Bidrag når mor jobber så lite hun kan.

[Gjest ikke enig]

Det var ikke meningen å fremstille det slik at stebarna aldri skal få noe ekstra når de er hos far. Hva mor gjør og ikke gjør hjemme hos seg bryr jeg meg ikke om, lar hun være å kjøpe sykler så synest ikke jeg at far skal måtte kjøpe sykler til barna som de skal ha hos mor. Hos oss kan de godt ha sykler som barna våre kan arve. De kan godt ha leker, klær, tv-spill, filmer, bøker, trampoline hos far, for det kan barna våre arve. Men jeg kommer til å protestere dersom alt skal sendes opp til mor og vi aldri ser tingene igjen.

Så det er greit for deg at han kjøper ting for ungene sine, hvis i så fall skal deres barn arve de? Barn som dere ikke ennå har en gang ? Synes du er litt for sjalu rett og slett. Når man bestemmer seg på forhold med person som har barn fra tidligere forhold, er man jo klar over at disse barn blir del av livet til kjæresten /samboer/ mann eller hvem det skulle være for alltid. Du kan ikke forvente at han ikke skal kjøpe ting for sine barn , bare fordi det kan gjøre at du og deres evt barn ikke får ting for han har for dårlig råd. Jeg synes ikke det er riktig og rettferdig.

Om kjæresten din hjelper økonomisk ekskona ( betaler regninger eller noe slikt ) fordi hun ikke gidder å jobbe , det er noe annet og da har du full rett å protestere. Når dere får barn sammen er det viktig at både deres barn og hans barn får ting på rettferdig måte, at han ikke kjøper nye ski til sine barn og bare små, billige ting for deres barn, for eksempel. Men så lenge dere ikke har barn sammen , og du vet at kjæresten din ikke hjelper eks kona økonomisk men kun kjøper ting for barn som han er faren til, synes jeg ikke du har rett til å protestere eller blande deg i dette.

[Gjest Hvor går grensa?]

Selvfølgelig er det muilig, men her er det jo eksen som i høyeste grad nyter godt av at pappen gir ungene alt hun ber om. I alle fall dersom hun er ei lat kjerring som trådstarter gir inntrykk av.

Jeg skal kalle en spade for en spade her. Jeg ønsker meg to barn og har funnet en mann med barn fra før. Han har sagt at han ønsker seg barn sammen med meg og at vi kan få to sammen slik jeg ønsker. Egentlig vet jeg at han synest at det holder med et barn til, men jeg får se hva som skjer. Han snakker da om tid og ikke penger til å ha flere barn. Jeg vil synest at det ville være utrolig trist om vi må stoppe på 1 barn, fordi han må sørge for de andre barna i alle bauger og kanter, fordi mor velger bort å jobbe fullt. Tror dama kommer et stykke på veien med et bidrag på størrelsen med full overgangsstønad. Det er selvsat satt fordi far tjener meget bra, så ingen kommer til å lide noe nød.

[Gjest Hvor går grensa?]

Jeg ser poenget her. Men jeg synes ikke det skal gå ut over barna at de har en lat mor.

Det virker litt som om trådstarter mener faren skal droppe alt som har med sitt tidligere liv å gjøre fordi eksen er en dust.

Ja, for 8000 i mnd er jo lommerusk.

[Gjest Hvor går grensa?]

Så det er greit for deg at han kjøper ting for ungene sine, hvis i så fall skal deres barn arve de? Barn som dere ikke ennå har en gang ? Synes du er litt for sjalu rett og slett. Når man bestemmer seg på forhold med person som har barn fra tidligere forhold, er man jo klar over at disse barn blir del av livet til kjæresten /samboer/ mann eller hvem det skulle være for alltid. Du kan ikke forvente at han ikke skal kjøpe ting for sine barn , bare fordi det kan gjøre at du og deres evt barn ikke får ting for han har for dårlig råd. Jeg synes ikke det er riktig og rettferdig.

Om kjæresten din hjelper økonomisk ekskona ( betaler regninger eller noe slikt ) fordi hun ikke gidder å jobbe , det er noe annet og da har du full rett å protestere. Når dere får barn sammen er det viktig at både deres barn og hans barn får ting på rettferdig måte, at han ikke kjøper nye ski til sine barn og bare små, billige ting for deres barn, for eksempel. Men så lenge dere ikke har barn sammen , og du vet at kjæresten din ikke hjelper eks kona økonomisk men kun kjøper ting for barn som han er faren til, synes jeg ikke du har rett til å protestere eller blande deg i dette.

Jeg er er ei skrulleguri som tenker på slikt før jeg får barn med han. Etter at barna er født er det litt sent å angre. Jeg må finne ut hvordan han tenker rundt sine barn i forhold til felles barn og meg. Jeg må vite at han ønsker å satse på oss, men ikke på bekostningen av de barna han har fra før. Han er like mye far til disse barna som han er til mine, men jeg kommer ikke til å tolerere at ekskona bruker barna for alt de er verdt slik at hun kan jobbe minimalt. Jeg er like sjalu som jeg høres ut til, for det vil stikke meg godt i øyet at jeg må ha babyen min i barnehage og jobbe fullt mens hun kan velge å jobbe lite med barn som begynner da å nerme seg tenårene. Men dama kan overraske, selvsagt. For orden skyld, jeg har utdannelse som jeg ønsker å bruke, så jeg kommer ikke til å gå hjemme.

[Lillemus]

Hun er neppe så lat som trådstarter gir uttrykk for..., det er mange som velger å jobbe redusert i småbarns perioden....du blant annet, om jeg ikke tar helt feil?

Jeg jobber 80% ja, men jeg har da vitterligen så jeg klarer meg og det går rundt hver mnd! Kunne ikke falle meg iinn å snylte på eksen min! Hadde jeg jobbet 40% og hadde vært avhengig av høyere bidrag fra ham, så høye at hans økonomi hadde blitt veldig dårlig, så haded jeg gått rundt med konstant dårlig samvittighet.

[Gjest ikke enig]

Ja, for 8000 i mnd er jo lommerusk.

Dere har jo ikke barn ennå, så hvor har du problemet da? Når dere får barn er det annet situasjon. Vil du heller at han skal begranse det og heller sette pengene på konto til deres barn når dere får de i fremtiden ? Sjalusi som bare det..

[Gjest ikke enig]

Jeg er er ei skrulleguri som tenker på slikt før jeg får barn med han. Etter at barna er født er det litt sent å angre. Jeg må finne ut hvordan han tenker rundt sine barn i forhold til felles barn og meg. Jeg må vite at han ønsker å satse på oss, men ikke på bekostningen av de barna han har fra før. Han er like mye far til disse barna som han er til mine, men jeg kommer ikke til å tolerere at ekskona bruker barna for alt de er verdt slik at hun kan jobbe minimalt. Jeg er like sjalu som jeg høres ut til, for det vil stikke meg godt i øyet at jeg må ha babyen min i barnehage og jobbe fullt mens hun kan velge å jobbe lite med barn som begynner da å nerme seg tenårene. Men dama kan overraske, selvsagt. For orden skyld, jeg har utdannelse som jeg ønsker å bruke, så jeg kommer ikke til å gå hjemme.

Som sagt, dere har ikke barn en gang... jeg kommenterer på ingen måte eksen til din kjæreste, om hun er lat eller jobber ikke av andre grunn, betyr ikke at barn skal lide fordi du er sjalu ..

Og hvis dette er så stort problem til deg, hvorfor tar du det ikke opp med kjæresten da ?

[citygirl]

Du må aldri kreve av din mann at han setter sine egne barn bakerst i rekka. Hans barn fra tidligere forhold vil alltid være der - og like stor del aom deres evt felles barn. Du har allerede gjort dette til et problem istedet for å løse det konstruktivt. Det er jo slettes ikke sikkert dere kan FÅ barn engang! Mitt råd er å snakke med mannen din om dette - og kom til enighet. Hva hans ex gjør med livet sitt er faktisk IKKE din business. Hvis du ikke kan leve med hans bagasje og utgifter til tidligere familie får du finne deg en ny og ubrukt kar!

[Gjest Hvor går grensa?]

Så det er greit for deg at han kjøper ting for ungene sine, hvis i så fall skal deres barn arve de? Barn som dere ikke ennå har en gang ? Synes du er litt for sjalu rett og slett. Når man bestemmer seg på forhold med person som har barn fra tidligere forhold, er man jo klar over at disse barn blir del av livet til kjæresten /samboer/ mann eller hvem det skulle være for alltid. Du kan ikke forvente at han ikke skal kjøpe ting for sine barn , bare fordi det kan gjøre at du og deres evt barn ikke får ting for han har for dårlig råd. Jeg synes ikke det er riktig og rettferdig.

Om kjæresten din hjelper økonomisk ekskona ( betaler regninger eller noe slikt ) fordi hun ikke gidder å jobbe , det er noe annet og da har du full rett å protestere. Når dere får barn sammen er det viktig at både deres barn og hans barn får ting på rettferdig måte, at han ikke kjøper nye ski til sine barn og bare små, billige ting for deres barn, for eksempel. Men så lenge dere ikke har barn sammen , og du vet at kjæresten din ikke hjelper eks kona økonomisk men kun kjøper ting for barn som han er faren til, synes jeg ikke du har rett til å protestere eller blande deg i dette.

Du skrev:

Du kan ikke forvente at han ikke skal kjøpe ting for sine barn , bare fordi det kan gjøre at du og deres evt barn ikke får ting for han har for dårlig råd. Jeg synes ikke det er riktig og rettferdig.

Jeg synest at far har plikt til å se til at ting går rundt hos oss før han skjemmer bort ekskone og barn, det er det minste jeg kan forlange. Er det for mye forlangt, må ikke en mann finne på å stifte en ny familie. Jeg mener ikke at barna hans skal gå for lut og kaldt vann, men det skal heller ikke våre barn gjøre.

[citygirl]

Vil han bo og leve alene med barn han ser annenhver helg så gjerne for meg. Men da må han si i fra til meg om at hans nye familie alltid kommer sist. Jeg skal selvsagt ikke hindre han, men jeg fortjener å få vite det før vi stifter en familie, slik at jeg kan velge å bli lykklig fremfor å leve i skyggen av hans ekskone og barn.

Når man finner seg en partner som har barn fra før må man finne seg i å leve side om side med dem.

[citygirl]

Du skrev:

Du kan ikke forvente at han ikke skal kjøpe ting for sine barn , bare fordi det kan gjøre at du og deres evt barn ikke får ting for han har for dårlig råd. Jeg synes ikke det er riktig og rettferdig.

Jeg synest at far har plikt til å se til at ting går rundt hos oss før han skjemmer bort ekskone og barn, det er det minste jeg kan forlange. Er det for mye forlangt, må ikke en mann finne på å stifte en ny familie. Jeg mener ikke at barna hans skal gå for lut og kaldt vann, men det skal heller ikke våre barn gjøre.

Jeg ville også ha sørget for mine barn før en sjalu ny kjæreste som klarer å forsørge seg selv hadde fått penga mine.

[Dorthe]

Du skrev:

Du kan ikke forvente at han ikke skal kjøpe ting for sine barn , bare fordi det kan gjøre at du og deres evt barn ikke får ting for han har for dårlig råd. Jeg synes ikke det er riktig og rettferdig.

Jeg synest at far har plikt til å se til at ting går rundt hos oss før han skjemmer bort ekskone og barn, det er det minste jeg kan forlange. Er det for mye forlangt, må ikke en mann finne på å stifte en ny familie. Jeg mener ikke at barna hans skal gå for lut og kaldt vann, men det skal heller ikke våre barn gjøre.

Betaler han bidrag til eksen også eller bare til ungene?

[Gjest Hvor går grensa?]

Som sagt, dere har ikke barn en gang... jeg kommenterer på ingen måte eksen til din kjæreste, om hun er lat eller jobber ikke av andre grunn, betyr ikke at barn skal lide fordi du er sjalu ..

Og hvis dette er så stort problem til deg, hvorfor tar du det ikke opp med kjæresten da ?

Dette kal jeg selvsagt diskutere med kjæresten opp og ned i mente. Verken jeg eller han skal være i tvil om hva vi mener og tenker om dette. Litt ålreit å diskutere her på dol, slik at man får mange ulike vinklinger på problemet.

[Gjest Hvor går grensa?]

Jeg ville også ha sørget for mine barn før en sjalu ny kjæreste som klarer å forsørge seg selv hadde fått penga mine.

Jeg er en utdannet kvinne som tjener egne penger og kommer ikke til å ha behov for å snylte. Jeg er intressert i å stifte familie med en som er intressert i å bygge en god og trygg tilværelse sammen med meg. Jeg vet at det er noe han også ønsker.

[Atene]

Vil han bo og leve alene med barn han ser annenhver helg så gjerne for meg. Men da må han si i fra til meg om at hans nye familie alltid kommer sist. Jeg skal selvsagt ikke hindre han, men jeg fortjener å få vite det før vi stifter en familie, slik at jeg kan velge å bli lykklig fremfor å leve i skyggen av hans ekskone og barn.

Hvis det at han må ta seg av de barna han har fører til at han ikke har råd til flere barn, og det er din betingelse at dere skal ha barn, kan han bli nødt til å gjøre det valget, ja.

Ikke fordi det er rettferdig, og ikke fordi det er en tilværelse han ønsker seg. Men fordi han har et ansvar overfor barna sine. Hvis barnas mor gir blaffen i sin del av ansvaret, er han nødt til å overta det. Han kan ikke se på at de ikke har det bra uten å foreta seg noe.

Og du vil vel heller ikke at barna dine skal ha en far som kunne tenkes å gjøre noe sånt.

[Gjest Hvor går grensa?]

Dere har jo ikke barn ennå, så hvor har du problemet da? Når dere får barn er det annet situasjon. Vil du heller at han skal begranse det og heller sette pengene på konto til deres barn når dere får de i fremtiden ? Sjalusi som bare det..

Bidraget skal ikke begrenses, for han har forpliktelser og ønske om at de skal ha det bra. Det forstår jeg også, hadde aldri satset på han om han skulle finne på å blåse i barna sine.

[Gjest Hvor går grensa?]

Hvis det at han må ta seg av de barna han har fører til at han ikke har råd til flere barn, og det er din betingelse at dere skal ha barn, kan han bli nødt til å gjøre det valget, ja.

Ikke fordi det er rettferdig, og ikke fordi det er en tilværelse han ønsker seg. Men fordi han har et ansvar overfor barna sine. Hvis barnas mor gir blaffen i sin del av ansvaret, er han nødt til å overta det. Han kan ikke se på at de ikke har det bra uten å foreta seg noe.

Og du vil vel heller ikke at barna dine skal ha en far som kunne tenkes å gjøre noe sånt.

Hun er helt sikkert glad i barna sine og vil det beste for de uten å strekke helt til slik hun ønsker. Hun kan finne på å love barna nye klær og leker, så når hun kommer til kassa kan hun oppleve å få "ikke dekning på konto". Min kjæreste sier at hun ikke har styring på penger og sier for ofte ja til barna, slik var det også da de var gift. Hun vil bare barna godt og det var nok derfor hun valgte å være hjemme med barna. Jeg har også opplevd at han har fortalt ting om han og eksen der jeg har vært enig med eksen. Så han er ingen engel med en ekskone som bare har feil, på ingen måte.

[Sofline]

Ja, for 8000 i mnd er jo lommerusk.

Jeg regner ikke med at hun får mer i barnebidrag enn hun har krav på...

[lonelyP]

Som fars nye kjæreste skal du ikke blande deg i hva far velger/ikke velger å kjøpe til barna sine.

Og dersom far og ny kjæreste skal bestemme seg for å leve sammen videre? Kanskje stifte ny familie? Man må jo kunne komme til en enighet?

[Sofline]

Og dersom far og ny kjæreste skal bestemme seg for å leve sammen videre? Kanskje stifte ny familie? Man må jo kunne komme til en enighet?

Jeg synes ikke stemødre eller -fedre som ikke har noe godt forhold til partnerens eks bør blande seg inn i barneoppdragelse. Hva far vil kjøpe til barna sine må være hans sak. Innen visse grenser selvsagt.