samliv med forskjellig døgnrytme?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ikke lett ut i ditt parforhold. Du sier du føler deg trist og ensom og at det nærmer seg et oppgjør.

Når mannen din avviser å bruke fagfolk, sitter du vel tilbake med deg selv som en aktuell ressurs.

Helt kort tenker jeg at du i hvert fall har to muligheter:

1. du kan tenke ut tiltak for dere to for å få liv i samlivet.

(f.eks. møtes på halvveien ang. leggetider)

2. du kan finne muligheter for deg selv til å overleve i et trist parforhold.

(f.eks. komme deg med andre, venninner eller i klubber, for å få liv og glede fra andre).

Begge punktene forutsetter samtale med din mann, mest det 1.pkt.

Min erfaring er at når det kommer rene (tydelige) og alvorlige beskjeder mellom partene, f.eks. om at nå er forholdet i ferd med å ryke, da først går det inn til motparten.

Den daglige dosen med misytringer (som gjerne har blitt sendt mellom dere i lange tider) har muligens gått for døve ører.

En forskjellig beskjed, som jeg håper du nå vil gi han, kan kanskje føre til andre resultater. Og i beste fall også utløse behov for familierådgivning.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ikke lett ut i ditt parforhold. Du sier du føler deg trist og ensom og at det nærmer seg et oppgjør.

Når mannen din avviser å bruke fagfolk, sitter du vel tilbake med deg selv som en aktuell ressurs.

Helt kort tenker jeg at du i hvert fall har to muligheter:

1. du kan tenke ut tiltak for dere to for å få liv i samlivet.

(f.eks. møtes på halvveien ang. leggetider)

2. du kan finne muligheter for deg selv til å overleve i et trist parforhold.

(f.eks. komme deg med andre, venninner eller i klubber, for å få liv og glede fra andre).

Begge punktene forutsetter samtale med din mann, mest det 1.pkt.

Min erfaring er at når det kommer rene (tydelige) og alvorlige beskjeder mellom partene, f.eks. om at nå er forholdet i ferd med å ryke, da først går det inn til motparten.

Den daglige dosen med misytringer (som gjerne har blitt sendt mellom dere i lange tider) har muligens gått for døve ører.

En forskjellig beskjed, som jeg håper du nå vil gi han, kan kanskje føre til andre resultater. Og i beste fall også utløse behov for familierådgivning.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ikke lett ut i ditt parforhold. Du sier du føler deg trist og ensom og at det nærmer seg et oppgjør.

Når mannen din avviser å bruke fagfolk, sitter du vel tilbake med deg selv som en aktuell ressurs.

Helt kort tenker jeg at du i hvert fall har to muligheter:

1. du kan tenke ut tiltak for dere to for å få liv i samlivet.

(f.eks. møtes på halvveien ang. leggetider)

2. du kan finne muligheter for deg selv til å overleve i et trist parforhold.

(f.eks. komme deg med andre, venninner eller i klubber, for å få liv og glede fra andre).

Begge punktene forutsetter samtale med din mann, mest det 1.pkt.

Min erfaring er at når det kommer rene (tydelige) og alvorlige beskjeder mellom partene, f.eks. om at nå er forholdet i ferd med å ryke, da først går det inn til motparten.

Den daglige dosen med misytringer (som gjerne har blitt sendt mellom dere i lange tider) har muligens gått for døve ører.

En forskjellig beskjed, som jeg håper du nå vil gi han, kan kanskje føre til andre resultater. Og i beste fall også utløse behov for familierådgivning.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ikke lett ut i ditt parforhold. Du sier du føler deg trist og ensom og at det nærmer seg et oppgjør.

Når mannen din avviser å bruke fagfolk, sitter du vel tilbake med deg selv som en aktuell ressurs.

Helt kort tenker jeg at du i hvert fall har to muligheter:

1. du kan tenke ut tiltak for dere to for å få liv i samlivet.

(f.eks. møtes på halvveien ang. leggetider)

2. du kan finne muligheter for deg selv til å overleve i et trist parforhold.

(f.eks. komme deg med andre, venninner eller i klubber, for å få liv og glede fra andre).

Begge punktene forutsetter samtale med din mann, mest det 1.pkt.

Min erfaring er at når det kommer rene (tydelige) og alvorlige beskjeder mellom partene, f.eks. om at nå er forholdet i ferd med å ryke, da først går det inn til motparten.

Den daglige dosen med misytringer (som gjerne har blitt sendt mellom dere i lange tider) har muligens gått for døve ører.

En forskjellig beskjed, som jeg håper du nå vil gi han, kan kanskje føre til andre resultater. Og i beste fall også utløse behov for familierådgivning.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ikke lett ut i ditt parforhold. Du sier du føler deg trist og ensom og at det nærmer seg et oppgjør.

Når mannen din avviser å bruke fagfolk, sitter du vel tilbake med deg selv som en aktuell ressurs.

Helt kort tenker jeg at du i hvert fall har to muligheter:

1. du kan tenke ut tiltak for dere to for å få liv i samlivet.

(f.eks. møtes på halvveien ang. leggetider)

2. du kan finne muligheter for deg selv til å overleve i et trist parforhold.

(f.eks. komme deg med andre, venninner eller i klubber, for å få liv og glede fra andre).

Begge punktene forutsetter samtale med din mann, mest det 1.pkt.

Min erfaring er at når det kommer rene (tydelige) og alvorlige beskjeder mellom partene, f.eks. om at nå er forholdet i ferd med å ryke, da først går det inn til motparten.

Den daglige dosen med misytringer (som gjerne har blitt sendt mellom dere i lange tider) har muligens gått for døve ører.

En forskjellig beskjed, som jeg håper du nå vil gi han, kan kanskje føre til andre resultater. Og i beste fall også utløse behov for familierådgivning.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ikke lett ut i ditt parforhold. Du sier du føler deg trist og ensom og at det nærmer seg et oppgjør.

Når mannen din avviser å bruke fagfolk, sitter du vel tilbake med deg selv som en aktuell ressurs.

Helt kort tenker jeg at du i hvert fall har to muligheter:

1. du kan tenke ut tiltak for dere to for å få liv i samlivet.

(f.eks. møtes på halvveien ang. leggetider)

2. du kan finne muligheter for deg selv til å overleve i et trist parforhold.

(f.eks. komme deg med andre, venninner eller i klubber, for å få liv og glede fra andre).

Begge punktene forutsetter samtale med din mann, mest det 1.pkt.

Min erfaring er at når det kommer rene (tydelige) og alvorlige beskjeder mellom partene, f.eks. om at nå er forholdet i ferd med å ryke, da først går det inn til motparten.

Den daglige dosen med misytringer (som gjerne har blitt sendt mellom dere i lange tider) har muligens gått for døve ører.

En forskjellig beskjed, som jeg håper du nå vil gi han, kan kanskje føre til andre resultater. Og i beste fall også utløse behov for familierådgivning.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ikke lett ut i ditt parforhold. Du sier du føler deg trist og ensom og at det nærmer seg et oppgjør.

Når mannen din avviser å bruke fagfolk, sitter du vel tilbake med deg selv som en aktuell ressurs.

Helt kort tenker jeg at du i hvert fall har to muligheter:

1. du kan tenke ut tiltak for dere to for å få liv i samlivet.

(f.eks. møtes på halvveien ang. leggetider)

2. du kan finne muligheter for deg selv til å overleve i et trist parforhold.

(f.eks. komme deg med andre, venninner eller i klubber, for å få liv og glede fra andre).

Begge punktene forutsetter samtale med din mann, mest det 1.pkt.

Min erfaring er at når det kommer rene (tydelige) og alvorlige beskjeder mellom partene, f.eks. om at nå er forholdet i ferd med å ryke, da først går det inn til motparten.

Den daglige dosen med misytringer (som gjerne har blitt sendt mellom dere i lange tider) har muligens gått for døve ører.

En forskjellig beskjed, som jeg håper du nå vil gi han, kan kanskje føre til andre resultater. Og i beste fall også utløse behov for familierådgivning.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ikke lett ut i ditt parforhold. Du sier du føler deg trist og ensom og at det nærmer seg et oppgjør.

Når mannen din avviser å bruke fagfolk, sitter du vel tilbake med deg selv som en aktuell ressurs.

Helt kort tenker jeg at du i hvert fall har to muligheter:

1. du kan tenke ut tiltak for dere to for å få liv i samlivet.

(f.eks. møtes på halvveien ang. leggetider)

2. du kan finne muligheter for deg selv til å overleve i et trist parforhold.

(f.eks. komme deg med andre, venninner eller i klubber, for å få liv og glede fra andre).

Begge punktene forutsetter samtale med din mann, mest det 1.pkt.

Min erfaring er at når det kommer rene (tydelige) og alvorlige beskjeder mellom partene, f.eks. om at nå er forholdet i ferd med å ryke, da først går det inn til motparten.

Den daglige dosen med misytringer (som gjerne har blitt sendt mellom dere i lange tider) har muligens gått for døve ører.

En forskjellig beskjed, som jeg håper du nå vil gi han, kan kanskje føre til andre resultater. Og i beste fall også utløse behov for familierådgivning.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ikke lett ut i ditt parforhold. Du sier du føler deg trist og ensom og at det nærmer seg et oppgjør.

Når mannen din avviser å bruke fagfolk, sitter du vel tilbake med deg selv som en aktuell ressurs.

Helt kort tenker jeg at du i hvert fall har to muligheter:

1. du kan tenke ut tiltak for dere to for å få liv i samlivet.

(f.eks. møtes på halvveien ang. leggetider)

2. du kan finne muligheter for deg selv til å overleve i et trist parforhold.

(f.eks. komme deg med andre, venninner eller i klubber, for å få liv og glede fra andre).

Begge punktene forutsetter samtale med din mann, mest det 1.pkt.

Min erfaring er at når det kommer rene (tydelige) og alvorlige beskjeder mellom partene, f.eks. om at nå er forholdet i ferd med å ryke, da først går det inn til motparten.

Den daglige dosen med misytringer (som gjerne har blitt sendt mellom dere i lange tider) har muligens gått for døve ører.

En forskjellig beskjed, som jeg håper du nå vil gi han, kan kanskje føre til andre resultater. Og i beste fall også utløse behov for familierådgivning.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres ikke lett ut i ditt parforhold. Du sier du føler deg trist og ensom og at det nærmer seg et oppgjør.

Når mannen din avviser å bruke fagfolk, sitter du vel tilbake med deg selv som en aktuell ressurs.

Helt kort tenker jeg at du i hvert fall har to muligheter:

1. du kan tenke ut tiltak for dere to for å få liv i samlivet.

(f.eks. møtes på halvveien ang. leggetider)

2. du kan finne muligheter for deg selv til å overleve i et trist parforhold.

(f.eks. komme deg med andre, venninner eller i klubber, for å få liv og glede fra andre).

Begge punktene forutsetter samtale med din mann, mest det 1.pkt.

Min erfaring er at når det kommer rene (tydelige) og alvorlige beskjeder mellom partene, f.eks. om at nå er forholdet i ferd med å ryke, da først går det inn til motparten.

Den daglige dosen med misytringer (som gjerne har blitt sendt mellom dere i lange tider) har muligens gått for døve ører.

En forskjellig beskjed, som jeg håper du nå vil gi han, kan kanskje føre til andre resultater. Og i beste fall også utløse behov for familierådgivning.

Lykke til!

[Gjest af]

Jeg har aldri skjønt hvorfor folk vil leve slik.

Hvorfor skal man på død å liv få et ulykkelig forhold til å vare?

Men selvfølgelig, det kan være mye utenfor det du skriver som gjør at samlivet med han gjør det lykkelig?

[Gjest Aandily]

Hei.. har det på akkurat samme måten"! Hva gjør vi?

Tror kanskje det har begynt å bedre seg, men har blitt skuffa ørten ganger før... blir gal av det!

mail meg hvis du vil..

[email protected]

Klem fra meg:)

[dewey]

Jeg skjønner hva du mener. Min mann liker best rutete sengetøy, jeg liker prikkete. Dessuten bruker vi forskjellig sjampo.

Har vårt forhold livets rett?

Burde han ikke skjønne at den sjampoen jeg bruker er best og at rutete dynetrekk er skikkelig stygt?

Er han verdt å samle på?