fornavn vs. etternavn på terapeut -nhd/andre?

[Gjest En av de vanlige]

Hei!

Jeg har stusset litt i det siste. For noen år tilbake gikk jeg hos en psykolog som ville være på fornavn. Senere kom jeg til en psykiater som insisterte på å bli tiltalt som doktor+etternavn. Vedkommende mente det var best for å beholde et mest mulig profesjonelt forhold, unngå at det skulle bli for personlig. Likevel tiltalte hun meg med fornavn.

Hvorfor er det slik egentlig? Leger bruker jo stort sett alltid etternavn, og det synes jeg er greit når det er snakk om "fysiske" leger. Men når man kommer i en alder av 19 år kommer til en psykiater og skal snakke om det man synes er aller vanskeligst i livet, ville i alle fall jeg synes det var lettere å betro meg til et fornavn. Samtidig synes jeg for all del ikke terapeuten skal utlevere for mye av seg selv og sitt privatliv.

Bare lurer siden psykologer som regel bruker fornavn. Ofte gjør jo de og psykiatere mye av det samme etter som jeg har forstått.

Hva synes du NHD?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som ellers i livet er spørsmålet om fornavn vs. etternavn preget av flere forhold.

Jeg synes alltid at det skal være gjensidig, dvs at enten bruker begge fornavn eller begge bruker etternavn.

Særlig disse tre forhold betyr noe for meg:

Alder. Jeg er mer tilbøyelig til å bruke etternavn om eldre pasienter.

Hvor lenge en har kjent hverandre. Begynner med etternavn, men etter en stund kan det bli naturlig å skifte.

I sammenhenger hvor andre er tilstede er jeg mer tilbøyelig til å bruke etternavn. Dersom pasienten ikke er til stede, bruker jeg så godt som alltid etternavn.

[Gjest Magna]

Som ellers i livet er spørsmålet om fornavn vs. etternavn preget av flere forhold.

Jeg synes alltid at det skal være gjensidig, dvs at enten bruker begge fornavn eller begge bruker etternavn.

Særlig disse tre forhold betyr noe for meg:

Alder. Jeg er mer tilbøyelig til å bruke etternavn om eldre pasienter.

Hvor lenge en har kjent hverandre. Begynner med etternavn, men etter en stund kan det bli naturlig å skifte.

I sammenhenger hvor andre er tilstede er jeg mer tilbøyelig til å bruke etternavn. Dersom pasienten ikke er til stede, bruker jeg så godt som alltid etternavn.

Jeg har etterhvert forstått betydningen av avstand til behandler.

Jeg ønsker avstand, idet jeg har vansker med å frigjøre meg i behandlingsforholdet hvis det er blitt for nært.

Jeg liker ikke en for familiær tone. Og jeg vil ikke ha for mye "godhet" fra behandleren.

Jeg vil ha respekt og forståelse, og en profesjonell tone.

Det med fornavnet mitt er greit. Jeg vil nok ikke bruke navn på behandler. Jeg sier bare du, men tenker på henne med etternavn.

[Berit]

Jeg synes terapeut og klient skal bruke samme navntype. Og det kan være opp til klienten hvilken type som foretrekkes. Utenfor terapirommet blir saken anderledes.

[ange]

Som ellers i livet er spørsmålet om fornavn vs. etternavn preget av flere forhold.

Jeg synes alltid at det skal være gjensidig, dvs at enten bruker begge fornavn eller begge bruker etternavn.

Særlig disse tre forhold betyr noe for meg:

Alder. Jeg er mer tilbøyelig til å bruke etternavn om eldre pasienter.

Hvor lenge en har kjent hverandre. Begynner med etternavn, men etter en stund kan det bli naturlig å skifte.

I sammenhenger hvor andre er tilstede er jeg mer tilbøyelig til å bruke etternavn. Dersom pasienten ikke er til stede, bruker jeg så godt som alltid etternavn.

Det var med glede jeg leste ditt fyldige svar. Imidlertid var spørsmalet: Kan/ kan jeg ikke bruke fornavn på min terapeut?

IKKE hva DU tillater deg til DINE pasinter, NHD!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Motta først min beklagelse for at jeg ikke leste ditt spørsmål grundig nok og svarte på noe annet.

Selvsagt _kan_ du bruke fornavnet på psykiateren din. På den annen side kan det ha konsekvenser for relasjonen dersom du bare står på ditt uten å begrunne det og uten at dere er enige om det.

Jeg har mer tro på at du tar det opp med vedkommende og begrunner, slik du har gjort her, hvorfor du mener det vil være til nytte for terapien om du kan bruke fornavn.

[Gjest En av de vanlige]

Jeg har etterhvert forstått betydningen av avstand til behandler.

Jeg ønsker avstand, idet jeg har vansker med å frigjøre meg i behandlingsforholdet hvis det er blitt for nært.

Jeg liker ikke en for familiær tone. Og jeg vil ikke ha for mye "godhet" fra behandleren.

Jeg vil ha respekt og forståelse, og en profesjonell tone.

Det med fornavnet mitt er greit. Jeg vil nok ikke bruke navn på behandler. Jeg sier bare du, men tenker på henne med etternavn.

Takker for alle de gode svarene!

Jeg synes det virker som om du har en fornuftig innstilling til dette spørsmålet NHD

Jeg bare ønsker å presisere at jeg ikke er for en vennskapskontakt mellom pasient/behandler. Poenget er jo at man skal kunne betro seg til en som forholder seg mest mulig nøytral. Men samtidig synes jeg ikke det må føre til at terapeuten ender med å framstå som et steinansikt på grunn av nøytralitetsidealet.

Om jeg valgte å bruke fornavn på terapeuten, ville ikke det føre med seg at terapeuten ble mer venn for meg. Situasjonen ville derimot føles mer naturlig liksom. Men det er selvsagt helt individuelt!

Det er derfor fint at terapeuten kan være fleksibel i stedet for å la prfesjonaliteten sin gå utover pasienten på en negativ måte.

Mvh