sur, sint, snill, lei....

[susi2]

hei!..

Jeg begynner å bli rar...siden jeg har problemer med mat og slikt og teller febrilskt kalorier begynner jeg med humørsvingningene mine...siden d va moren min som as at jeg skulle begynne å passe vekta mi så er d henne hele greiene egentlig går utover...faren min har begynt å mase om d nå...er egentli lei hele greie og jeg går til psykolog og hun sa at jeg har hatt mye å holde inne...men tilbake til temaet...Jeg sa en gang til mamam at i de klesbutikkene er det nesten bare bukser i str. 20-30 og at d va veldi dumt...hun sa selvfølgeli da at jeg måtte passe på hva jeg spiste....jeg ble lei..( selvfølgeli).

avogtil kan jeg legge meg og bare begynne å grine fordi jeg ikke klarer å gå ned i vekt. Jeg går på avføringsmiddel, foreldrene mine vet d ikke, og jeg tror jeg gikk litt ned og nå prøver jeg å holde på d med situps og litt trening på en trim sykkel vi har som telle kaloriene du forbrenner.

Jeg kan og bare plutseli bli gla , men som oftest går d fort over visst jeg tenker på noe folk har sagt til meg eller sier t meg....

Jeg fikk forleden vite at eks venninna mi hadde sagt at jeg var feit og såret meg siden hun vet hvordan d r å bli omtalt ved vekten, hun er tynn, men hun har rask forbrenning, men d ser ut som hun er anorektiker....

Jeg er så lei..jeg kan begynne plutseli å grine jegkan tenke på at jeg er dum som faktisk prøver dette og tror jeg kommer til å bli tynn i d hele tatt og at d virker dumt å snakke om d t venninnene mine fordi de sier hele tiden at jeg er passeli! jeg er så trøtt gele "slankingen" at jeg har tilogmed tenkt på selvmord og at d eksvenninna mi var den siste dråpen som landet i koppen!!..men jeg har ikke prøvd for jeg har tenkt å vente til neste psykologtime...

dette ble bare rot...tenkte bare jeg trengte å skrive d ned...uansett om dere vet d eller ikke så er jeg 14 år og har diabetes og mange sier d r derfor jeg slanker meg...på grunn av diabetesen...d r ikke derfor...for jeg føler at hvis jeg ikke slanker meg eller er tynn så er d ingen som liker eller er glad i meg...er bare sånn jeg tenker og de tankene har utviklet seg i et år nå...vil bare bli kvitt de....

lykke til alle andre med sf`en deres...håper dere kommer ut av..

mange kozer og klemmer fra

[Gjest karoline S]

hei du!!

skjønner at du har det fælt nå, men hør her:

1)EKS-venninna di, som du sier, ser ut som hu har anoreksia og har kanksje selv store probelmer..og kanksje hun føler seg bedre selv ved å si sånne ting om andre, fordi hun har det vondt..dette unnskylder ikke hva hun sa bak ryggen din, men det forklarer litt om at det ikke er deg det dreier seg om..og om hu har spiseforstyrrelse, så ville hennes mål på å vere tynn helt urealistisk..det er ikke fint å se anorektisk ut, det er vi enige om ikke sant?

2) at du hører at du ser passelig ut, høres jo svært bra ut ikke sant? mange strever med at de er for tynne og mange med at de er for tykke..og du er jo midt i mellom, og da slipper du å begymre deg om det!!!

3) egentlig så syns jeg du skal snakke med foreldra dine, de mener nok ikke at du er feit eller at de maser på deg fordi at om du blir feit så vil de ikke lengre vere gla i deg..men kanskje mamman din slanker seg selv? og tenker veldig mye på det? og det er jo bra at hun tenker på at du må spise riktig mat og holde deg i form så du slipper å bli feit, noe som du tydligvis er opptatt av å ikke bli..kan jo hende hun skjønner mer enn du tror, og at hun prøver å gi deg råd på denne måten! å spise sunt og holde seg litt i form er jo den beste måten...da slipper du ihvertfal å spise masse fet mat ved middag som foreldrene mener du må spise!! snakk med mamman din, og si at du ikke liker at hu komenterer det!

4) og det er IKKE sånn at folk vil like deg mindre om du ikke er tynn..det er jo bare tull, tull og atter tull!! j de aller fleste tenker ikke sånn, det finnes jo unntak, men de har problemer selv!!

5) tykk, tynn, lang, kort, bleik, brun, kul, ukul...har ingenting å si..du er den du er ved å vere deg selv, og det er det som er fint med deg og det er det som gjør det verdt å vere din venn eller familie..fordi du er den du er ikke hvordan du ser ut utenpå!!! velger du virkeli ut venner u fra hvrodan de ser ut? er de venner som du vil ha lenge og betro deg til om du ikke valgte de fordi dere kom gogt overens og likte hverandre?

6) slapp av! du er bare fjorten år, dette skal ikke du begymre deg over...tenåringer har høy forbrenning og er ikke fullt utviklet! ikke ødelegg dette ved å slanke deg på alle disse ødeleggende måter! hold deg sunn og frisk ved et normalt kosthold!!

7) håper jeg ikke surra veldig mye her og jeg ønsker deg lykke til videre!!!

klem!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære susi2! Du kan påføre din egen kropp store skader dersom du fortsetter å slite med et vanskelig forhold til mat, kropp, vekt og utseende og samtidig skal ha kontroll over din sukkersyke. Det er alvorlig nok å ha sukkersyke og du setter deg selv og kroppen din i stor fare ved bl.a å ikke klare å holde deg til en fast kostplan, dvs stabile blodsukkerverdier.Det blir en vond sirkel hvor sukkersyken og spiseforstyrrelsen opprettholdes. Regner med at du har jevnlig kontakt med en lege pga din diabetes. Jeg råder deg på det sterkeste til å våge, ja du må prøve å klare å fortelle legen din om at du også sliter med en spiseforstyrrelse. Du vil nok ha store svigninger i ditt blodsukker som igjen påvirker ditt humør- sur,sint,snill, lei. Du trenger all den hjelp du kan få for å klare å innse, skjønne at du ikke må fortsette slik som du angivelig gjør med fare for alvorlige skader på din kropp. Du ønskes lykke til på veien videre!

[Gjest Rosen1]

Kjære, deg!

For det første så vil jeg bare si at jeg henger meg på det som karoline skrev. Er så enig i det hun skriver til deg!! For det andre så kjenner jeg meg så utrolig godt igjen i det du skriver om "komentarene" du har fått fra foreldre, venner!!! Det er så det"syder" inne i meg!!! Det var nemlig sånn det begynte for meg også da jeg var 12- 13 år!! Min mor har alltid vært opptatt av kroppen, utseende og vekten!! Hun har alltid holdt seg slank,så jeg så opp til henne og ville bli som henne. Det var jo det som telte, ikke sant? Ville jo at mamma skulle være stolt av meg!! Hun sa tilogmed i fam. selskapet en gang jeg var 13 at jeg var "lubben"!!! Så ALLE hørte det!!! Det var gøy kan du tro!! De sa også at jeg var "passe", men jeg oppfattet det som "feit", for mamma hadde jo rett!!!??? Det gjør jeg den dag i dag. Så, jeg ønsker deg lykke til med "å komme på bedre tanker", og at du tenker på hvilke skader du påfører deg selv!! VET at det er INNMARI vanskelig!!! JEG var fornøyd med kroppen min før alle andre begynte "å bestemme" åssen jeg skulle være hvis du skjønner hva jeg mener. Nei, dette ble langt! Måtte bare "få ut litt". Føler med deg. Varm klem fra