Bidrag når mor jobber så lite hun kan.

[Gjest skulle bare mange]

Eh..jah? Er sånn i Norge. Om du ikke har fått det med deg :-) Altså. For å si det enkelt: Kan det være at moren i dette tilfelle MÅ jobbe mindre, fordi hun faktisk har ansvaret for barna i det daglige, noe IKKE faren har? Det er moren som må være foreldre, både far og mor på EN gang. Faren har jo flytta ikke sant? Kan man kreve at feks en tobarnsmor skal klare å jobbe 100% når hun i tillegg har ansvar for barna ( noe IKKE faren har, for han har valgt å flytte). Skal HUN lastes fordi hun ble alene med to-tre-fire barn? Jeg synes hun BØR få lov å jobbe mindre. Har du den ringeste anelse hvordan en alenemor skal klare å få det til å gå i hop når hun er alene med mange barn????

Så svaret mitt er følgende: JA!!! Når hun må ta den daglige byrden med barna så får jammen meg faren bidra med økonomi!!!

[pekkaline]

Mange jeg kjenner til kjøper det de klarer til sine barn, men det blir igjen i det hjemmet det ble kjøpt til. Man flytter ikke frem og tilbake på playstation osv. Jeg synes ikke det gjør noe om helgeforelderen kjøper litt klær til ungene, og jeg synes det er ok hvis denne ønsker å ha klærne i eget hjem. Men er det slik at barna går i filler på skolen, da handler det ikke lenger om mor sitt og far sitt, da kan man hjelpe ungene å få det bedre. Bidraget til faren regnes vel ut fra hva lønna hans er, ikke hva moren tjener? Bidrag er en ting, kjærligheten til barna er en annen. Hva man gjør med den er opp til hver enkelt.

[April]

Mange jeg kjenner til kjøper det de klarer til sine barn, men det blir igjen i det hjemmet det ble kjøpt til. Man flytter ikke frem og tilbake på playstation osv. Jeg synes ikke det gjør noe om helgeforelderen kjøper litt klær til ungene, og jeg synes det er ok hvis denne ønsker å ha klærne i eget hjem. Men er det slik at barna går i filler på skolen, da handler det ikke lenger om mor sitt og far sitt, da kan man hjelpe ungene å få det bedre. Bidraget til faren regnes vel ut fra hva lønna hans er, ikke hva moren tjener? Bidrag er en ting, kjærligheten til barna er en annen. Hva man gjør med den er opp til hver enkelt.

Bidrag beregnes ut fra både fars og mors inntekt.

[Gjest Hvor går grensa?]

Mange jeg kjenner til kjøper det de klarer til sine barn, men det blir igjen i det hjemmet det ble kjøpt til. Man flytter ikke frem og tilbake på playstation osv. Jeg synes ikke det gjør noe om helgeforelderen kjøper litt klær til ungene, og jeg synes det er ok hvis denne ønsker å ha klærne i eget hjem. Men er det slik at barna går i filler på skolen, da handler det ikke lenger om mor sitt og far sitt, da kan man hjelpe ungene å få det bedre. Bidraget til faren regnes vel ut fra hva lønna hans er, ikke hva moren tjener? Bidrag er en ting, kjærligheten til barna er en annen. Hva man gjør med den er opp til hver enkelt.

Joda, bidrag er greit. Far betaler det han skal etter sin og mors inntekt. Det jeg mener er når far betaler bidrag som nærmer seg størrelsen på en overgangsstønad, mener jeg at de skulle være nok til å greie seg tålig bra. Det jeg reagerer på er mor som gjerne vil at far skal støtte og hjelpe utover det, i steden for at hun kunne ha jobbet litt mer. Hun behøver for all del ikke å jobbe for min del, men da får tæringen være etter næring, slik det er hos andre. Barna behøver ikke å gå i filler til skola, da er det mor som eventult skaper seg og bruker bidraget på annet enn barna. Slik er det ikke hos mor her, hun gjør så godt hun kan med barna.

[frosken]

Jeg synes ikke stemødre eller -fedre som ikke har noe godt forhold til partnerens eks bør blande seg inn i barneoppdragelse. Hva far vil kjøpe til barna sine må være hans sak. Innen visse grenser selvsagt.

Det handler vel like mye om evt. felles økonomi i et samboerskap som barneoppdragelse. Selvfølgelig må slike ting både tenkes gjennom og kunne diskuteres hvis man f.eks. vurderer å bli samboer med en som har barn fra tidligere forhold.

[Speak]

Jeg synes slike situasjoner blir veldig urettferdig.

Men som far ville jeg nok spandert på barna litt i ny og ne alikevel. Men mor har ingen rett til å be barna gå til far å spørre!!!!

[petter smart]

Som fars nye kjæreste skal du ikke blande deg i hva far velger/ikke velger å kjøpe til barna sine.

Den var rørende naiv.

Mener du at hun skal finne seg i at han har konstant dårlig råd fordi han "velger" å bruke masse penger på barna?

Når man er sammen har man felles økonomi. Dermed må hun ha noe hun skulle ha sagt i saken.

[petter smart]

Så det er greit for deg at han kjøper ting for ungene sine, hvis i så fall skal deres barn arve de? Barn som dere ikke ennå har en gang ? Synes du er litt for sjalu rett og slett. Når man bestemmer seg på forhold med person som har barn fra tidligere forhold, er man jo klar over at disse barn blir del av livet til kjæresten /samboer/ mann eller hvem det skulle være for alltid. Du kan ikke forvente at han ikke skal kjøpe ting for sine barn , bare fordi det kan gjøre at du og deres evt barn ikke får ting for han har for dårlig råd. Jeg synes ikke det er riktig og rettferdig.

Om kjæresten din hjelper økonomisk ekskona ( betaler regninger eller noe slikt ) fordi hun ikke gidder å jobbe , det er noe annet og da har du full rett å protestere. Når dere får barn sammen er det viktig at både deres barn og hans barn får ting på rettferdig måte, at han ikke kjøper nye ski til sine barn og bare små, billige ting for deres barn, for eksempel. Men så lenge dere ikke har barn sammen , og du vet at kjæresten din ikke hjelper eks kona økonomisk men kun kjøper ting for barn som han er faren til, synes jeg ikke du har rett til å protestere eller blande deg i dette.

"Du kan ikke forvente at han ikke skal kjøpe ting for sine barn , bare fordi det kan gjøre at du og deres evt barn ikke får ting for han har for dårlig råd."

Mener du virkelig dette? Synes du hun skal prioritere hans barn fra et tidligere forhold over sine egne barn?

En kan i alle fall ikke gjøre forskjell på barn på denne måten. Hva tror du barna deres vil tenke hvis de får høre at grunnen til at de ikke får alt de eldste barna hans fikk var at han prioriterte dem?

[petter smart]

Jeg ville også ha sørget for mine barn før en sjalu ny kjæreste som klarer å forsørge seg selv hadde fått penga mine.

Men hvorfor kan ikke mor til barna også sørge for dem?

Han betaler jo bidrag. At hun velger å jobbe redusert bør ikke gå utover han. Hadde mor jobbet fullt, noe som er godt mulig selv med 2 barn, hadde ikke han måttet prioritere barna over seg selv, kjæresten og evt framtidige barn.

[petter smart]

Selvfølgelig, det vil vi da de fleste av oss.

Men hvis det nå var slik at du satt og så på at barna dine ikke fikk det de trengte - ville du ikke gjort noe?

Kjæresten min kjøper masse til barna sine som de har hos moren. Hadde ikke han kjøpt sykler til dem, ville de vært nødt til å klare seg uten, f.eks.

Det er hans avgjørelse. Det kunne ikke falle meg inn å blande meg inn i den. Man kan si mye om barnas mor og hennes prioriteringer, men det endrer ikke på situasjonen.

Derfor mener jeg at i en situasjon der man skal etablere seg for andre gang, med ny partner, og "gamle" og kanskje "nye" barn, er separat økonomi den eneste løsningen. De får legge sitt felles forbruk på et nivå han har råd til i forhold til de valgene han ønsker å gjøre overfor barna sine. Og har han ikke råd til flere barn, så har han ikke det. Sånn er det for alle, gifte også.

Det blir feil hvis årsaken til at han ikke har råd til flere barn er at mor til hans første barn ikke gidder å jobbe og lar han betale for alt som har med barna å gjøre.

Dersom hun ikke gidder jobbe er det hun som har ansvaret for at barna ikke får det de trenger. Hun kan ikke kreve/forvente at han skal dekke alt.

[Atene]

Det blir feil hvis årsaken til at han ikke har råd til flere barn er at mor til hans første barn ikke gidder å jobbe og lar han betale for alt som har med barna å gjøre.

Dersom hun ikke gidder jobbe er det hun som har ansvaret for at barna ikke får det de trenger. Hun kan ikke kreve/forvente at han skal dekke alt.

Jeg er selvfølgelig enig i at hun ikke kan forvente at han skal dekke alt.

Jeg er også enig i at et voksent menneske bør jobbe og forsørge seg selv, og ta sin del av ansvaret for eventuelle barn.

Det er fint med prinsipper, i en ideell verden. Spørsmålet her er hva man gjør når den andre part ikke følger de prinsippene. Lar man barna sine mangle nødvendige ting, med unnskyldningen "det er mammas jobb å betale for det"?

[laban]

Jeg er selvfølgelig enig i at hun ikke kan forvente at han skal dekke alt.

Jeg er også enig i at et voksent menneske bør jobbe og forsørge seg selv, og ta sin del av ansvaret for eventuelle barn.

Det er fint med prinsipper, i en ideell verden. Spørsmålet her er hva man gjør når den andre part ikke følger de prinsippene. Lar man barna sine mangle nødvendige ting, med unnskyldningen "det er mammas jobb å betale for det"?

Sleng på "...sier stemoren deres", så har man lagt et virkelig godt grunnlag for idyll i hverdagen.

Spesielt når barna blir større og blir mer - eh - økonomisk utfordrende - vil disse prinsippene bli vanskelige å ri

tror

[Gjest barn kan ha veldig godt av deltid]

Men hvorfor kan ikke mor til barna også sørge for dem?

Han betaler jo bidrag. At hun velger å jobbe redusert bør ikke gå utover han. Hadde mor jobbet fullt, noe som er godt mulig selv med 2 barn, hadde ikke han måttet prioritere barna over seg selv, kjæresten og evt framtidige barn.

Jeg er alene med omsorg for to barn, og jobber 100%, men jeg ser absolutt verdi av at barn har en foreldre hjemme når de kommer fra skolen, slipper veldig hektiske morgener osv. Mange rundt meg har det slik, at mor jobber deltid mens barna har glede av å ha en voksen mer hjemme.

Hvis du går in på SSB sine sider, ser du at andelen kvinner som ikke jobber fulltid mens de har barn under 16 år, er veldig høy. Det er en grunn til det, og det har mange gode sider, selv om det har mange negative sider også.

Så at barn som bor hos en aleneforelder, også kan ha stort utbytte av at omsorgspersonen jobber deltid, er det ingen tvil om. Faktisk vil jeg tror at dette er familier hvor de har ekstra stor glede av litt mer tid sammen.

Men det er selvsagt avengig i at far og mor er nokså enige om dette, når far betaler bidrag. Og kanskje han synes det var fint, før han stiftet ny familie, at han visste at barna hadde godt med omsorg hjemme hos mor.

Jeg sier ikke at de ikke kan ha god omsorg når aleneforelderen jobber fulltid, slik jeg har det hjemme hos oss, men jeg ser mange fordeler også.

Jeg synes også at alt for mange (menn) stifter ny familie med nye kull med barn, mange av disse burde bruke mye mer ressurser på barna de allerede har.

[Gjest ikke enig]

"Du kan ikke forvente at han ikke skal kjøpe ting for sine barn , bare fordi det kan gjøre at du og deres evt barn ikke får ting for han har for dårlig råd."

Mener du virkelig dette? Synes du hun skal prioritere hans barn fra et tidligere forhold over sine egne barn?

En kan i alle fall ikke gjøre forskjell på barn på denne måten. Hva tror du barna deres vil tenke hvis de får høre at grunnen til at de ikke får alt de eldste barna hans fikk var at han prioriterte dem?

De har jo ikke barn sammen, det er det som er poenget her.

[Gjest ikke enig]

Men hvorfor kan ikke mor til barna også sørge for dem?

Han betaler jo bidrag. At hun velger å jobbe redusert bør ikke gå utover han. Hadde mor jobbet fullt, noe som er godt mulig selv med 2 barn, hadde ikke han måttet prioritere barna over seg selv, kjæresten og evt framtidige barn.

Vi kjenner ikke dette mennesket og vet ikke hvorfor hun ikke kan / ønsker å jobbe mer. Det som var sagt her om henne er bare fra en side, og det er faktisk tre person involvert her, pluss stakkars barn. Jeg synes bare det ikke er riktig å være sjalupå denne måte, når en bestemmer seg å være i forhold med mann som har faktisk allerede barn . Det går ikke an å argumentere med fremtidige barn, som trådstarter ikke vet en gang at hun kan få med han.

[petter smart]

De har jo ikke barn sammen, det er det som er poenget her.

De planlegger å få barn. Kanskje må de droppe dette fordi alle pengene hans går til barna han har (noe de gjør fordi mor ikke gidder jobbe fullt). Du skriver jo at han skal prioritere barna han har framfor barna han vil få. Er det rett?

[Gjest ikke enig]

Det blir feil hvis årsaken til at han ikke har råd til flere barn er at mor til hans første barn ikke gidder å jobbe og lar han betale for alt som har med barna å gjøre.

Dersom hun ikke gidder jobbe er det hun som har ansvaret for at barna ikke får det de trenger. Hun kan ikke kreve/forvente at han skal dekke alt.

Er det ikke slim at begge foreldre setter barn til verden og begge her lik ansvar for at de får det som de trenger? Hvorfor skal bare moren har ansvar for absolutt alt, fra oppdragelse, skoleoppfølging, daglige livet og penger, og samtidig jobbe fullt, mens far skal bare slippe med bidrag og skrive seg ut fra resten ? Får man barn , har man ansvar for de resten av livet, spiller ingen rolle om det er mor eller far.

[Gjest ikke enig]

De planlegger å få barn. Kanskje må de droppe dette fordi alle pengene hans går til barna han har (noe de gjør fordi mor ikke gidder jobbe fullt). Du skriver jo at han skal prioritere barna han har framfor barna han vil få. Er det rett?

Du har nok misforstått. Når de to får barn sammen er det annet sak, men foreløpig er det rent hypotetisk situasjon. Det er overhodet ikke sikker at slik situasjon fortsetter lenge, men så lenge de to ikke har barn sammen, ser jeg ingen argument mot at han får bestemme selv hva han gjør med sine penger.

[laban]

De planlegger å få barn. Kanskje må de droppe dette fordi alle pengene hans går til barna han har (noe de gjør fordi mor ikke gidder jobbe fullt). Du skriver jo at han skal prioritere barna han har framfor barna han vil få. Er det rett?

Det er ikke noe merkelig i at man må vurdere om man har råd til å få flere barn. Det må mange som lever i etablerte parforhold uten særkullsbarn også - bl.a. fordi man må ta hensyn til de barn (og andre forpliktelser) man allerede har.

[Gjest ikke enig]

Den var rørende naiv.

Mener du at hun skal finne seg i at han har konstant dårlig råd fordi han "velger" å bruke masse penger på barna?

Når man er sammen har man felles økonomi. Dermed må hun ha noe hun skulle ha sagt i saken.

Jeg synes derimot at nicket ditt er litt feil her..

Saken er jo slik at trådstarteren er bekymret fordi hun mener de ikke kommer til å ha råd til å få barn.

1. de har ikke barn, og det er overhodet ikke sikker de kan få det. Planlegging er ofte eneste som man får til, dessverre

2. Trådstarteren skriver selv at kjæresten hennes har god lønn og det er ikke nevnt eneste sted at de har dårlig råd på grunn av hans barn..