Bipolar II og lykkepiller

[Gjest Ola]

Min kone har en lettere manisk-depressiv lidelse (bipolar type II) og går ukentlig til psykiater. For en tid siden hadde hun en depressiv periode hvor psykiateren satte henne på antidepressive piller (Fontex). Hun ble da raskt mye bedre av depresjonen, men etter noen uker tippet det over og hun ble tidvis hypoman isteden. Ett halvt års tid var hun som oftest ”overboblende” med et aktivitetsnivå og selvbilde som var mye høyere enn det hun har i normalperioder. I normalperiodene er hun ellers en vanlig fungerende ressurssterk kvinne. Hennes halvår med tidvis hypomani medførte dessverre bl.a. et utsvevende sexliv og andre aktiviteter hun er svært lei seg for nå.

Hun følte selv at effekten av lykkepillene minket etter et halvt års bruk, og etter ett år bestemte hun seg selv for å stoppe med pillene. Dette bl.a. fordi hun innså alle skadevirkningene av sitt ”overboblende” halvår, og dette gikk svært inn på henne og plager henne masse i dag også.

Nå har hun igjen fått en nye depressiv periode ( 1 ½ år etter forrige), og psykiateren vurderer igjen å sette henne på Fontex. Jeg er svært skeptisk til dette da jeg er redd for hvilken ukontrollert oppførsel dette evt kan føre med seg. Vi har også lest artikler hvor det står at man skal være svært restriktiv med ensidig behandling med antidepressive piller ved bipolar lidelse, og at det alltid skal suppleres med stemningsstabilisator. Videre at det er en risiko at antidepressive piller kan medføre raske svingninger med den mer behandlingsresistente ”rapid cycling”.

Min kone synes dette er vanskelig, men hun føler at hun vil følge psykiaterens anbefaling og starte med lykkepiller igjen. Samtidig er hun redd for at jeg gjennom min skeptis til medisineringen som psykiateren har stått for og foreslår å gjøre igjen, vil skape en splid mellom henne og psykiateren som kan ødelegge for terapien. Hun føler seg svært avhengig av psykiateren sin.

Mitt spørsmål er om det er riktig å behandle en bipolar II pasient bare med lykkepiller? Burde hun i alle tilfelle få en annen psykiater til å vurdere videre medisinering, er det for eksempel et statlig organ som har ”state-of-the-art” kunnskap om dette?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg skjønner godt din skepsis til en ny behandlingsrunde med Fontex.

Jeg mener at du må trekkes med i behandlingen av din kone. Hun har en livslang lidelse, og psykiateren bør bruke deg som en ressursperson når behandling skal planlegges.

Dette betyr ikke at du skal være med i alle timer, men kanskje en gang hver tredje måned og ellers om spesielle ting oppstår.

Hva gjelder medisineringen, er jeg helt på linje med deg i synet på at et stemningsstabiliserende medikament bør være basismedikasjonen. I dette tilfellet ville jeg valgt Lamictal. Med dette i bunnen, kunne en følt seg langt tryggere når en behandler en depressiv episode med f.eks. Fontex.