Vage minner

[Silje80]

Jeg lurer på om jeg har vært utsatt for overgrep som liten. Jeg har i en periode hatt bilder som jeg er usikker på om er sanne. Jeg ble da helt "gal" av angst, kom inn på psyk på sykehuset, lå i belter og lå i kramper av angst. Det var min reaksjon. I dag begynner jeg så vidt å ta opp emnet hos psykologen. Da begynner jeg å gråte, og kroppen min blir helt "borte". Så plutselig blir alle tanker og følelser helt borte de også. Alt blir lammet. Jeg klarer ikke å forholde meg til følelser eller kroppen min, og det bare hvis vi nevner enmet omtrent. Jeg vet ikke om jeg er utsatt for noe, men lurer på om noen har vært i tilsvarende situasjoner eller noe som ligner. Eller om noe er typisk for personer som har opplevd overgrep. Jeg vet ikke mer enn de vage bildene jeg så den gangen for noen år siden. Håper noen kan svare meg...

[røverdatter]

Hei

Du beskriver det som kalles dissosiasjon. Det betyr at du har lært å spalte ut visse opplevelser bort fra bevisstheten din. Når denne mekanismen trer i kraft forsvinner du. Det første steget er å begynne og kjenne at man blir borte. Da har man allerede brutt litt med mekanismen.

For å ha lært seg å dissosiere må du ha blitt utsatt for voldsomme påkjenninger. Å erkjenne hva som har skjedd er en gradvis prosess. Man må trene seg til å åpne opp for det vonde. Hva som har skjedd kommer til å bli mer tydelig for deg etterhvert. Mange er veldig skeptiske til minnene sine. Det er veldig normalt. Du kommer sikkert til å måtte gå mange runder før du greier å kjenne etter hva som egentlig skjedde. Det er ikke så enkelt å kjenne etter når man dissosierer samtidig. Når du dissosierer mindre vil du få mer kontakt med deg selv - på godt og vondt!

Lykke til!

Ps. se www.blalys.no

[Silje80]

Hei

Du beskriver det som kalles dissosiasjon. Det betyr at du har lært å spalte ut visse opplevelser bort fra bevisstheten din. Når denne mekanismen trer i kraft forsvinner du. Det første steget er å begynne og kjenne at man blir borte. Da har man allerede brutt litt med mekanismen.

For å ha lært seg å dissosiere må du ha blitt utsatt for voldsomme påkjenninger. Å erkjenne hva som har skjedd er en gradvis prosess. Man må trene seg til å åpne opp for det vonde. Hva som har skjedd kommer til å bli mer tydelig for deg etterhvert. Mange er veldig skeptiske til minnene sine. Det er veldig normalt. Du kommer sikkert til å måtte gå mange runder før du greier å kjenne etter hva som egentlig skjedde. Det er ikke så enkelt å kjenne etter når man dissosierer samtidig. Når du dissosierer mindre vil du få mer kontakt med deg selv - på godt og vondt!

Lykke til!

Ps. se www.blalys.no

Takk for svar. Blir så usikker på om det jeg har "sett" er sant eller ikke, vet bare at jeg reagerer kraftig. Er redd det jeg har "sett" bare er en fantasi av et eller annet slag. At det jeg opplever ikke er "riktig".