikker på de andre i gruppa, hva de tenker om meg etc.

De sier at det er normalt å få økt angst av gruppeterapi pga det man jobber med.

Jeg er så fortvilet nå, noen ganger er jeg så fortvilet at jeg får dødstanker av det. Jeg føler meg mislykket og dum og at jeg ikke er verdt noe.

Er jeg alene om å føle det sånn i gruppeterapi?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det er ikke ment at det skal være jævlig.

Men uansett terapi må en pirke bort i noen såre punkt for å komme videre. Kun forsiktig stryking med hårene fører ikke til noe.

[Gjest melmøll]

Hei du :-)

Du er _ikke_ alene om å føle det sånn. Hva slags gruppe er det du går i da? Jeg går angstgruppe, og det er skummelt! Det er merkelig å sitte sammen med fremmede og snakke om så personlige og ubehagelige ting. Men jeg er veldig glad for å ha kommet i den gruppa jeg er i da, jeg synes de andre er veldig hyggelige. Jeg tror det er kjempeviktig at man kommer sammen med noen man kan føle seg forholdsvis trygg på. Og så er gruppelederene viktige, at de får deg til å føle deg velkommen og inkludert i gruppa.

Men innholdet i terapien må det være jævlig? Hvis det er angst det er snakk om så brukes det jo eksponeringsterapi, og det er klart det er jævlig å utsette seg for angstfremkallende situasjoner. Men det må vel til da.....?

[Gjest måtte bare få det ut]

Hei du :-)

Du er _ikke_ alene om å føle det sånn. Hva slags gruppe er det du går i da? Jeg går angstgruppe, og det er skummelt! Det er merkelig å sitte sammen med fremmede og snakke om så personlige og ubehagelige ting. Men jeg er veldig glad for å ha kommet i den gruppa jeg er i da, jeg synes de andre er veldig hyggelige. Jeg tror det er kjempeviktig at man kommer sammen med noen man kan føle seg forholdsvis trygg på. Og så er gruppelederene viktige, at de får deg til å føle deg velkommen og inkludert i gruppa.

Men innholdet i terapien må det være jævlig? Hvis det er angst det er snakk om så brukes det jo eksponeringsterapi, og det er klart det er jævlig å utsette seg for angstfremkallende situasjoner. Men det må vel til da.....?

ja det sies jo at "ondt skal ondt fordrive". Jeg føler meg ikke så trygg i gruppa heller , jeg synes mange av dem er så forskjellige fra meg selv i hva de tenker og føler. Og det er forvirrende.

Jeg går i gruppe tre ganger i uka, i et 17 ukers opplegg.

[Gjest melmøll]

ja det sies jo at "ondt skal ondt fordrive". Jeg føler meg ikke så trygg i gruppa heller , jeg synes mange av dem er så forskjellige fra meg selv i hva de tenker og føler. Og det er forvirrende.

Jeg går i gruppe tre ganger i uka, i et 17 ukers opplegg.

Jeg føler meg også veldig annerledes enn de andre. Føler at de andre har noe felles som jeg er utenfor. Men det er slik jeg alltid føler det sammen med en gruppe mennesker. Går du i gruppe tre ganger i uka?? Det høres da fryktelig slitsomt ut! Jeg forstår at det er vanskelig men hvis du kan få det til kanskje det kunne hjelpe å fortelle noen av disse følelsene i gruppa? Evt snakke med din kontaktperson? Holdt ut!

*klem*

[Gjest D*lilith]

Ja,det er ment for å være jævlig....neida

Men ingen terapi er enkel har jeg funnet ut....