langt...masse rart....

[liten84]

Idag har det vært en lang dag... På flere måter.. Først helsesøster, også ppt... Ordnet med henvisning til bup og greier. Skummelt. Helsesøstra spurte om jeg hadde tenkt noe mer på å fortelle det til foreldrene mine, valgte å være feig, så jeg sa jeg ville vente...

Nå i kveld, for litt over en time siden kom mamma inn på rommet mitt. Spurte om jeg kunne komme opp å snakke litt med henne og pappa... Hvorfor det spurte jeg, og hun sa de ville snakke litt om hvordan jeg har det.. Jeg sa jeg skulle komme opp, men fikk panikk og satt nede og var dritredd & nervøs kanskje 10 minutter før jeg gikk opp... Så spurte de hvordan det gikk? De visste jeg hadde vært hos helsesøtra en gang... Jeg sa enkelt og greit at jeg har vært der, og hos ppt og at jeg er henvist til bup... De sa at de synes det var bra! *kjempeoverrasket* De sa de syns jeg trengte det, og begynte prate masse om det... Jeg sa ikke så mye, men uansett...

Det som kanskje overrasket meg mest var at det var pappa (!!) som så ut til å forstå mest. Mamma snakket mer om det fysiske, men da sa pappa flere ganger at det var det psykiske som teller, og at det er jo der problemene ligger... Han sa at det derfor var veldig bra å få kontakt med bup. Også sa de at jeg ikke trengte fortelle hvis jeg ikke ville, men at de gjerne ville vite litt, bare vite om jeg får hjelp liksom... Og foreløpig er jo det greit. Som de poengterte flere ganger, de vil jo bare at jeg skal ha det bra...

De vet ikke mye nå, det var ikke lenge vi pratet (de måtte kjøre søsteren min på trening), men det er jo litt godt at de vet. At de vet litt hvertfall. Selv om jeg fortsatt føler at mamma aldri vil forstå at det ikke bare er det fysiske som skaper problemer... Men hvis jeg forteller litt mer enn annen gang, eller lar bup eller helsesøster prate med dem, kanskje de vil forstå..? Nå vet de i alle fall litt...

Ellers har jeg det kjempetungt for tiden, noe de som har lest innlegget mitt fra fredag sikkert forsto... Fikk som vanlig ikke sagt noe hos ppt idag, men har avtalt å komme tilbake allerede på fredag. Så kanskje jeg tør si litt mer da..? Vet ikke ennå jeg. Men jeg skal ikke klage noe særlig nå, føler og tenker egentlig akkurat det samme som fredagen, men det er nå så... Da vet dere det, så skal ikke plage dere med samme klagingen ENDA en gang. Jaja, håper nå dere har det bra!

[mezzy]

Så flott at du fikk sagt litt til de! ble glad på dine vegne!

Har mye som vil ut til deg.. om at jeg syns det var bra osv men klarer ikke formulere det.. sorry.. får heller bli en annen gang! men jeg ble utrolig glad!

lykke til!

*klem*

[UnHappy]

heia vennen!

jeg er kjempestolt av deg!! kjempegodt å høre at du turte å si det til foreldrene dine!! *kjempeflott*

trist å høre at du har det vondt for tiden, men du vet; mailen min er alltid åpen for alt, du kan skrive det du vil når du vil..!

tenker mye på deg og håper du snart får lysere tider..

det syns jeg vi fortjener alle sammen..!

skrives..!

GID

*kjempeklemmer*

[Gjest suselusa]

Kjære liten84!

Å, det var godt å høre! Så flott at de reagerte som de gjorde, du har virkelig en fantastisk far. Moren din forstår nok sikkert bedre etter at hun kanskje får pratet med bup, som du sier, jeg synes du burde vurdere å ta dem med, jeg...

Ville bare si at jeg syns det var kjempegodt å høre! Nå ble _min_ dag bedre;)

Stor klem fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære liten84! Du og dine foreldre ønskes lykke til på veien videre. Får inntrykk av at du på en måte er noe lettet og kanskje glad for at foreldrene dine nå vet om det- og ønsker å støtte deg på sin måte. Dere kan få god hjelp gjennom BUP. Du og dine foreldre kan få muligheten til mer forståelse av sf-en, hjelp og støtte på mange usikre spørsmål som både foreldre og den spiseforstyrrede strever med, lykke til!