huske

[Gjest viljaen]

Begynner å huske mere nå.

Ganske ubehagelig egentlig, mye greiere å presse det ned.

begynner å skjønne at begge foreldrene mine bare tok for seg. Jeg har alltid trodd at de ikke helt skjønte hva de drev med, men begynner etterhvert å se det på en annen måte: tror de visste godt hva de gjorde, og jo sløvere og mere likegyldig jeg ble, jo lettere og kanskje morsommere ble det.

Husker at de lo endel av meg. Jeg ble jo så keitete, følte meg utilpass.

Husker hvordan de satt i et rom, jeg stod i døråpningen : komm inn, da kom her da. Smilende, ansikter, uskyldig, men jeg ville ikke inn, for jag visste hvordan jeg følte meg etterpå. Men så var det foreldrene mine, følte jeg måtte gjøre dem glade.

At de jag var aller mest glad i kunne ha så forskjellige ansikter!! I et øyeblikk var de bare søte og snille, ville ha meg inn til seg. Så, når det var over, og jeg ville snakke, så var de totalt uinteresserte. Og hvis det var andre mennesker i nærheten, var de overhodet ikke til å kjenne igjen.

Fy søren! Jeg ble forvirret, og langt inni meg følte jeg at her var det noe veldig feil. Følte meg sveket. Følte meg lurt, latterligjort og dårlig behandlet.

Kunne bli rasende, la lapp til pappa i stolen, der jeg skrev han var en faen. Hilsen Gud. Pappa spurte aldri om hvem som hadde skrevet den.

En gang jeg lå oppe på rommet mitt(prøvde å holde meg mye formeg selv) ble jeg så redd. Alt gikk rundt i kroppen min, følte jeg ikke hadde kontroll på kreftene mine i det hele tatt. Kom ned i stuen, og fant to foreldre som begynte å le når de så meg. Jeg så vel så hemma og hjelpeløs ut.

Jeg skammet meg så utrolig. Opplevde jeg noe kjipt på skolen, kunne jeg gjemme meg i flere timer i boden. Deilig å være helt alene, der ingen så meg.

Det rare er at jeg nå begynner å se ting litt annerledes. Foreldrene mine var så utrolig egoistiske og elendige til å behandle barn at jeg gikk rundt og bøyde nakken i flere år. Følte meg så utrolig fornedret.

Men idag gjør dette det lettere å ta avstand. Jeg merker så tydelig forskjell på folk som har noe å gi, og folk som ikke er så sympatiske.

Og når skammen min forsvinner, litt etter litt, ser jeg med klart hode at foreldrene mine faktisk er drittsekker. Å le og latterligjøre barn er feil bare det. På en måte virker foreldrene mine så håpløse på meg nå som jeg har lært å kjenne andre typer mennesker, at det kanskje vil bli lettere og lettere å frigjøre seg.

Håper på det ihvertfall, for jeg er lei av å ha det dårlig.

Dette ble langt!!! Vet ikke om noen kjenner seg litt igjen....

Jeg syns jeg lærer så mye av å lese de sidene her!

Ønsker alle her inne gode sommerdager, og at fortiden ikke skal være alt ved oss. Tror vi har mye ressurser som ligger og venter på å bli tatt ibruk, alle sammen!!

klem fra

[DIXI]

Kjære Viljaen!

Takk for at du delte dette med oss, det var virkelig bra skrevet. Men samtidig veldig trist å lese. Vondt å høre at du har hatt en så grusom barndom med syke foreldre. For det må de da være?

Det virker som du har et reflektert forhold til det som skjedde, som om du klarer å se det hele med litt andre øyne. Det er veldig bra gjort, kjemperos til deg for det! For dessverre er det mange som blir hengende igjen i myra, de klarer ikke å rette blikket opp og fremover. Ofte blir de speilbilder av sine foreldre overfor egne barn.

Det du skrev her ga meg en skikkelig trøkk. For jeg har vært så heldig, hatt en god barndom og oppvekst med greie foreldre - selv om jeg i perioder syntes de var toalt håpløse. Satt opp mot det du skriver... Jo, jeg har vært veldig heldig!

Ønsker deg alt godt i arbeidet med å finne deg selv. Jeg tror du finner en vakker rose!

Varm klem fra Grete :-)

[Gjest Travy]

Hei Viljaen!

Blir bare så utrolig sint og så utrolig lei meg når jeg leser hvordan du har blitt behandlet av dine foreldre! Hvordan er det mulig? Jeg blir så sint at jeg får lyst til å kaste alt rundt meg veggimellom! Jeg har selv egoistiske foreldre, men de er veldig langt fra slik du beskriver dine foreldre. Jeg har blitt utsatt for seksuelle overgrep selv(ikke av mine foreldre) og opplevd omsorgssvikt, så jeg har hatt veldig agressive følelser overfor mine foreldre.

Det er nesten utrolig at du har overlevd alt dette Viljaen! Du må ha masse styrke i deg! Takk for at du deler med deg av dine tanker og følelser. Du er bare helt fantastisk flink til å uttrykke følelser. Håper du fortsetter å skrive her.

Jeg forstår at du har fått mye innsikt i hvordan det bør være, at mennesker som er glad i hverandre viser omsorg for hverandre. Det er så stort og ingen selvfølge etter alt det vonde du har gjennomgått. Det gir meg tro til å fortsette å kjempe.

Håper du klarer å bli helt fri fra dine foreldre. Det er helt nødvendig.

Jeg kjenner igjen følelsen av å kjenne seg lurt og brukt og sviktet. Innlegget ditt gjorte et sterkt intrykk på meg. Jeg kjente meg så igjen i disse følelsene.

Deler et dikt med deg som jeg skrev for en tid tilbake:

HVOR ER FORELDRENE MINE?

Jeg lengter etter mor

Som kunne være god og stor

Jeg lengter etter far

Som var en ordentlig kar

Men ingen av dem finnes

Og ingen jeg kan minnes

For dem jeg intet er

Jeg heller ligge i kisten der

Blomster kan di da gi å si du Travy er meg kjær

Det er ikke vanskelig

Men nå er de ikke sanselig

Det synes jo godt

I stort og i smått

Jeg vil ikke kalle dere mor og far

Jeg med glede fra dere drar

Fra huset jeg opplevde alt så vondt

Ja dere har brukt meg vondt på ondt

Å mamma som alltid ga meg go`klem

Å pappa som hjalp meg og ikke var slem

Hvorfor finnes dere ikke?

Jeg lengter så!

Kan dere ikke komme til meg nå?

Har sluttet å håpe på at de skal bli annerledes. Jeg lever nå mitt eget liv uten deres påvirkning.

Et lite dikt til:

EN KLEM? NEI!

Er det meg du er glad i?

Gi meg en klem, men ikke gni!

Du kjenner ikke et barns følelser

men bare jobber som om det var øvelser

Hvor er hjelpen jeg har fått?

Du har bare tatt ditt og gått

Er det rart at jeg blir sint?!

Du hadde sikkert gått i flint

Dette var et dikt jeg skrev for å få ut følelsene jeg hadde etter de seksuelle overgrepene jeg ble utsatt for.

Håper du får bearbeidet det vonde du har opplevd, så du kan bli hel inni deg. Du har masse ressurser, ellers hadde du ikke overlevd dette. Du er virkelig en overlever! Ønsker deg en fin syttende mai!

Klem fra en som er glad i deg.

[tingelingen]

Kjære deg!

Det er ikke alle som liker å få medlidenhet, men jeg kan ikke noe for det Viljaen! Hjertet mitt gråter for deg...

Jeg finner ikke ord...Synes bare det er så for jævlig det du har måttet gå gjennom.

Håper du greier å komme deg unna! De fortjener rett og slett ikke å ha kontakt med et så fantastiskt menneske som deg! La det være en del av straffen, selv om det sikkert blir en vond prosess for deg bare det...Men du har mange flotte ressurser, jeg tror du på sikt vil få det mye bedre med deg selv uten dem!

Får du den hjelpen du trenger til å bearbeide alt det vonde?

Kommer til å tenke masse på deg, leste innlegget ditt igår, men greide ikke å formulere noen ord til deg da...Ble for sjokkert...

Håper du skriver igjen her!

Stor klem fra

[Gjest viljaen]

Hei!

Vil bare si tusen takk for de svrene og den støtten jeg fikk!!!Det er godt! Og gjør godt!

Det er ikke noen lett sak, og leve med minner som dette, akkurat nå er jeg lei og sliten og skulle ønske jeg bare kunne glemme alt.

Foreldrene mine er sannsynlighvis syke, som du Grethe sa, men når man har levd lenge nok med det, så blir det normalen, og jeg synes det er så vanskelig å skille mellom hva som er godt og hva som er vondt, er blitt så flink til å manipulere meg selv.

Lurer på om jeg kommer til å føle meg "normal", eller få et liv jeg kan bli glad i en gang. Det er jo det jeg ønsker meg, men det er veldig skremmende og. Går jo til psykolog og får hjelp, så jeg har jo ikke akkurat gitt opp. Men skulle ønske jeg hadde litt mer peiling på å klare å skille mellom hva som er riktig og godt for meg, sunt, og hva som er destruktivt. Føler meg ofte helt retningsløs.

Det er vel det som er jobben vi må gjøre.

Det var kjempedeilig å få så klare svar og støtte som jeg fikk her!! Det betyr jo kjempemye!

Sier takk, og ønsker alle det samme tilbake: finne seg selv oppi alt, og fokusere på gode ting! syns vi fortjener det!!

STOR og varm klem fra