Diagonose

[Gjest Nozinan]

Hei jeg lurer på om diagonoser enn har fått vil bestandig bestå i systemet. Jeg har hatt en alvorlig diagonose som er helt feil og jeg har fått fortalt at jeg ikke har denne lenger av min lege (psykiater). Det jeg opplever er at jeg møter denne diagonosen i forskjellige sammenhenger senere ved lege/sykehus besøk. Det som gjør meg så trist er at de snakker til meg som en vanlig person og tar meg på alvor helt til de leser om min psyke for lenge siden da opplever jeg at de forandre seg og ikke tar meg på alvor, blir som luft og blir ikke tatt seriøst. Hører ofte de sier "sikkert bare psykisk" jeg må skikkelig banke i bordet for å bli hørt etter dette. Pga min tidligere diagonose og feiltolking så har jeg havnet i psykoseregisteret, hvordan kan jeg komme meg ut av dette påførte uføre? det hindrer meg i å komme meg vidre når jeg hele tiden må forsvare ting jeg er blitt påført og forklare at dette stemmer ikke sannheten er sånn..... likevell kommer jeg til kort når jeg står i disse registrene. Jeg er i dag helt medisinfri og er kvitt alle symptomer også de såkalte kroniske. Må jeg oppsøke psykiatrien og be de gi meg vandelsattest med stempel at jeg er frisk og oppegående eller går det ann å blanke ut arkene så ikke andre i helsevesenet kan se det. Takknemlig for svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er dessverre et problem at pasienter med psykiatrisk diagnose for ofte blir møtt på denne måten.

Kan du få en psykiater til å oppdatere journalen med situasjonen slik den er i dag?

Psykoseregisteret ble nedlagt og makulert for mange år siden.

[Gjest Nozinan]

Det er dessverre et problem at pasienter med psykiatrisk diagnose for ofte blir møtt på denne måten.

Kan du få en psykiater til å oppdatere journalen med situasjonen slik den er i dag?

Psykoseregisteret ble nedlagt og makulert for mange år siden.

Ja det er gjort men likevell står det det og det er desverre slik at det som engang er skrevet blir lest og desverre er det mange som ikke velger å se på situasjonen slik den er, det er desverre noe med å ta kritikk i helsevesenet som er vanskelig. Det å godta at fagpersoner kan ta feil med store konsekvenser er det vi pasienter som må slite med i årevis. Tror desverre ikke at mange av de som har tilgang til mine opplysninger velger å se på at jeg er frisk men velger å tolke ut i fra sin egen uforstand. Mao de velger å lese det som er best for dem for å unngå ubehagligheter. Heldigvis har jeg en ballast og egenhet som gjør at jeg ikke finner meg i dette og får en unskyldning men likevell så er det en påkjenning å hele tiden måtte forsvare meg. Mitt håp for hele helsevesenet og befolkningen er at det er av selvkritikk og åpenhet at man kan ta lærdom og da må en begynne med seg selv. Det er lov å forandre mening og stå for det. Når du ser på en diamant som vi mennesker er så er kunsten å kunne høre hva den andre ser, først når vi ser den fra alle sider greier vi å forstå hvor vakker den er. Jeg velger å begynne med meg selv for det er kun meg selv jeg kan starte en prosess i og håpe at det gir ringvirkninger til de rundt meg.