verre enn før...

[vanilje]

har hatt noen tøffe timer nå, faren min, ja, han som er død, kom å ville ha sitt, men ikke "det vanlige", han ville hviske ting i øret på meg, han ville slikke meg på halsen, selv om han hadde meg på magen. han ba meg spre beina for han og jeg gjorde det. han holdt på lenge, tror jeg, jeg ble litt borte.

jeg prøver å kjempe i mot til å begynne med, tårer, skjelvinger, ber han om å slutte, men så resignerer jeg, letteste utvei der og da.

han drar igjen som oftest når han er ferdig, men av og til blir han sittende å stryke meg over håret og jeg blir liggende helt stille, tør ikke annet

jeg er sliten jeg nå

[Gjest prust]

Leste i formiddag hva du skrev i går natt - håpet at noen av de som pleier å være på forumet ville svare deg. Dette vet jeg så lite om, og vet ikke hva jeg skal skrive til deg, vanilje!

Forstår jeg deg rett at du er blitt misbrukt av din far, at han nå er død, men at du på en måte kjenner at han er der likevel og misbruker deg?

Du skrev at du går til en behandler. Håper virkelig du får hjelp der! Går det an å prøve å sette et stort kryss over din far og viske ham bort fra din hverdag? Han skal ikke lenger være en del av livet ditt!

Håper denne natta blir bedre! God natt :-)

*klem*

[vanilje]

Leste i formiddag hva du skrev i går natt - håpet at noen av de som pleier å være på forumet ville svare deg. Dette vet jeg så lite om, og vet ikke hva jeg skal skrive til deg, vanilje!

Forstår jeg deg rett at du er blitt misbrukt av din far, at han nå er død, men at du på en måte kjenner at han er der likevel og misbruker deg?

Du skrev at du går til en behandler. Håper virkelig du får hjelp der! Går det an å prøve å sette et stort kryss over din far og viske ham bort fra din hverdag? Han skal ikke lenger være en del av livet ditt!

Håper denne natta blir bedre! God natt :-)

*klem*

prust. "Forstår jeg deg rett at du er blitt misbrukt av din far, at han nå er død, men at du på en måte kjenner at han er der likevel og misbruker deg?"

Ja, det er rett. Og det er så virkelig at det er som at alt skjer enda en gang. Den logiske biten av meg har ingenting den skulle ha sagt, for jeg _vet_ jo at han er død og at det ikke er mulig at han er i soverommet mitt nå. Men jeg blir helt satt ut hver gang. Og ja, jeg får hjelp, men dessverre tar disse tingene tid.

Men nå er det heldigvis sjeldnere mellom hver gang jeg har sånne netter.

[Gjest skal]

Får lyst å drive litt gravskjending jeg, og det er heller ikke den logiske biten som vil. Blir så forbanna og samtidig så uendelig glad, for ser at selvom det er værre, så er du på vei bort fra dette, bort fra det svinet! Og det er så godt å se selvom det er jævlig når sånne netter slår til!

[vanilje]

Får lyst å drive litt gravskjending jeg, og det er heller ikke den logiske biten som vil. Blir så forbanna og samtidig så uendelig glad, for ser at selvom det er værre, så er du på vei bort fra dette, bort fra det svinet! Og det er så godt å se selvom det er jævlig når sånne netter slår til!

Hvordan da på vei bort?

*liten og sliten nå, trenger forklaring*

[Gjest lillee_my88]

prust. "Forstår jeg deg rett at du er blitt misbrukt av din far, at han nå er død, men at du på en måte kjenner at han er der likevel og misbruker deg?"

Ja, det er rett. Og det er så virkelig at det er som at alt skjer enda en gang. Den logiske biten av meg har ingenting den skulle ha sagt, for jeg _vet_ jo at han er død og at det ikke er mulig at han er i soverommet mitt nå. Men jeg blir helt satt ut hver gang. Og ja, jeg får hjelp, men dessverre tar disse tingene tid.

Men nå er det heldigvis sjeldnere mellom hver gang jeg har sånne netter.

det kan neppe sammenlignes, men jeg tror kanskje dette kan hjelpe deg og: selv ble jeg psykisk mishandlet av mor, kjefting skriking si tåpelig ting(kalte meg aldri stygge ting, bare "om du var så smart du sier ville du aldri valgt den skolen..". Siden hun alltid har vært, og ikke har endret seg, høylutt og skrikende og farer opp for alt, så klarer ikke jeg å bli sint, vil ikke være like sint og stygg som henne.. og det har ført til at jeg har holdt sinne mitt inne i alle år, noe jeg sliter for nå...

har etterhvert måtte slippe ut litt sinne, får av og til slike kvelder/netter når jeg er alene, mange vonde tanker, minner, som jeg hører henne.. har begynt og be henne dra seg til helvete vekk! slutte og ødelegge livet mitt! hvorfor gjorde hun slik mot meg i det hele tatt! men kan aldri si det så hun hører, ikke ennå, mormor lever...hun har opplevd nok krangling ellers i familien vår..

prøv å samle mot til deg en god dag, lær deg å bli sint! han fortjener at du blir sint på ham! du fortjener IKKE at han rører deg mer! du har ikke fortjent det før engang! slå etter ham, skrik, jag ham vekk! tror det er eneste måten du kan få ham ut, det kroppen din vil er at du ikke skal gi opp, og med å be han dra seg vekk så gir du ikke opp... ødelegg noe! et gammel glass eller noe, bare kast noe etter ham.. tillatt deg å slippe ut sinne..

[vanilje]

det kan neppe sammenlignes, men jeg tror kanskje dette kan hjelpe deg og: selv ble jeg psykisk mishandlet av mor, kjefting skriking si tåpelig ting(kalte meg aldri stygge ting, bare "om du var så smart du sier ville du aldri valgt den skolen..". Siden hun alltid har vært, og ikke har endret seg, høylutt og skrikende og farer opp for alt, så klarer ikke jeg å bli sint, vil ikke være like sint og stygg som henne.. og det har ført til at jeg har holdt sinne mitt inne i alle år, noe jeg sliter for nå...

har etterhvert måtte slippe ut litt sinne, får av og til slike kvelder/netter når jeg er alene, mange vonde tanker, minner, som jeg hører henne.. har begynt og be henne dra seg til helvete vekk! slutte og ødelegge livet mitt! hvorfor gjorde hun slik mot meg i det hele tatt! men kan aldri si det så hun hører, ikke ennå, mormor lever...hun har opplevd nok krangling ellers i familien vår..

prøv å samle mot til deg en god dag, lær deg å bli sint! han fortjener at du blir sint på ham! du fortjener IKKE at han rører deg mer! du har ikke fortjent det før engang! slå etter ham, skrik, jag ham vekk! tror det er eneste måten du kan få ham ut, det kroppen din vil er at du ikke skal gi opp, og med å be han dra seg vekk så gir du ikke opp... ødelegg noe! et gammel glass eller noe, bare kast noe etter ham.. tillatt deg å slippe ut sinne..

Er kanskje på et sted litt sånn innimellom det du skriver? At jeg ikke helt ennå tør å bli sint, at jeg ikke helt vet hele tiden hvem sin feil alt er. Så kroppen gjør det den gjorde den gangen, resignerer.

Men er på vei, håper jeg

[Gjest skal]

Hvordan da på vei bort?

*liten og sliten nå, trenger forklaring*

Hm, er en annen tone hos deg bare, selvom det forsatt setter deg ut, så er du anderledes. Og du sier det selv, det er ikke like ofte som før.

(og den meitmarkideen skal jeg ta med meg..)

Stolt av deg!!!

[vanilje]

Hm, er en annen tone hos deg bare, selvom det forsatt setter deg ut, så er du anderledes. Og du sier det selv, det er ikke like ofte som før.

(og den meitmarkideen skal jeg ta med meg..)

Stolt av deg!!!

Mm, du har rett, det er bare vanskelig å se av og til, synet blir litt blindet av alle tårene.

Men har det bedre, må bare bli kvitt de høye toppene og de lave bunnene.

Meitemarkideen er åpen for alle, han er fortsatt under snøen, kommer seg ingen vei og har ikke plaget meg siden jeg kastet han ut av vinduet.

[Gjest xbellax]

dette er bra vanilje, neste gang pusher du deg selv i 5 minutter til. du slipper ham ikke til - du holder ut 5 minutter til før du gir opp.

man blir liten og svak av å holde på slik, jeg ser deg.. men nå bygges du opp, det er nå du gjør dette ekstremt viktige arbeidet. hvordan er hjelpeapparatet nå for tiden, fungerer det eller? er de der for deg?