Overvektig 14 åring

[Tyri40]

Min datter er etterhvert blitt noe overvektig. Hun er ca 165 cm høy, jeg vet ikke vekta hennes, men antar at den nå nærmer seg 70 kg.

Vil så gjerne hjelpe henne til å stoppe denne utviklingen, men trenger råd om hvordan jeg skal ta det opp med henne uten å sette i gang spiseforstyrrelser. Hun er jo enda ikke ferdig utvokst, og er i en sårbar alder. Selv gir hun ikke uttrykk for at vekta er noe problem. Tidligere virket det som om hun følte seg "tjukk", men vi har prøvd å få henne til å akseptere seg selv uansett utseende. Kanske vi har vært for opptatt av denne vinklingen.

Jeg tror nok at dette kan gå greit med fornuftig kosthold og litt mer bevegelse, men da må hun være bevisst på det selv.Hvordan skal jeg ta dette opp med henne for at hun skal kunne redusere vekta på en fornuftig måte?

[miam]

IKKE begynn å slanke barnet ditt! Om hun ikke er plaget av vekten selv, skal heller ikke du være det. Noe av det verste som hendte meg med sf, var at mamma godtok at jeg var så fanatisk sunn, og at hun godtok slike ting som at jeg begynte med kunstig sukrede ting. Det var jo ikke noe stort, mange gjør jo det, men i vår familie hadde light vært "forbudt" tidligere.

En jente kan ikke bli fornøyd nok med kroppen sin. Hvis du sier til henne at hun ikke er bra nok, kan hun få det vanskelig. Det er OK å tilrettelegge for en aktiv hverdag, så lenge ikke motivet bak aktiviteten er kaloriforbrenning. For da blir det ikke lystpreget.

Jeg er sikker påat du har en flott datter!!

[Gjest naomi wannabe]

Kommentarer om at du syntes at hun godt kan gå ned noen kilo kan såre mer enn du tror, så det er kanskje lurere å kjøpe inn frukt og sunn mat og heller fokusere på SUNNHET enn SLANKING.

[liten84]

Synes bare at dette innlegget måtte jeg svare på, vil ikke at datteren din skal bli 'presset' av foreldrene slik som jeg føler at jeg har blitt. Jeg er nå nesten 17 og jeg er veldig overvektig (mye verre enn datteren din), men slik som foreldrene mine har 'oppført' seg har nok bare gjort alt verre.

Jeg føler at jeg har blitt forsøkt slanket siden jeg var 8-9 år. Og dette er ikke en god følelse. Vet at foreldrene mine bare mener det godt, de vil jo bare det beste, men det er ikke alltid det er sånn som foreldre tror. Jeg vil bare forsøke å gi deg noen råd, mer om hva du ikke bør gjøre enn hva du bør gjøre.

Hvis du har flere barn, så for all del, ikke forskjellsbehandl dem med hensyn til mat. Ikke kommenter at nå har du sikkert fått nok (til datteren din) hvis du lar søsken fortsette å spise.

Ikke mas. Ikke fokuser på slanking og sunnhet og si at hele familien trenger å bli sunnere, å spise sunnere. Det kan gjerne føles enda verre om du sier det på den måten, da føles det som om du (her datteren din) på en måte ødelegger for hele familien.

Ikke kommenter hva hun spiser hele tiden, ikke se på henne hele tiden hvis du synes hun forsyner seg for mye under et måltid eller noe. Ikke kommenter hva hun spiser, hvertfall ikke om dere er sammen med andre, det er forferdelig. Ikke overfokuser på mat eller begynn å lage mindre posjoner middag eller noe.

Nå vet jeg at det meste jeg har sagt bare er at dere ikke skal bry dere, men det er ikke det jeg mener, det er det at dere ikke må mase. Om hun føler at foreldrene maser kan det gjerne bli enda verre. Hvis hun ikke spiser unormalt mye nå, så er det lett at noe sånt kan få henne til det, at hun trekker seg tilbake og spiser for seg selv. Da kan det være at det virker på deg som om alt går bedre, selv om det i realiteten ikke gjør det. Det er også lett at kommentarer fra foreldre om at man bør passe på vekta kan føre til for mye slanking eller spying, og dette er hvertfall ikke bra utvikling!

Jeg har dessverre ikke noen råd å komme med, hvordan du velger å takle situasjonene er jo helt opp til deg selv og din familie. Vet ikke om du fikk noe ut av det jeg skrev her, men jeg håper nå uansett at alt går bra, og at din datter for all del ikke utvikler noen slags form for spiseforstyrrelse. Håper alt går bra for datteren din!

[Gjest Aimée]

Du skrev at du vil ha henne til å bevege seg mer. Kan ikke dere melde dere på et aerobic kurs sammen eller noe. Sette av en kveld i uken der det bare er dere. La hele familien få et sunnere kosthold. Prøv å ungå at det ligger snop og sånt i skapene. Det vil bare ødelegge. Et sunnere kosthold, og litt mosjon vil gjøre under verker for ALLE I FAMILIEN.

Klem fra

[Tyri40]

Tusen takk for gode råd. Spesielt takk til liten84 som ga meg en del tankevekkere.

Vi har jo hele tiden som jeg skrev fokusert på aksept av egen kropp, men som foreldre som vil ungene sine bare godt, er det ikke like enkelt hele tiden å handle rett.

Sunt kosthold er vel viktig for alle, likeså mosjon, men aksept av at vi er forskjellige og like bra uansett er vel det viktigste.

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Kjære Tyri 40

Du forteller at din datter ikke gir uttrykk for at hun har et vektproblem. Jeg vil råde deg til ikke å diskutere vekt eller hennes forhold til vekt med henne så lenge hun ikke selv tar det opp som et problem. Du sier at hun sikkert har noe å hente på mer aktivitet og riktig kosthold. Derssom du selv vet at hun kunne økt sitt aktivitetsnivå ville jeg lagt til rette for det. Hva gjør dere som familie, hva gjør/deltar hennes venninder på, hvordan kommer hun seg til og fra skole, venner osv. Eller synes jeg det er viktig at dere legger forholdene til rette for faste måltidsrytmer og et "fornuftig" kosthold. Det vil også gjøre det enklere for henne hjemme dersom det ikke ligger eller benyttes mye søtsaker hjemme. Jeg tror imidlertid at du ikke må gjøre noe til nei mat eller forbudt mat, da blir ofte trangen til å spise det mye større.

Lykke til!