Sukkeravhengighet

[Gjest melmøll]

Jeg har samme forhold til søtsaker som alkoholikere har til alkohol. Jeg spiser for å dekke over følelser. Jeg spiser for å ha en kort stund med glede og kos. Kosestunden ender imidlertidig ofte i overspising og kvalme. Likevel klarer jeg ikke slutte. Jeg får et kick av å dytte i meg sjokolade, en kort gledesfølelse. Det er _hardt_ å stå imot.

En del av meg ønsker å slutte dette tullet. Den andre delen forstår ikke hvordan jeg skal klare å leve livet uten sjokolade, og føler at livet vil bli stusselig og trist. Jeg ser jo at dette på sikt ikke gjør meg godt. Jeg får lav selvfølelse av å føle at jeg ikke har kontroll, jeg føler meg oppblåst og dårlig, jeg blir slapp og sur, og jeg er livredd for å legge på meg. Klarer å holde det i sjakk ved å trene og å spise mindre til måltider.

Jeg spiser ellers _veldig_ sunt, masse frukt og grønt osv.. Bør jeg kutte helt på sukker? Er det den eneste måten å stoppe dette? Håper noen av dere har råd å gi meg.

hilsen

[Gjest D*lilith]

Har ikke råd men håper du får det,jeg har det også sånn,forferdelig å være avhengig av søtsaker

[Gjest lillee_my88]

kutter du ut sukker, så vil ihvertfall kroppen ha et sug etter det! tillatt deg å kose deg lørdagskveld/påske/bursdager osv, det er lov! noen sier at kromtabletter skal hindre søtsug, du kan jo prøve? Men uansett så forsvinner jo ikke GRUNNEN til å trøstespise, løser du det så løser du resten . Høres lett ut sikkert, men om du klarer å slutte med trøstespising så begynner du vel med en annen type "trøsting" for å stoppe vonde følelser, sett deg ned og gråt heller, mye sunnere! eller gjør noe med årsakene til at du vil gråte..

[Gjest Jente31]

Melder meg inn i "klubben" jeg også. Det er vanskelig. Jeg er også avhengig av særlig sjokolade. Men det har faktisk blitt mindre av det. Hold deg hard, og si til deg selv; kun lørdager!

Det hjalp meg. Til slutt er det blitt bare mindre og mindre, også på lørdager. Det fins sukkerfrie drops, som feks "solan", karameller. Om du MÅ ha noe, så er det å anbefale.

Hvordan har du det ellers? Ser du er flink til å trene, og spise sunt, ellers.

Jeg har vært veldig destruktiv i det siste. Ikke bra. Jeg skammer meg. Jeg sier til meg selv, at jeg må slutte å bryte meg selv ned, på denne måten. hvis ikke får noen banke meg hardt med slegga!!

God påske, og klem til deg :-)

Hvordan går det med deg, ellers?

[Hatsumomo]

kutter du ut sukker, så vil ihvertfall kroppen ha et sug etter det! tillatt deg å kose deg lørdagskveld/påske/bursdager osv, det er lov! noen sier at kromtabletter skal hindre søtsug, du kan jo prøve? Men uansett så forsvinner jo ikke GRUNNEN til å trøstespise, løser du det så løser du resten . Høres lett ut sikkert, men om du klarer å slutte med trøstespising så begynner du vel med en annen type "trøsting" for å stoppe vonde følelser, sett deg ned og gråt heller, mye sunnere! eller gjør noe med årsakene til at du vil gråte..

"kutter du ut sukker, så vil ihvertfall kroppen ha et sug etter det!"

Tull. Klart man vil føle suget etter sukker en liten stund, men holder man ut en uke uten å spise snop, bakevarer,kjeks osv, så vil du ikke lenger kjenne at du har lyst på noe søtt.

Det går over, som med alle abstinenser. Kroppen din får nok sukker ellers gjennom det vanlige kostholdet.

Hilsen en som holdt seg unna all snop, brus,chips,bakevarer osv i 1 mnd.

[Gjest lillee_my88]

Har ikke råd men håper du får det,jeg har det også sånn,forferdelig å være avhengig av søtsaker

hatsumomo: saken er at de som slanker seg og dermed kutter ut ALT av "forbudte ting" etterhvert vil ha nettopp det forbudte. og det blir jo ikke noe annet, du nekter deg selv å spise noe, og da får du etterhvert lyst på det :-P. og det er feil å tenke at noe er "forbudt", man spiser bare til spesielle anledninger/ikke for ofte. klart suget kan gå over, men skal man gå rundt og tenke "må ikke spise sukker må ikke spise sukker" hva tror du skjer etterhvert..

[Hatsumomo]

hatsumomo: saken er at de som slanker seg og dermed kutter ut ALT av "forbudte ting" etterhvert vil ha nettopp det forbudte. og det blir jo ikke noe annet, du nekter deg selv å spise noe, og da får du etterhvert lyst på det :-P. og det er feil å tenke at noe er "forbudt", man spiser bare til spesielle anledninger/ikke for ofte. klart suget kan gå over, men skal man gå rundt og tenke "må ikke spise sukker må ikke spise sukker" hva tror du skjer etterhvert..

DET er jeg enig i, at man får LYST på det ja. Men kroppen selv klarer seg fint uten så lenge man går over en viss periode uten snop.

Hva tror du er grunnen til at jeg bare gikk uten 1 mnd?

Etterhvert så ble det kjedelig å aldri kunne ta seg noe godt, så etter 1 mnd så tillot jeg meg det.

Men jeg gikk ned over 5 kilo på å holde meg unna snop og spise vanlig.

[Gjest melmøll]

Melder meg inn i "klubben" jeg også. Det er vanskelig. Jeg er også avhengig av særlig sjokolade. Men det har faktisk blitt mindre av det. Hold deg hard, og si til deg selv; kun lørdager!

Det hjalp meg. Til slutt er det blitt bare mindre og mindre, også på lørdager. Det fins sukkerfrie drops, som feks "solan", karameller. Om du MÅ ha noe, så er det å anbefale.

Hvordan har du det ellers? Ser du er flink til å trene, og spise sunt, ellers.

Jeg har vært veldig destruktiv i det siste. Ikke bra. Jeg skammer meg. Jeg sier til meg selv, at jeg må slutte å bryte meg selv ned, på denne måten. hvis ikke får noen banke meg hardt med slegga!!

God påske, og klem til deg :-)

Hvordan går det med deg, ellers?

Hei Jente 31,

Takk, det går sånn passe...takk for at du spør :-) Det der med sjokoladespisingen er en del av at jeg har "gitt opp" Jeg orker ikke kjempe mot alt liksom. Jeg har ikke klare planer om å ta livet mitt, men jeg lever ikke jeg bare _er_ liksom. Jeg har et kort perspektiv på livet framover, og ingen forhåpninger lenger. Jeg tror bare alt kommer til å gå rett i dass.

I januar/februar var jeg så stolt av meg selv. Jeg sluttet å småspise, spiste masse salat og sunne ting, trente fire fem timer i uka. Men etterhvert kom den utmattelsesfølelsen igjen og da er det lettere å begynne å spise og sove mer. Orker ikke trene.

Får råd her om å kjenne på følelsene og heller gråte i stedet for å spise. Men jeg gråter mye. Jeg vet ikke alltid hvorfor, det er bare alt. Jeg har så dårlig konsentrasjon at jeg klarer ikke gjøre noe, ikke lese, se en film, eller sånt uten at jeg faller ut og ikke får med meg noe. Det tar på.

Så godterispisingen er på en måte en belønning, det er meningen å kose seg litt, men så tar det ofte overhånd, og ender som en straff, ved at jeg spiser selv om jeg egentlig ikke har lyst på noe.

Leste at du skulle reise til en venninne i helgen! Håper dere får det hyggelig, god påske!

Klem

[Gjest Jente31]

Hei Jente 31,

Takk, det går sånn passe...takk for at du spør :-) Det der med sjokoladespisingen er en del av at jeg har "gitt opp" Jeg orker ikke kjempe mot alt liksom. Jeg har ikke klare planer om å ta livet mitt, men jeg lever ikke jeg bare _er_ liksom. Jeg har et kort perspektiv på livet framover, og ingen forhåpninger lenger. Jeg tror bare alt kommer til å gå rett i dass.

I januar/februar var jeg så stolt av meg selv. Jeg sluttet å småspise, spiste masse salat og sunne ting, trente fire fem timer i uka. Men etterhvert kom den utmattelsesfølelsen igjen og da er det lettere å begynne å spise og sove mer. Orker ikke trene.

Får råd her om å kjenne på følelsene og heller gråte i stedet for å spise. Men jeg gråter mye. Jeg vet ikke alltid hvorfor, det er bare alt. Jeg har så dårlig konsentrasjon at jeg klarer ikke gjøre noe, ikke lese, se en film, eller sånt uten at jeg faller ut og ikke får med meg noe. Det tar på.

Så godterispisingen er på en måte en belønning, det er meningen å kose seg litt, men så tar det ofte overhånd, og ender som en straff, ved at jeg spiser selv om jeg egentlig ikke har lyst på noe.

Leste at du skulle reise til en venninne i helgen! Håper dere får det hyggelig, god påske!

Klem

Er du deprimert? Jeg vet hvordan du føler deg.. Det er ingen god følelse, å "overspise" på denne måten. Hjelper det deg å gå tur, ute i frisk luft, for så å gå inn å dusje? Det har faktisk funka bra til meg.. For da har jeg ikke hatt samvittighet til å stappe i meg. En føler seg friskere. Og så ha cola light stående.

Jeg er bare nødt til å gjøre noe aktivt med min egen situasjon. Jeg MÅ få tankene over på noe positivt, og slutte med å "grave" meg ned. Ellers går det dundas her. Det hjalp meg sist. Men jeg tror også at jeg må holde meg litt unna DOL en stund Iallefall til jeg er litt mer "stabil". Føler ting har tatt helt av i det siste.

Håper at du også får en fin påske! Blir hyttetur på fjellet med oss, hørtes det ut som. Vi har jevngamle unger, så det tror jeg blir bra! Skal også besøke noe familie, med det samme. Enn du? Ha en riktig god påske. Håper den blir fin :-)

[Gjest melmøll]

Er du deprimert? Jeg vet hvordan du føler deg.. Det er ingen god følelse, å "overspise" på denne måten. Hjelper det deg å gå tur, ute i frisk luft, for så å gå inn å dusje? Det har faktisk funka bra til meg.. For da har jeg ikke hatt samvittighet til å stappe i meg. En føler seg friskere. Og så ha cola light stående.

Jeg er bare nødt til å gjøre noe aktivt med min egen situasjon. Jeg MÅ få tankene over på noe positivt, og slutte med å "grave" meg ned. Ellers går det dundas her. Det hjalp meg sist. Men jeg tror også at jeg må holde meg litt unna DOL en stund Iallefall til jeg er litt mer "stabil". Føler ting har tatt helt av i det siste.

Håper at du også får en fin påske! Blir hyttetur på fjellet med oss, hørtes det ut som. Vi har jevngamle unger, så det tror jeg blir bra! Skal også besøke noe familie, med det samme. Enn du? Ha en riktig god påske. Håper den blir fin :-)

Jeg er kanskje deprimret....? Jeg er så vant med å ha det slik at jeg klarer ikke helt se det lenger. Det hjelper å komme seg ut ja! Jeg skal begynne å gå tuyr eller trene om morgenen igjen, for det er som du sier, man har ikke samvittighet til å spise etterpå. Og man kommer inn i en god sirkel og behovet for søtt blir mindre. Tror det er viktig å bare la det komme noen perioder med momsing, så lenge man klarer å hente seg inn igjen.

Jeg har valget mellom å bli med min samboer og svigers på fjellet, eller være hjemme alene, og har valgt det siste. Vet ikke om jeg har gjort det rette, men jeg klarer ikke tanken på å være så tett innpå folk akkurat nå. Skal prøve å få noe konstruktivt ut av ferien iallefall, se påskekrim selv om jeg ikke får meg meg handlingen hehe :-) Og jeg skal gå turer. Har nettopp vært i butikken og kjøpt inn masse sunt og godt så det skal bli bra. Føler meg bedre allerede, det hjelper å skrive litt her, og jobbe seg gjennom triste tanker.

[Gjest Jente31]

Jeg er kanskje deprimret....? Jeg er så vant med å ha det slik at jeg klarer ikke helt se det lenger. Det hjelper å komme seg ut ja! Jeg skal begynne å gå tuyr eller trene om morgenen igjen, for det er som du sier, man har ikke samvittighet til å spise etterpå. Og man kommer inn i en god sirkel og behovet for søtt blir mindre. Tror det er viktig å bare la det komme noen perioder med momsing, så lenge man klarer å hente seg inn igjen.

Jeg har valget mellom å bli med min samboer og svigers på fjellet, eller være hjemme alene, og har valgt det siste. Vet ikke om jeg har gjort det rette, men jeg klarer ikke tanken på å være så tett innpå folk akkurat nå. Skal prøve å få noe konstruktivt ut av ferien iallefall, se påskekrim selv om jeg ikke får meg meg handlingen hehe :-) Og jeg skal gå turer. Har nettopp vært i butikken og kjøpt inn masse sunt og godt så det skal bli bra. Føler meg bedre allerede, det hjelper å skrive litt her, og jobbe seg gjennom triste tanker.

Synes du har gjort et bra valg, mht påska, jeg.. Du skal ikke presse deg til å gjøre noe du ikke er klar for. Det kan sende deg rett i kjelleren. Du må gjøre som nhd sa, tror jeg. Ta det gradvis.

Ja, jeg synes du høres litt deprimert ut. Jeg kjenner igjen "tegnene"; det at du føler deg utmattet, alt blir et ork, konsentrasjonsvansker, trøsespising mm. Har du snakket med noen om dette? Vet at du går i terapi. Men er depresjon nevnt?

Skal ikke påstå å si at det er det du er. Men det ligner mye på min situasjon. Jeg også blir sånn. På meg hjelper AD veldig godt på dette. Hadde jeg ikke hatt denne, hadde jeg sikkert vært mye dårligere.

Godt å høre at det hjelper deg å skrive her. Det har funka for meg også, det. Litt støtte, noen som forstår. Noen som kan gi deg råd. Ofte er det så lite som skal til ,før en føler seg bedre! Sånn er det med meg, iallefall. Men i det siste, har det blitt bare grubleri på meg, og det er ikke særlig konstruktivt. Så det beste for meg er å snakke med noen i RL nå. Jeg skal "utnytte" en venninne av meg nå, hehe.. Men det var helt ok.

Synes forøvrig du høres ut som en fornuftig og oppegående dame! Hadde likt å bli bedre kjent med deg! Klem :-)

[Gjest melmøll]

Synes du har gjort et bra valg, mht påska, jeg.. Du skal ikke presse deg til å gjøre noe du ikke er klar for. Det kan sende deg rett i kjelleren. Du må gjøre som nhd sa, tror jeg. Ta det gradvis.

Ja, jeg synes du høres litt deprimert ut. Jeg kjenner igjen "tegnene"; det at du føler deg utmattet, alt blir et ork, konsentrasjonsvansker, trøsespising mm. Har du snakket med noen om dette? Vet at du går i terapi. Men er depresjon nevnt?

Skal ikke påstå å si at det er det du er. Men det ligner mye på min situasjon. Jeg også blir sånn. På meg hjelper AD veldig godt på dette. Hadde jeg ikke hatt denne, hadde jeg sikkert vært mye dårligere.

Godt å høre at det hjelper deg å skrive her. Det har funka for meg også, det. Litt støtte, noen som forstår. Noen som kan gi deg råd. Ofte er det så lite som skal til ,før en føler seg bedre! Sånn er det med meg, iallefall. Men i det siste, har det blitt bare grubleri på meg, og det er ikke særlig konstruktivt. Så det beste for meg er å snakke med noen i RL nå. Jeg skal "utnytte" en venninne av meg nå, hehe.. Men det var helt ok.

Synes forøvrig du høres ut som en fornuftig og oppegående dame! Hadde likt å bli bedre kjent med deg! Klem :-)

Det er fint at du har bestemt deg for å snakke med venninnen din om det. Selv om det er veldig vanskelig, så tror jeg du vil føle deg bra etterpå. Du vil få støtte ansikt til ansikt av ei du kjenner godt og det varmer ekstra. Venninnen din vil sikkert ta det som et kompliment at du tør å åpne deg for henne. Etter hva jeg har lest av det du har skrevet her inne, så føler jeg ofte at jeg bare vil lese/lytte, men at jeg ikke har så mye å bidra med, siden jeg ikke har vært i din situasjon med mann og barn osv.. Men jeg vet jo selv at det er godt bare å fortelle det til noen. Jeg kan tenke meg at hun du snakker med kommer til å ønske å¨hjelpe. Kanskje dere får et nærere forhold etter den samtalen, og kanskje hun vil tøre å komme til deg når hun har det vanskelig.

Takk for at du støtter meg i å være hjemme. Alle andre sier gjerne: nei så stusselig å være alene osv....og det trenger jeg ikke høre. Jeg har jo min kjære hund som er godt selskap så jeg føler meg ikke ensom. Dessuten er det et valg jeg har tatt.

Når jeg kom til poliklinikken fikk jeg diagnose moderat deprimert. Jeg tror at det har gått ned til lett depresjon, men det er fortsatt ikke _lett_ ;-) Det vanskeligte er liksom at jeg er vant med at det går i perioder, jeg blir dårligere, så bedre, så dårligere, om hverandre. Vi snakker kun om angst i angstgruppa, ikke noe om depresjon.

Jeg tror det er lurt som du sier, å ta en pause fra DOL av og til. For det kan bli litt mye. Og det er lett å sitte her å lete og lete etter svar eller løsning på hvordan man skal bli kvit det, men det er jo så komplisert. Og en god løsning på å bli bedre er vel å gjøre noe aktivt, som å ta en tur eller noe annet. Men man kjenner jo etter. Av og til er jeg mye her, andre ganger står pc-en ubrukt i flere dager.

Var på fjellet forrige helg jeg, og fikk litt fregner og skitur med appelsin og Kvikklunch. Så jeg har liksom gjort unna påskegreiene. Håper dere får det fint på fjellet!

[Gjest Jente31]

Det er fint at du har bestemt deg for å snakke med venninnen din om det. Selv om det er veldig vanskelig, så tror jeg du vil føle deg bra etterpå. Du vil få støtte ansikt til ansikt av ei du kjenner godt og det varmer ekstra. Venninnen din vil sikkert ta det som et kompliment at du tør å åpne deg for henne. Etter hva jeg har lest av det du har skrevet her inne, så føler jeg ofte at jeg bare vil lese/lytte, men at jeg ikke har så mye å bidra med, siden jeg ikke har vært i din situasjon med mann og barn osv.. Men jeg vet jo selv at det er godt bare å fortelle det til noen. Jeg kan tenke meg at hun du snakker med kommer til å ønske å¨hjelpe. Kanskje dere får et nærere forhold etter den samtalen, og kanskje hun vil tøre å komme til deg når hun har det vanskelig.

Takk for at du støtter meg i å være hjemme. Alle andre sier gjerne: nei så stusselig å være alene osv....og det trenger jeg ikke høre. Jeg har jo min kjære hund som er godt selskap så jeg føler meg ikke ensom. Dessuten er det et valg jeg har tatt.

Når jeg kom til poliklinikken fikk jeg diagnose moderat deprimert. Jeg tror at det har gått ned til lett depresjon, men det er fortsatt ikke _lett_ ;-) Det vanskeligte er liksom at jeg er vant med at det går i perioder, jeg blir dårligere, så bedre, så dårligere, om hverandre. Vi snakker kun om angst i angstgruppa, ikke noe om depresjon.

Jeg tror det er lurt som du sier, å ta en pause fra DOL av og til. For det kan bli litt mye. Og det er lett å sitte her å lete og lete etter svar eller løsning på hvordan man skal bli kvit det, men det er jo så komplisert. Og en god løsning på å bli bedre er vel å gjøre noe aktivt, som å ta en tur eller noe annet. Men man kjenner jo etter. Av og til er jeg mye her, andre ganger står pc-en ubrukt i flere dager.

Var på fjellet forrige helg jeg, og fikk litt fregner og skitur med appelsin og Kvikklunch. Så jeg har liksom gjort unna påskegreiene. Håper dere får det fint på fjellet!

Er ingen andre enn deg, som vet hva som er best for deg. Derfor skal du ikke høre på hva andre sier. Og så er du jo så heldig å ha en hund! Det er godt selskap, det. Nei, kos deg i påska, du, med god samvittighet. Jeg synes det er kjempeflott at du klarer å sette litt grenser! Det er med å styrker deg, også. Over tid.

Venninna mi har betrodd seg til meg mange ganger. Det er flere som har gjort det. du har sikkert rett, hun blir sikkert glad for å kunne støtte meg litt nå. Jeg har støttet mine venner mange ganger. Men jeg har store problemer med å ta imot noe selv. Jeg får angst, bare noen klapper meg på skuldra av god vilje. Jeg takler det ikke. Om noen er borti meg, skvetter jeg. Jeg takler ikke at min egen mor er borti meg engang. Og sånn er det med mine følelser også. Jeg takler ikke å la noen se de. Men jeg jobber med meg selv, hva dette gjelder.

Jeg vil men får det ikke til!!

Var sikkert herlig for deg, å være på fjellet forrige helg. Godt, det. Godt med frisk luft. Det rensker opp,i både kropp og sjel.