Hva er riiktig?

[sida]

Jeg lurer...jeg tenker på det hele tiden, når er det en sf? For en tid tilbake slet jeg veldig. Og etter definisjonen måtte jeg jo ha en sf-det gikk utover livskvaliteten. Men jeg syntes aldri jeg var dårlig nok da. Og det var jeg kanskje ikke heller, for jeg kom jo ut av det. Når jeg leser hva andre her har skrevet, skjønner jeg at jeg har det bra. Men allikevel, (hvordan skal jeg få lagt det her frem riktig) det ligger i kroppen. Får man det aldri helt ut av tankene? Evt. hva skal til? Gjennom det siste året har jeg balansert ting bra. Noen få ganger har jeg måtte få ting opp. Er det greit? Bare kaste opp en gang i blant? Nå skal jeg hjem til sommeren. Det er merkelig, men hver gang jeg er hjemme, begynner jeg å kaste opp igjen. Der er det så mye mat-gratis, at jeg mister kontrollen. Jeg vet jeg flytter meg inn i en vond sirkel. Men hva kommer det av?

Jeg har trent mye i det siste for å forberede meg, og kanskje flytte fokus. Jeg missliker min egen selvopptatthet, men jeg må på en måte være en smal person. Latterlig? Samtidig dyrker og beundrer jeg på en måte kontrollen og plagen ved sf.

En annen ting; tenk hvis foreldrene mine hadde visst dette. Det strammer seg i nakken bare jeg tenker på det. De hadde ikke ville insett det om jeg hadde fortalt det. Men det spiller ikke så stor rolle. Noe må man jo ha for seg selv. Ihvertfall nå som jeg klarer å balansere situasjonen, selvom det ligger der hele tiden.

Måtte bare si det til noen uten at det blir missforstått med ståhei-konsekvenser.

[Gjest sara]

Jeg forstår veldig godt hva du mener, jeg har det helt likt. Noen ganger går det greit, mens andre ganger orker jeg ikke spise noe. Dette gjør meg veldig forvirret.Du bør kanskje oppsøke hjelp??

lykke til

[sida]

Jeg forstår veldig godt hva du mener, jeg har det helt likt. Noen ganger går det greit, mens andre ganger orker jeg ikke spise noe. Dette gjør meg veldig forvirret.Du bør kanskje oppsøke hjelp??

lykke til

Jeg burde kanskje oppsøke hjelp. Men jeg har alltid tenkt at det er ikke ille nok. Alt skal jo liksom ordne seg tilslutt. Uansett er det godt å høre at noen skjønner hva jeg mener.

Klem

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære sida! Hvor alvorlig er en sf, hva er frisk? - Det er ikke lett å gi noe kort og enkelt svar på ditt spørsmål.Vi har ikke noe fasit svar når en person er frisk fra sin spiseforstyrrelse. Da spiseforstyrrelser regnes til de psykiske lidelsene innen medisinen er det nok ofte den personlige utviklingen/ økt kontroll over spisingen, hvor symptomene etterhvert fjernes eller i alle fall reduseres som hos mange som har slitt selv oppleves som frisk/bedre. Noen vil ha en opplevelse av å være frisk først når de til tross for problemer eller konflikter klarer å mestre dette uten å sulte, overspise eller brekke seg. Forholdet til mat, kropp, vekt og utseende beskrives som anderledes enn tidligere, for enkelte angivelig "et rikere liv". Innen medisinen regnes en kvinne som frisk når menstruasjonen har kommet tilbake, regelmessig. Ut i fra hva du beskriver om deg selv opplever jeg at du nok ennå kanskje sliter, symptomene dine er sterkt redusert, du har tydelig økt kontroll,- men i visse situasjoner klarer du angivelig ikke å unngå at du brister. Kanskje du er nysgjerrig på hvorfor du bl.a får "tilbakefall" når du kommer hjem? Kanskje en psykiater eller psykolog kunne være til hjelp og støtte for deg i en periode? Det er flott at du har kommet så langt på veien til en forandring, du ønskes lykke til på din vei fremover!