borderline og selvskading? hjelp meg :((

[Gjest nærvøs]

hei!! jeg lurer på om jeg har borderline pf for følelsene mine sliter meg ut. jeg er mye deppa og jeg er ikke slem mot noen men jeg slites i stykker selv. jeg biter negler også jeg greier ikke å slutte og sitter me fingrene i kjeften hele dagen om trent. jeg har nesten ikke negler og det er kjempestygt!! jeg skjemmes over hendene mine og gjemmer dem for andre og har store problemer når jeg skal skrive under på noe. men jeg klarer ikke slutte med det. det er som om jeg må få ut allt jeg har inni meg på den måten. jeg har trøstespist masse og ødelagt kroppen min og jeg har blitt skikkelig feit men det gjør jeg fordi jeg driter oppi meg selv. jeg har opplevd så mye vondt og er lei av livet. hva feiler det meg jeg kjenner meg igjen i noe av det som står om borderline.???

[Lurer på det meste og de fleste...]

Hva mener du egentlig når du spør om du "har borderline"? Jeg mener - psykiatriske diagnoser er jo tross alt bare en beskrivelse av ditt sykdomsbilde. Du kan ikke si at du er "rammet" av borderline, som du er rammet av "influensa".

Du har kanskje opplevd problematiske hendelser i livet ditt, så har det ført til at du er blitt slik og slik. Det er DET som har rammet deg: problematiske hendelser.

En diagnose som "borderline" er bare et stempel psykiatrien din setter på deg, fordi de kanskje mener at du oppfyller kriteriene for å få dette stempelet.

Det jeg forsøker å komme frem til, er at disse psykiatriske diagnosene ikke omtaler EN sykdom. Når det gjelder psyken, så er den så omfattende at det aldri finnes to like. Og følgelig er det ingen som har den samme sykdommen. Diagnosene prøver å skape et system i alle disse sykdommene, ved å gruppere de tilstandene som likner på hverandre i forskjellige grupper.

Så er det noen som misforstår da, og først får en diagnose av sin psykiatriske behandler. Så kan det hende denne behandleren har misforstått, og dermed prøver å forklare deg hvordan din personlighet fungerer utifra hva han har hørt om denne diagnosen. Eller så går pasienten og kjøper en bok som forklarer akkurat det samme om deg og din personlighet.

Og siden det er sabla vanskelig å skjønne hvordan man selv fungerer, så vil mange pasienter tro at dette er rett.

For borderline kan det være sånn: du forteller psykiateren at du har problemer med selvskading. Så får du en borderline - diagnose. Allerede nå er hele din personlighet kartlagt, for alle som driver med selvskading har jo denne personligheten. Du har f.eks. veldig ustabile forhold til andre mennesker. En dag kan du elske de, en annen dag kan du hate de.

Det sier seg jo selv at det er veldig lite intelligent å tenke slik. Menneskepsyken er så utrolig komplisert og ikke minst uutforsket at det er umulig å si noe generelt om deg på bakgrunn av at du skader deg selv. Men det er likevel mange innen psykiatrien som tenker slik, og det er det bøker om din diagnose vil få deg til å tro.

Nei. Du er bare DEG. Du er ingen andre, du er ikke engang en profil utarbeidet av nedstøvede psykologer, uansett hvor glupe de er. Det kan godt hende en psykiatrisk behandler mener du oppfyller kravene for en eller annen diagnose, det har ikke jeg peiling på. Men det å bli dyttet ned i en "diagnoseboks", om du skjønner hva jeg mener nå, det skal vi vokte deg for.

Enkelte pasienter som er veldig syke, kan ha godt av en slik overforenkling - for at de i det hele tatt skal forstå at de trenger hjelp. Men da er man veldig syk.

For alle andre vil det ikke medføre noe godt i det hele tatt...

Om du virkelig er ute etter å hjelpe deg selv, så ville jeg lagt vekk denne letingen etter diagnoser som beskriver hva som er galt med deg. Den eneste måten å skjønne hva som er galt med seg selv, er å sette seg ned å reflektere lenge og grundig over hva man gjør eller tenker og hvorfor.

Jeg skal nå komme med et "bilde", som mange innen psykiatrien er så imponerte over. Tenk at du har gått deg vill i et ulendt landskap, og du står nede i en trang dal. Du aner ikke hvor i landet du er, men med deg i sekken har du alle av de hundretalls kartene som dekker Norge. Er det nå mest fornuftig å begynne å bla gjennom disse kartene, for å se om noen stemmer med det du kan se rundt deg nede i denne dalen, for så å vite hvordan du kommer hjem, eller er det best å bare kaste kartene fra seg, og begynne på den slitsomme klatreturen opp på en topp - slik at du får sikt til å vite hvilken retning som fører hjem?

Du kan forøvrig også legge til at kartene er både gamle og veldig unøyaktige, om du vil.

[vanilje]

Hvis noen her sier at du helt klart har bordeline, eller eup, vil det hjelpe deg noe?

Har du kontakt med psykiatrien? Har de satt noen diagnose på deg?

Går du til fastlegen og forteller om skading, svingninger, angst etc så vil han hjelpe deg. Ikke bestandig like lurt å komme inn til en lege med en diagnose man har satt på seg selv.