Hjertesukk

[Gjest kvitrana]

Kjenner ikke at jeg orker mere. Min flotte og omtenksomme mann er blitt så selvopptatt og egoistisk! Det hele begynte med en vennegjeng som hadde noen kilo for mye på kroppen. Dem skulle slanke seg i fellesskap. Glimrende tenkte jeg, alle har godt av å holde seg i god fysisk form. Men jeg ser nå at dette har tatt helt av. Han har ikke lengre tid til familien sin mellom all trening og skjønnhetspleie.

De få gangene han har invitert kone og barn med til byen er det for å kjøpe klær til seg selv. Skjønner jo etter å ha slanket seg at en trenger nye klær, men her er det snakk om titusner som er byttet mot flotte klær og dresser. Selvtilliten er topp, men når en ikke evner å se andre gjennom den enorme selvbeundring er det gått for langt.

Personlig synes jeg hele opplegget ene og alene går ut over familielivet. Når det ikke trenes snakkes det utelukkende om mat og trening. Her er det snakk om en mann som er knallhard mot seg selv, men samtidig er jeg redd all denne fokuseringen på slanking, kosthold og trening kan få negative konsekvenser for barna.

Jeg lurer på om det finnes håp her eller om jeg bare skal ta barna med meg å stikke? Han har i allefall ikke plass på timeplan for hverken kone eller barn slik som det er nå..

[rose23]

Sku nesten tro du var sjalu....

[pekkaline]

Her må du banke i bordet tror jeg. Flott at han går ned i vekt , blir sunn og sånt, men så var det dere da. Få opp øyene hans før han mister alt han hadde da han var stor. Få han med deg på en hotelltur/helg. Start med dere to og jobb med ungene etter deres lange prat.

[Gjest supertrist]

Huff for en trist situasjon dere har kommet i.. Jeg har selv vært sammen med en superselvsentrert mann og vet at det ikke er mye morsomt! Nå hadde vi heldigvis ikke barn sammen så etter 4 år orket jeg ikke lenger.

Du fikk meg egentlig til å åpne øynene mine litt.. har en mann nå som har gått opp så mange kilo og slett ikke den samme som da jeg traff han..Men hvis det er så selvsentrerte de blir som du beskriver mannen din så vet jeg jammen ikke om jeg oker det.

Synes du virkelig bør fortelle han hvordan du føler det og fortelle han at det er andre ting her i livet som teller enn hans velvære..

Håper han åpner øynene litt og kan finne en vei på midten hvor han også har plass til familien sin. Blir det ikke bedre etter at du har pratet med han så synes jeg nesten du bør få hjelp fra en familierådgiver..Kanskje han da skjønner at han faktisk må ta hensyn til andre enn bare seg selv.

Håper du lykkes i å nå han og at tilværelsen løser seg for dere.

DU har i alle fall min dypeste medfølelse! Lykke til! :-)

[Sofline]

Har du prøvd å snakke med han om det? Det er ikke sikkert han selv ser hvor selvsentrert han har blitt. Menn trenger klare beskjeder, ikke hint.

[jubalong70]

Du stikker i alle fall ikke pga dette!!!

Det du gjør er å ha en alvorsprat med ham. Fortell at du er stolt av det han har gjort, og at du ønsker å fortsette å støtte ham. Fortell også at du savner ham, og at barna savner ham.

Kom med forslag til hva slags aktiviteter dere kan gjøre sammen som samsvarer med hans nye livsstil. Det kan være at dere kan gå på turer sammen, lage spennende og sunn mat sammen, sykle, danse, svømme.

Vær helt klar på hva du ønsker. Husk at mannfolk ikke skjønner hint De må ha alt i klartekst. Det er likevel ikke lurt å klandre ham. Mannfolk blir ofte litt ensporede når de starter på noe - ikke noe de kan noe for. Derfor er det lurt at du starter med ros og kommer så med klare forklaringer og klare ønsker/krav slik at familien kan fungere igjen.

[Gjest kvitrana]

Sku nesten tro du var sjalu....

sjalu..vet ikke. Kan hende du har rett, men det er ikke slik jeg føler det. Jeg er bare dritt lei av å sitte med ungene alene hele tiden. Kanskje det er hans frihet som gjør meg lei...at det i bunn og grunn ER sjalusi. Fikk noe å tenke på der. Kanskje alle egentlig ønsker å være egoistiske, men lar seg stoppe av plikter.