Språk og kommunikasjon

[maire]

Jeg må innrømme at også jeg får litt negative vibber av folk som f.eks. sier "hvem sko liker du best?". På samme måten får jeg negative vibber av folk som snakker "altfor pent" ;-)

Jeg ser allikevel at dette er noe jeg selv må jobbe med og at det handler mer om meg selv enn om dem :-)

Ære være deg for det

Tror jeg har lang vei å gå når det gjelder å jobbe med meg selv i forbindelse med dette, men jeg prøver i alle fall..

[Gjest togli]

Ære være deg for det

Tror jeg har lang vei å gå når det gjelder å jobbe med meg selv i forbindelse med dette, men jeg prøver i alle fall..

Hehe, du kommer langt med å ikke vise fordommene utad ;-)

[fresja]

Når min datter gikk i barnehagen, begynte hun å si aadle (alle). Jeg fant ut at en av de tilsette brukte dette ordet i sin dialekt. Jeg syntes bare det var morsomt 8sier selv adle med kort a-lyd).

Jeg liker ikke å høre de som blander sj- og kj-lydene. Eller som bøyer verbene "barnslig". Min voksne datter sier forsatt skjøyt i stedet for skaut (nynorsk) eller skjøt. Tror nesten hun sier jidde (ga(v)) også!

[Gjest lyspæra65]

Jeg tenker: "Grøss!"

Avhengig av hvor godt jeg kjente personen, så hadde jeg muligens sagt i fra.

Jeg sier i fra til mine barn på 6 og 8 hvis de en sjelden gang sier sjirka, i stedet for kirka eller sjøtt i stedet for kjøtt...

Den andre feilen er ikke vanlig her i Kristiansand.

Selv er jeg født i haugesund, faren min er fra østfold men har bodd i haugesund i minst 25 år nå tror jeg (jeg er 19), resten av familien min er helt fra haugesund, bodde et år i stavanger for å gå på skole der, og har nå type i hønefoss.

Pga alt dette med dialekter i min familie så forstår jeg fort hva som andre forstår av det jeg sier og det jeg burde "endre" litt på, f eks tror jeg ikke mange østlendiger forstår "itsje" som er haugesundsk for "ikkje", bare litt "hardere" sagt, så jeg foretrekker "ikke" her, pga det passer bedre inn.

Var ei på besøk på en fest her, fra stavanger, som snakka fort og veldig stavangersk, så tydelig på resten her at få forsto noe særlig av hva hun sa.. men hun snakket som om hun trodde alle skjønte, og det blir veldig feilt syns jeg.. de ville sikkert ikke være frekke og be henne snakke litt mer "pent", men hun burde jo selv skjønt at de ikke ville forstått alt..

Så jeg foretrekker at folk rundt meg forstår meg, og at jeg forstår andre, at ord blir brukt rett (f eks hvem bil, det er vanlig dialekt her faktisk... men høres jo ikke så lurt ut ) og at man ikke bruker fremmedord man ikke har peiling på rett betydning av. Og at man respekterer dette med dialekter, om man har en "vanskelig" dialekt, at man snakker litt saktere slik at man blir forstått, jeg føler det er viktigere å bli forstått enn å "stå på mitt, alle skal forstå dialekter uansett".

personlig syns jeg sjøttkake høres ekstremt fjortiss ut, og voksne som snakket slikt konstant ville jeg ikke rettet på, men snakket "skikkelig" tilbake igjen, gjerne med ekstra trykk på KJØTTkake tilbake forstår at noen har vanskeligheter, men et helt folk har jo ikke talefeil?

[maire]

Selv er jeg født i haugesund, faren min er fra østfold men har bodd i haugesund i minst 25 år nå tror jeg (jeg er 19), resten av familien min er helt fra haugesund, bodde et år i stavanger for å gå på skole der, og har nå type i hønefoss.

Pga alt dette med dialekter i min familie så forstår jeg fort hva som andre forstår av det jeg sier og det jeg burde "endre" litt på, f eks tror jeg ikke mange østlendiger forstår "itsje" som er haugesundsk for "ikkje", bare litt "hardere" sagt, så jeg foretrekker "ikke" her, pga det passer bedre inn.

Var ei på besøk på en fest her, fra stavanger, som snakka fort og veldig stavangersk, så tydelig på resten her at få forsto noe særlig av hva hun sa.. men hun snakket som om hun trodde alle skjønte, og det blir veldig feilt syns jeg.. de ville sikkert ikke være frekke og be henne snakke litt mer "pent", men hun burde jo selv skjønt at de ikke ville forstått alt..

Så jeg foretrekker at folk rundt meg forstår meg, og at jeg forstår andre, at ord blir brukt rett (f eks hvem bil, det er vanlig dialekt her faktisk... men høres jo ikke så lurt ut ) og at man ikke bruker fremmedord man ikke har peiling på rett betydning av. Og at man respekterer dette med dialekter, om man har en "vanskelig" dialekt, at man snakker litt saktere slik at man blir forstått, jeg føler det er viktigere å bli forstått enn å "stå på mitt, alle skal forstå dialekter uansett".

personlig syns jeg sjøttkake høres ekstremt fjortiss ut, og voksne som snakket slikt konstant ville jeg ikke rettet på, men snakket "skikkelig" tilbake igjen, gjerne med ekstra trykk på KJØTTkake tilbake forstår at noen har vanskeligheter, men et helt folk har jo ikke talefeil?

Jeg elsker dialekter, og jeg burde ha skrevet i innlegget mitt at jeg tenker på østlendinger med "hun/henne" og "sj/kj" feil. Haugesundsdialekt er kjempeflott, jeg morer meg over bergensere som sier "kuen" :-) Og Voldadialekten er den mest fascinerende dialekten jeg vet om.

De to yngste barna mine har tatt noen ord fra besteforeldrene som er fra nordnorge, og det syns jeg bare er artig. Men, at de tar etter ansatte på SFO er ikke fullt så gøy. Har aldri hørt så mange tale- og gramatikkfeil i mitt liv, som det jeg hører der. Har lenge lurt på om jeg er helt språkfanatiker, eller om jeg kanskje bør si i fra. Jeg er fortsatt usikker..

[maire]

Når min datter gikk i barnehagen, begynte hun å si aadle (alle). Jeg fant ut at en av de tilsette brukte dette ordet i sin dialekt. Jeg syntes bare det var morsomt 8sier selv adle med kort a-lyd).

Jeg liker ikke å høre de som blander sj- og kj-lydene. Eller som bøyer verbene "barnslig". Min voksne datter sier forsatt skjøyt i stedet for skaut (nynorsk) eller skjøt. Tror nesten hun sier jidde (ga(v)) også!

:-) To av mine barn sier "skjærte" i stedet for "skar", "løpte" i stedet for "løp". De blander også "hun" og "henne" og sliter med sj og kj-lyden. Tro det eller ei, men to av de 3 som er ansatt på deres SFO har så mange talefeil at det er vondt å høre på, og det gjør meg litt opprørt at barna mine tar etter dem. Men, jeg er fortsatt i tvil om jeg skal ta det opp..føler meg litt som en språkfanatiker og er vel egentlig også redd for at jeg skal bli sett på som en med "oven-ifra-og-ned"-holdning.

[fresja]

:-) To av mine barn sier "skjærte" i stedet for "skar", "løpte" i stedet for "løp". De blander også "hun" og "henne" og sliter med sj og kj-lyden. Tro det eller ei, men to av de 3 som er ansatt på deres SFO har så mange talefeil at det er vondt å høre på, og det gjør meg litt opprørt at barna mine tar etter dem. Men, jeg er fortsatt i tvil om jeg skal ta det opp..føler meg litt som en språkfanatiker og er vel egentlig også redd for at jeg skal bli sett på som en med "oven-ifra-og-ned"-holdning.

Skjærte sier selvfølgelig min datter også. Sier man denslags i mange år som små, er det nok umulig å legge om som voksen!

Jeg tror at om en genereasjon blir alle verb bøyd på en sånn "barnslig" måte.

[Gjest Rrose]

Men, ligger det ikke en god porsjon med omsorg i å lære barna godt språk også?

Hvis du leser det nederste svaret mitt til Togli, så prøver jeg å utdype litt mer der.

Jeg kjenner jo til hvor negativt det kan bli sett på med et dårlig språk. Ikke bare fordi jeg er full av fordommer selv, men fordi jeg blir møtt av de samme holdningene fra andre.

Jeg har ikke et dårlig språk. Jeg tror du lærer barna best godt språk ved å snakke godt selv. Jeg har iallefall ikke lært noe av pappas rettetrang. Kan du ikke forestille deg hvor irriterende det er når du har noe viktig å fortelle, også virker det som om vedkommende ikke hører hva du har å si? Bare de får feilene de eventuelt har?

Jeg bommer på skj og kj lyden og det er vanskelig å få bort. Språk forandrer seg hele tiden og dette er faktisk svært vanlig blandt dagens barn og ungdom.

[maire]

Jeg har ikke et dårlig språk. Jeg tror du lærer barna best godt språk ved å snakke godt selv. Jeg har iallefall ikke lært noe av pappas rettetrang. Kan du ikke forestille deg hvor irriterende det er når du har noe viktig å fortelle, også virker det som om vedkommende ikke hører hva du har å si? Bare de får feilene de eventuelt har?

Jeg bommer på skj og kj lyden og det er vanskelig å få bort. Språk forandrer seg hele tiden og dette er faktisk svært vanlig blandt dagens barn og ungdom.

Du skriver: "Kan du ikke forestille deg hvor irriterende det er når du har noe viktig å fortelle, også virker det som om vedkommende ikke hører hva du har å si? Bare de får feilene de eventuelt har?"

Jo, jeg kan forestille meg det. Og det er én av grunnene til at jeg ikke ønsker at barna mine skal ha et dårlig språk. Jeg ønsker at barna mine skal kommunisere tydelig slik at folk kan konsentrere seg om det de sier.

[Gjest Rrose]

Du skriver: "Kan du ikke forestille deg hvor irriterende det er når du har noe viktig å fortelle, også virker det som om vedkommende ikke hører hva du har å si? Bare de får feilene de eventuelt har?"

Jo, jeg kan forestille meg det. Og det er én av grunnene til at jeg ikke ønsker at barna mine skal ha et dårlig språk. Jeg ønsker at barna mine skal kommunisere tydelig slik at folk kan konsentrere seg om det de sier.

Joda..hehe vi diskuterer her og er nok på sett og vis enige. Men retter du også på voksne folk?

Jeg mener bestemt at det vi lærer fra skolen er at vi ikke skal rette så mye på barna våre. Språkutvikling er noe som kommer gradvis og ubetenksom retting er destruktivt da det går utover både selvfølelse og selvtillit. Du må huske på at barna lærer også oppførsel av hvordan vi voksene agerer. Unger som oppfører seg som sånne små bedrevitende og retter på andre i alle mulige sammenhenger, er utrolig irriterende.

Jeg syns det faktisk også er viktig å lære seg å lytte og prøve å forstå hva som blir sagt. Språk er ikke virkeligheten og ett visst sprik vil alltid være tilstede. Det å prøve seg frem hører med til oppveksten.

Jeg blir faktisk litt sjokkert over den holdningen jeg ser nedover i tråden her og da tenker jeg ikke på noen bestemt, men at man uttrykker at man ser ned på folk som har små språkfeil.

Språket er i utvikling og mange av de tingene vi lærte som absolutte regler er nå forandret på og barna lærer noe annet på skolen.

Men jeg forstår at når du skal ansette folk, særlig i en stilling der kommunikasjon er viktig, at språket er godt og at vedkommende vekker tillit i måten han/hun utrykker seg på.

[maire]

Joda..hehe vi diskuterer her og er nok på sett og vis enige. Men retter du også på voksne folk?

Jeg mener bestemt at det vi lærer fra skolen er at vi ikke skal rette så mye på barna våre. Språkutvikling er noe som kommer gradvis og ubetenksom retting er destruktivt da det går utover både selvfølelse og selvtillit. Du må huske på at barna lærer også oppførsel av hvordan vi voksene agerer. Unger som oppfører seg som sånne små bedrevitende og retter på andre i alle mulige sammenhenger, er utrolig irriterende.

Jeg syns det faktisk også er viktig å lære seg å lytte og prøve å forstå hva som blir sagt. Språk er ikke virkeligheten og ett visst sprik vil alltid være tilstede. Det å prøve seg frem hører med til oppveksten.

Jeg blir faktisk litt sjokkert over den holdningen jeg ser nedover i tråden her og da tenker jeg ikke på noen bestemt, men at man uttrykker at man ser ned på folk som har små språkfeil.

Språket er i utvikling og mange av de tingene vi lærte som absolutte regler er nå forandret på og barna lærer noe annet på skolen.

Men jeg forstår at når du skal ansette folk, særlig i en stilling der kommunikasjon er viktig, at språket er godt og at vedkommende vekker tillit i måten han/hun utrykker seg på.

Jeg retter vanligvis aldri på folk utenfor familien, men akkurat nå er jeg veldig fristet til å si i fra på barnas SFO. Når 2 av 3 ansatte snakker dårlig norsk (de har omtrent alle de talefeil det er mulig å ha) og jeg merker at barna mine, som ikke hadde nevneverdige problemer med språket før, tar etter. Da brenner jeg litt etter å ta det opp.

Når jeg "retter" på barna mine, går det mest ut på at vi tar noen øvelser i å si forskjellige ord som de sliter litt med. De blir kjempestolte når de får det til

[Gjest Rrose]

Jeg retter vanligvis aldri på folk utenfor familien, men akkurat nå er jeg veldig fristet til å si i fra på barnas SFO. Når 2 av 3 ansatte snakker dårlig norsk (de har omtrent alle de talefeil det er mulig å ha) og jeg merker at barna mine, som ikke hadde nevneverdige problemer med språket før, tar etter. Da brenner jeg litt etter å ta det opp.

Når jeg "retter" på barna mine, går det mest ut på at vi tar noen øvelser i å si forskjellige ord som de sliter litt med. De blir kjempestolte når de får det til

Det er sikkert greit:-) Sånn er det jo når man snakker sammen enten via nettet eller i RL...vi har forskjellige bilder i hodet. Jeg er et menneske som fort blir engasjert, når en er midt inne i et ressonnement og noen begynner å rette på meg da så er det rimlig irriterende:)