Jeg har ingen normale venner...

[Gjest hobbypsykolog]

Jeg har mange venner, eneste er at ingen av mine venner er venner med hverandre

og kjæresten min liker ikke noen av dem.... og på toppen av det hele så har hver enkelt av dem noe psykisk de sliter med. Selv er jeg ganske "normal" i følge mine venner. Er det jeg som tiltrekker meg slike folk eller hva er det med meg?

Av og til hadde det vært deilig å ha hatt venner som var litt normale, som meg selv... jeg føler liksom at jeg må være psykologen for alle, for de spør alltid meg om hjelp. Antakelig fordi jeg er så forståelsesfull og ikke dømmende. Men det er travelt,

at kjæresten min ikke liker de - og at jeg hele tiden må være den som stiller opp for de. Føler liksom ikke jeg kan belaste dem med mine miniproblemer.

[Gjest lyspæra65]

har selv følt det slik, alle kommer til meg med ting. Men de aller fleste har også lyttet til meg, ihvertfall spurt om det er noe jeg vil snakke om. De som bare lasser alt på meg, uten å høre tilbake igjen, dropper jeg fort. Det er utnyttig av venner.

Og jeg vil helt ærlig dumpet den dama også, greit at hun ikke /liker/ vennene dine, men hun må da klare og /respektere/ at du vil treffe dem, ha besøk av dem osv? Du tåler vel at hun har venner på besøk, eller går til dem, uten at du nødvendigvis /liker/ alle så godt selv? Respekt for den andres intresser ER viktig.

Så tenk deg litt om, hvem av vennene dine bare dumper alt på deg uten å høre tilbake? Er de egentlig så gode venner? Hva ville skjedd om du en dag ville snakke med dem om noe? Ev sier du ikke har tid til å møte dem? Blir det da drama med at "jamen du hører jo aldri på meg og du er en dårlig venn" eller godtar de det? Slike dramafolk tar ikke et hint, dropp dem.

Seriøst, det har ikke noe med vennskap å gjøre når man "tvinger" folk til å høre slik. Snakker dere om andre ting enn problemene deres?

Har du venner som du kan ha det gøy med en dag for å så snakke alvorlig om neste dag, så hold godt på dem. Det er slik venner skal være, at man kan gjøre det meste sammen, ikke bare snakke om problemer.

Og du har neppe miniproblemer, for alt jeg vet kan det være vennene dine som overdriver, har møtt et par sånne også. Alt jeg og halvbror min snakka om, vår familie er bare rot, alt var verre hos "venninna" vår... sånn tilfeldigvis var alt som var galt hos henne, en liten endring av det vi sa/litt overdrevet, så vi skjønte jo hvor hun fikk "ideene" fra. alt hun sa, sa hun etter vi sa det.. Og hun kom med mange løgner og baksnakket meg, så vi droppa henne. Da skulle hun ta livet av seg... sjokk, hun kom på skolen dagen etter hun skrev det til oss.. så vi skjønte det ikke var så mye problemer der i gården, annet enn "SE PÅ MEG!"

Slike venner tapper deg bare for energi, ha venner som både gir deg enerig med å hjelpe deg og være der uten krav, og som det faktisk er verdt å bruke energi på. Vennskap er vennskap, ikke samvær med krav.

[Gjest hobbypsokolog]

har selv følt det slik, alle kommer til meg med ting. Men de aller fleste har også lyttet til meg, ihvertfall spurt om det er noe jeg vil snakke om. De som bare lasser alt på meg, uten å høre tilbake igjen, dropper jeg fort. Det er utnyttig av venner.

Og jeg vil helt ærlig dumpet den dama også, greit at hun ikke /liker/ vennene dine, men hun må da klare og /respektere/ at du vil treffe dem, ha besøk av dem osv? Du tåler vel at hun har venner på besøk, eller går til dem, uten at du nødvendigvis /liker/ alle så godt selv? Respekt for den andres intresser ER viktig.

Så tenk deg litt om, hvem av vennene dine bare dumper alt på deg uten å høre tilbake? Er de egentlig så gode venner? Hva ville skjedd om du en dag ville snakke med dem om noe? Ev sier du ikke har tid til å møte dem? Blir det da drama med at "jamen du hører jo aldri på meg og du er en dårlig venn" eller godtar de det? Slike dramafolk tar ikke et hint, dropp dem.

Seriøst, det har ikke noe med vennskap å gjøre når man "tvinger" folk til å høre slik. Snakker dere om andre ting enn problemene deres?

Har du venner som du kan ha det gøy med en dag for å så snakke alvorlig om neste dag, så hold godt på dem. Det er slik venner skal være, at man kan gjøre det meste sammen, ikke bare snakke om problemer.

Og du har neppe miniproblemer, for alt jeg vet kan det være vennene dine som overdriver, har møtt et par sånne også. Alt jeg og halvbror min snakka om, vår familie er bare rot, alt var verre hos "venninna" vår... sånn tilfeldigvis var alt som var galt hos henne, en liten endring av det vi sa/litt overdrevet, så vi skjønte jo hvor hun fikk "ideene" fra. alt hun sa, sa hun etter vi sa det.. Og hun kom med mange løgner og baksnakket meg, så vi droppa henne. Da skulle hun ta livet av seg... sjokk, hun kom på skolen dagen etter hun skrev det til oss.. så vi skjønte det ikke var så mye problemer der i gården, annet enn "SE PÅ MEG!"

Slike venner tapper deg bare for energi, ha venner som både gir deg enerig med å hjelpe deg og være der uten krav, og som det faktisk er verdt å bruke energi på. Vennskap er vennskap, ikke samvær med krav.

Jeg tror han misliker vennene mine fordi han ser at de er en belastning for meg,

men jeg liker å hjelpe folk, det gir meg litt å hjelpe.... selv om det sliter, og kanskje jeg kunne trengt å snakket og. Vi finner jo på litt jeg og vennene mine, men det er mest syting føler jeg. Kjæresten min mener de kanskje utnytter meg litt. Han sier ikke at jeg ikke får treffe dem, men han er ikke så intr. i å prate med dem selv...

Det er litt dumt da, f.eks. hadde d vært gøyt om han ble venn med typen til ene venninna mi.