Lei og sliten

[Gjest tussipia]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne hen. Jeg er sliten. Sliten av å ha bilder i hodet mitt. Sliten av å bære alt det jeg tenker på alene. Sliten av alle flashbackene jeg har. Sliten av å kjenne på følelsene mine, som er nytt for meg. I alle fall sinne. Men forstår ikke hvorfor jeg er sint. Gråter mye mer enn før, og skader meg selv ved å slå meg selv, eller banke hodet i veggen.

Vet ikke hvem jeg skal dele dette med. For jeg avslutter i terapi om ikke så alt for lenge. Og da har jeg ingenting fram til jeg skal på Betania Malvik, om jeg får plass da.

Verden er jammen et herlig sted å være på gitt.

[Gjest ghb64]

Ta en time av gangen, hvis det er så tungt. Bruk alle du har rundt deg. Kanskje du oppdager at de kan gi deg mer enn du ante.

Jeg slite også med det du beskriver og har hatt veldig nytte av medisiner for å fungerer. I tillegg skriver jeg ned tankene mine, det hjelper (etterhvert)

Jeg er så heldig å går til den samme terapauten som jeg har hatt i mange år.

Stå på, du er ikke alene

[Melba1365380968]

Hei tussipia. Jeg er også sliten. Sliten inn til beinet. Uendelig sliten. Vet ikke hvilke ord som kan beskrive hvor sliten jeg er. Sliten av den utrolig utmattende filmen som spiller i hodet og foran øynene mine hele tiden. Sliten av å være redd. Sliten av å være ensom. Sliten av at kroppen skriker. Uendelig sliten av alt. Jeg vil bare ha litt ro. Fred og ro. Og trygghet. Og litt forutsigbarhet. Og en tidsfølelse. Og venner som forstår. Og familie som forstår. Og selvtillit. Og en god selvfølelse. Og tiltakslyst.

Sender deg en klem, og håper tiden går fort til du får mer hjelp. Jeg vet hvor avhengig jeg selv er av hjelp og støtte fra min psykolog. Hadde ikke klart meg lenge uten.