Språk og kommunikasjon

[maire]

Tenk deg at du kommer inn på SFO med barnet ditt og møter en ansatt som sier: "Hei Hanne, har du så fin sjole på deg i dag du da?" Det viser seg at vedkommende ikke kan uttale "kj-lyden" riktig.

Eller at ansatte som jobber med barnet ditt hver dag ikke kan forskjellen på "hun" og "henne", men f.eks sier: "Jeg ba Hanne om å gå inn og hente sekken, men henne fant den ikke." (helt konsekvent, ikke bare slurvefeil).

Hva tenker du da?

[Gjest prust]

Jeg tenker: "Grøss!"

Avhengig av hvor godt jeg kjente personen, så hadde jeg muligens sagt i fra.

Jeg sier i fra til mine barn på 6 og 8 hvis de en sjelden gang sier sjirka, i stedet for kirka eller sjøtt i stedet for kjøtt...

Den andre feilen er ikke vanlig her i Kristiansand.

[Gjest Rrose]

Dette er helt vanlige språkfeil nå om dagen. Jeg hadde ikke blitt så veldig forskrekket av det.

Det viktigste er at ansatte på SFO er gode omsorgspersoner for barna, syns jeg.

[Gjest togli]

Da tenker jeg : "Jøss, som språket er i endring!"

Språk som ikke endrer seg over tid, kan ikke kalles et fullverdig språk (jfr. min foreleser på Lingvistisk institutt).

Jeg legger med interesse merke til hvordan folk snakker og det kunne ikke falle meg inn å klage på et voksent menneskes talemåte. Det synes jeg virker veldig fisefint og jeg får en følelse av "ovenifra-og-ned-holdning" ;-)

[Lillemus]

Jeg hadde ikke sagt noe, men hadde fått helt fnatt. )

Jeg slår ned på mine om de sier sjole eller sjøttkak. Og jeg tror feilen med henne/hun er mer vanlig sør i landet, eller tar jeg feil? Kan ikke huske jeg har hørt trøndere gjøre den blemma, men folk fra østlandet gjør den oftere - det er min personlige oppfatning i alle fall.

[Gjest Rrose]

Jeg hadde ikke sagt noe, men hadde fått helt fnatt. )

Jeg slår ned på mine om de sier sjole eller sjøttkak. Og jeg tror feilen med henne/hun er mer vanlig sør i landet, eller tar jeg feil? Kan ikke huske jeg har hørt trøndere gjøre den blemma, men folk fra østlandet gjør den oftere - det er min personlige oppfatning i alle fall.

hehe jeg hadde støttetimer i norsk på grunn av denne talefeilen. Jeg sier skjole skjøpe osv.

Støttetimene hjalp ikke men de var veldig koselige da. Fikk boller og brus og koste meg skikkelig:-)

Nå om dagen er det helt vanlig at folk snakker sånn.

Jeg pleier med å spøke med at jeg var forut for min tid:-)

[Mirabell]

Jeg liker det ikke, men har innsett at disse feilene er blitt helt vanlig her på Østlandet. Jeg fokuserer på at mine barn VET hva som er riktig, og HELST sier det riktige...

[Gjest Tacomix]

hehe jeg hadde støttetimer i norsk på grunn av denne talefeilen. Jeg sier skjole skjøpe osv.

Støttetimene hjalp ikke men de var veldig koselige da. Fikk boller og brus og koste meg skikkelig:-)

Nå om dagen er det helt vanlig at folk snakker sånn.

Jeg pleier med å spøke med at jeg var forut for min tid:-)

Samme her Rrose. Jeg fikk også støttetimer pga. det. Var koslig det, så slapp jeg bråket i klassen også. Tenk hva alle gikk glipp av:)

[Gjest Rrose]

Samme her Rrose. Jeg fikk også støttetimer pga. det. Var koslig det, så slapp jeg bråket i klassen også. Tenk hva alle gikk glipp av:)

*smil* Lærte du også at når du skulle si kjole så smiiillte du...og når du skulle si skjørt så skulle du være veeldig suuur...??

[maire]

Da tenker jeg : "Jøss, som språket er i endring!"

Språk som ikke endrer seg over tid, kan ikke kalles et fullverdig språk (jfr. min foreleser på Lingvistisk institutt).

Jeg legger med interesse merke til hvordan folk snakker og det kunne ikke falle meg inn å klage på et voksent menneskes talemåte. Det synes jeg virker veldig fisefint og jeg får en følelse av "ovenifra-og-ned-holdning" ;-)

Interessant!

Jeg snakker av og til (for) fort. Det fører til at det jeg sier kan høres ut som f.eks: "Usperertjæi nei. Vofforsiru det?" Og mange får problemer med å forstå hva det er jeg forsøker å si. Eller oppmerksomheten deres stopper opp ved uttalen min i stedet for å konsentre seg om hva jeg sier.

Jeg har opplevd at jeg blir møtt med fordommer, at folk har gjort seg antagelser om meg som person fordi jeg av og til "slurver" med språket. Så det er synd at ikke alle tenker språkutvikling.

Hvem vet? Om 50 år kan det hende at alle sier "usperert" i stedet for "uinspirert"?

[Gjest togli]

Interessant!

Jeg snakker av og til (for) fort. Det fører til at det jeg sier kan høres ut som f.eks: "Usperertjæi nei. Vofforsiru det?" Og mange får problemer med å forstå hva det er jeg forsøker å si. Eller oppmerksomheten deres stopper opp ved uttalen min i stedet for å konsentre seg om hva jeg sier.

Jeg har opplevd at jeg blir møtt med fordommer, at folk har gjort seg antagelser om meg som person fordi jeg av og til "slurver" med språket. Så det er synd at ikke alle tenker språkutvikling.

Hvem vet? Om 50 år kan det hende at alle sier "usperert" i stedet for "uinspirert"?

Jepp, sant nok! :-)

[tzatziki1365380058]

I forhold til kj - lyden hadde jeg ikke tenkt stort dersom personen var under 25 og fra Østlandsområdet. Dessverre ser det ut til at kj- lyden kommer til å forsvinne - har hatt et strev med å få den inn korrekt hos egne unger, og aner ikke om det nå er innlært såpass at de beholder den oppover.

Når det gjelder hun/henne osv, så ville jeg tenkt at personen sikkert ikke var den skarpeste kniven i skuffen, men at han/hun kan være en flink SFO-ansatt likevel. Jeg er mer opptatt av personlighet enn gramatikk i forhold til de som passer ungene mine.

[jubalong70]

Da tenker jeg at det er trist at vedkommende ikke har lært seg skikkelig norsk, og at jeg er glad for at jeg pukker og pukker på barna mine at de skal snakke "skikkelig".

[Gjest Tacomix]

*smil* Lærte du også at når du skulle si kjole så smiiillte du...og når du skulle si skjørt så skulle du være veeldig suuur...??

Ja, det lærte også jeg. Rart at jeg aldri sa kj før når jeg var liten for jeg smiler jo stortsett hele tiden;) Men nå trenger vi ikke lenger å trene på noe slikt, for det blir jo vanlig å si sj nå. Selv om jeg lærte det tilslutt å si kj.

[Gjest Rrose]

Ja, det lærte også jeg. Rart at jeg aldri sa kj før når jeg var liten for jeg smiler jo stortsett hele tiden;) Men nå trenger vi ikke lenger å trene på noe slikt, for det blir jo vanlig å si sj nå. Selv om jeg lærte det tilslutt å si kj.

*smiler* Jeg gjør nok en blanding. Jeg hadde en far som rettet konstant på meg ikke bare på dette, men også på andre måter å bruke språket på han mente var ukorrekt. Jeg syns det er fint å etterstrebe det å utrykke seg så presist som mulig...men det finnes ikke noe mer irriterende enn foreldre som maser slik på ungene sine. Jeg har aldri gjort det. Likevel sies det at mine barn har ett usedvanlig rikt ordforåd i forhold til jevnaldrene. Jeg er nok ikke borte selv. Men det er fordi vi leser så mye tror jeg.

[Kalevala]

Først og ubevisst tenker jeg "huff".

Når jeg får summet meg, tenker jeg akkurat som Togli.

[cathlin]

Jeg tenker Oslo-vest ungdom.

[maire]

Jepp, sant nok! :-)

På den annen side, så tar jeg meg sammen når jeg blir gjort oppmerksom på at jeg "slurver" i vei. Og, jeg reagerer selv negativt når jeg treffer på andre som "slurver". Kanskje er jeg "oven-i-fra-og-ned", selv om jeg slettes ikke ønsker å være det.

Jeg tar meg i å lure på om folk som ikke har lært seg forskjellen på "hun" og "henne" kan være særlig oppegående. Huff, jeg gjør det

Når de ikke kan snakke reint og/eller riktig, hvordan er de da i andre sammenhenger? Er de late? Ignorante? Upresise? Jeg møter visst andre med de samme fordommene jeg selv av og til blir møtt med.

Ved min arbeidsplass, når vi har kandidater inne til jobbintervju, lytter vi ikke bare til hva kandidaten sier, men også hvordan det blir sagt. Det hender vi velger en med "slapp sjeft", men da skal det være andre områder vedkommende er suveren på. Vi luker helt vekk de som ikke kan forskjellen på "hun" og "henne".

Kundene våre står ikke og tenker på språkutviklingen når de møter en ansatt hos oss som "slurver" med språket. De reagerer omtrent ubetinget negativt. Synd, men sant.

[maire]

Dette er helt vanlige språkfeil nå om dagen. Jeg hadde ikke blitt så veldig forskrekket av det.

Det viktigste er at ansatte på SFO er gode omsorgspersoner for barna, syns jeg.

Men, ligger det ikke en god porsjon med omsorg i å lære barna godt språk også?

Hvis du leser det nederste svaret mitt til Togli, så prøver jeg å utdype litt mer der.

Jeg kjenner jo til hvor negativt det kan bli sett på med et dårlig språk. Ikke bare fordi jeg er full av fordommer selv, men fordi jeg blir møtt av de samme holdningene fra andre.

[Gjest togli]

På den annen side, så tar jeg meg sammen når jeg blir gjort oppmerksom på at jeg "slurver" i vei. Og, jeg reagerer selv negativt når jeg treffer på andre som "slurver". Kanskje er jeg "oven-i-fra-og-ned", selv om jeg slettes ikke ønsker å være det.

Jeg tar meg i å lure på om folk som ikke har lært seg forskjellen på "hun" og "henne" kan være særlig oppegående. Huff, jeg gjør det

Når de ikke kan snakke reint og/eller riktig, hvordan er de da i andre sammenhenger? Er de late? Ignorante? Upresise? Jeg møter visst andre med de samme fordommene jeg selv av og til blir møtt med.

Ved min arbeidsplass, når vi har kandidater inne til jobbintervju, lytter vi ikke bare til hva kandidaten sier, men også hvordan det blir sagt. Det hender vi velger en med "slapp sjeft", men da skal det være andre områder vedkommende er suveren på. Vi luker helt vekk de som ikke kan forskjellen på "hun" og "henne".

Kundene våre står ikke og tenker på språkutviklingen når de møter en ansatt hos oss som "slurver" med språket. De reagerer omtrent ubetinget negativt. Synd, men sant.

Jeg må innrømme at også jeg får litt negative vibber av folk som f.eks. sier "hvem sko liker du best?". På samme måten får jeg negative vibber av folk som snakker "altfor pent" ;-)

Jeg ser allikevel at dette er noe jeg selv må jobbe med og at det handler mer om meg selv enn om dem :-)