Fra hjerte til smerte

[infine]

Så har jeg kapitulert.

Har stukket fingen i jorden og ser at mine hjerteproblemer sannsynlig kan relateres til den "fantastiske" bardommen jeg hadde.

Har bestemt meg for å gå for at "Det er aldri forsent å få en lykkelig barndom", men jeg må gjøre en rimelig stor jobb først.

Innse at jeg som treåring reddet min syke mor fra å begå selvdrap.

Innse at hun gjentatte ganger forlot oss for å få hjelp til sine problemer.

Jeg må innse at min far valgte meg når han min mor gikk fra ham pga overgrepene han begikk mot min søster.

Innse at dommeren som hadde skilsmissesaken var komplett idiot. Han sendte meg til min far for å passe på lillesøsteren min. Jeg var elleve år. Og jeg var min mors erstatning for min far.

Innse at pga mine syke foreldre hadde vi gjentatte ganger totale tap av nettverk.

Innse at min mor har så til de grader nok med sine egne problemer at hun biter hånden av meg, eller søskene mine, hvis en av oss er så syndig at vi nevner at barndommen var litt slitsom.

Innså at det var bedre å fly rundt med pissestinkende klær og og bli mobbet for det enn å risikere at noen skulle få lyst å ta på meg.

Rett og slett innse at kroppen min har vært i katastrofemodus i alt for mange år. Så mange år at hjertet mitt ikke orker å gjøre jobben sin skikkelig. At jeg ikke kan gå normalt pga av nautisk vertico, eller epileptisk ekvilant.

At jeg synes at alle menn er noen patetiske, kåte, ekle jævler.

At jeg hater at jeg ikke har mer kontroll over kroppen min enn at den faktisk liker å bli opphisset.

At om det stemmer at selmordsraten er høy blant overgripere så tenker jeg: "so what. Det er ikke noe tap"

Og dette er bare det jeg vet og det jeg husker. Lurer på om jeg må trigge fram all faenskapen for å bearbeide den før jeg blir bra. Håper ikke det.

Jeg har ringt til støttesenteret mot incest. Begynner der. Det er på tide.

Og jeg vil be legen om å henvise meg til psykoterapi. Men hvem i all verden kan jeg stole på? Hvordan i helvete skal jeg kunne stole på noen?

[Melba1365380968]

Jeg sender deg en klem, jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Håper du kan få hjelp. Å leve videre etter masse overgrep er utrolig vanskelig. Å ikke kunne stole på noen er forferdelig.

:-(

[røverdatter]

Hei

Vil bare tipse deg om Blålys, jeg. Det er et fellesskap for incestutsatte. En brukerorganisasjon, altså. Se www.blalys.no

[infine]

Jeg sender deg en klem, jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Håper du kan få hjelp. Å leve videre etter masse overgrep er utrolig vanskelig. Å ikke kunne stole på noen er forferdelig.

:-(

Takk til Melba og røverdatter.

Jeg lurer på hva som har satt seg mest i kroppen min? Omsorgssvikten eller overgrepene? Uansett er jeg klar for å kjempe meg ut av det nå.