Skilsmisse og etternavn.

[Gjest Happiness]

Jeg ble separert i februar. Giftet meg når jeg var 21 år, og tok min manns etternavn. Jeg har vært gift i 18 år. Nå føler jeg meg usikker dette med etternavn.

Å gå tilbake til mitt pikenavn kjennes fjernt ut. Det tilhører på en måte min barndom. Å fortsette å hete det min tidligere mann het, er på en måte også feil og sårt. Det var ike mitt valg å gå. Men min sønn heter jo det. Og jeg ønsker på en måte å ha samme etternavn som han.

Noen som har tanker og erfaringer rundt dette. Til opplysning har jeg formelt begge etternavnene i bruk.

Føler meg litt identitesløs.(

[MsSophie]

Jeg hadde aldri beholdt min eks sitt navn. Jeg tok tilbake pikenavnet mitt og puttet det samtidig inn som mellomnavn hos mine barn...

[Gjest Happiness]

Jeg hadde aldri beholdt min eks sitt navn. Jeg tok tilbake pikenavnet mitt og puttet det samtidig inn som mellomnavn hos mine barn...

kan jeg spørre hvor lenge du var gift? Du svarer selvsagt bare på det om du vil.

Jeg lurer fordi jeg føler at jeg har levd med mitt nye navn så veldig lenge. Min søster som var gift i noen år, tok tilbake pikenavnet. Men problemet mitt er at begge navnene kjennes fjerne ut å leve med. Her er vel ingen god løsning. Vil egentlig ike hete noen av navnene.

Men du gav meg noe å tenke på i forhold til at min sønn kan ta mitt pikenavn som mellomnavn, slik som jo jeg allered har. Har min tidligere mann rett til å nekte på det tror du? Ikke om jeg vet at han kommer til å gjøre det altså.

[MsSophie]

kan jeg spørre hvor lenge du var gift? Du svarer selvsagt bare på det om du vil.

Jeg lurer fordi jeg føler at jeg har levd med mitt nye navn så veldig lenge. Min søster som var gift i noen år, tok tilbake pikenavnet. Men problemet mitt er at begge navnene kjennes fjerne ut å leve med. Her er vel ingen god løsning. Vil egentlig ike hete noen av navnene.

Men du gav meg noe å tenke på i forhold til at min sønn kan ta mitt pikenavn som mellomnavn, slik som jo jeg allered har. Har min tidligere mann rett til å nekte på det tror du? Ikke om jeg vet at han kommer til å gjøre det altså.

Jeg var gift i 12 år. Du vender deg kjapt til ditt 'nye-gamle' navn igjen..:-)

Min eks nektet å skrive under på navnendringsskjemaet vedr barna - men da sendte jeg bare søknadskjemaet til fylkesmannen som likevel godkjente endringen. Så lenge du ikke 'tukler' med slektsnavnet - så er det, iflg. navnloven - ikke noe problem.

[Gjest Happiness]

Jeg var gift i 12 år. Du vender deg kjapt til ditt 'nye-gamle' navn igjen..:-)

Min eks nektet å skrive under på navnendringsskjemaet vedr barna - men da sendte jeg bare søknadskjemaet til fylkesmannen som likevel godkjente endringen. Så lenge du ikke 'tukler' med slektsnavnet - så er det, iflg. navnloven - ikke noe problem.

Var barna dine små da`? Jeg bare spør og graver. Min er ti år. Vet ikke om han tenner på ideen om et til etternavn.

Har litt å tenke på her føler jeg.

[Mista nikket]

Jeg har vært gift i ca 30 år. Skulle jeg bli skilt, vil jeg beholde mitt tilgiftede navn. Det er blitt min voksne identitet. Skulle jeg bytte navn, ser jeg for meg en hel masse papirarbeid, forandringer og forklaringer.

Føler du deg vel med ditt nåværende etternavn så ser jeg ingen grunn til å bytte.

[Sofline]

Jeg ville ikke beholdt etternavnet til eksen. Mamma gjorde det, men byttet navn på oss alle sammen da hun fant en ny mann.

En liten historie om etternavn:

En jeg kjenner til ville gjerne gifte seg med samboeren sin. Problemet var bare at hun ville beholde etternavnet sitt, som var eksmannens etternavn. Hun nektet plent å bytte, og det var ikke barn med i bildet som hun ville ha samme navn som. Det endte med at de forble sammen, men gifte seg vil han ikke når hun absolutt vil beholde eksens navn.

[Sofline]

Var barna dine små da`? Jeg bare spør og graver. Min er ti år. Vet ikke om han tenner på ideen om et til etternavn.

Har litt å tenke på her føler jeg.

Jeg var på den alderen da jeg byttet etternavn. Mitt inntrykk er at unger ikke bryr seg så mye om sånt. Venninna mi var også rundt 10 år da hun fikk morens navn som mellomnavn.

[morsan]

kan jeg spørre hvor lenge du var gift? Du svarer selvsagt bare på det om du vil.

Jeg lurer fordi jeg føler at jeg har levd med mitt nye navn så veldig lenge. Min søster som var gift i noen år, tok tilbake pikenavnet. Men problemet mitt er at begge navnene kjennes fjerne ut å leve med. Her er vel ingen god løsning. Vil egentlig ike hete noen av navnene.

Men du gav meg noe å tenke på i forhold til at min sønn kan ta mitt pikenavn som mellomnavn, slik som jo jeg allered har. Har min tidligere mann rett til å nekte på det tror du? Ikke om jeg vet at han kommer til å gjøre det altså.

Jeg skal vel ikke uttale meg om denne saken, ettersom jeg verken er skilt eller har skiftet navn ved inngåelse av ekteskap.

Men jeg har også tenkt tanken at det sikkert er mer naturlig å ta tilbake pikenavnet sitt dess kortere en har vært gift, og også dess eldre en var da en giftet seg.

Men kanskje ikke? Kanskje det er mest et spørsmål om hvordan man føler seg ved spørsmålet om identitet?

Min mor (enke) har hett det som var min fars navn i neste 45 år, men sier at hvis hun skulle gifte seg om igjen, ville hun ha skiftet navn tvert. Det er en del av hennes "greie" og sikkert også generasjonsbetinget at hun synes det naturlige er å ha mannens etternavn.

Dette i motsetning til meg, som absolutt ikke ville la mitt eget navn komme i skyggen bak mannens navn.

Nå er ikke spørsmålet om mulig gjengifte for en enke sammenlignbart med skilsmisse, men dette med følelsen av identitet tror jeg er sammenlignbar.

Akkurat som min mor glatt hadde kastet det navnet hun har hatt siden hun var 20 "på båten" dersom hun ble gift på nytt - fordi det ville vært naturlig for hennes følelse av identitet som gift - så vil du kanskje når du har tenkt deg litt om og latt det synke inn klare å kjenne igjen hva DU føler er viktig for DIN identitet: Pikenavn eller eksmannens navn.

Kanskje vil du lettere føle at det er riktig å fjerne deg fra hans etternavn når du får separasjonen litt mer på avstand? Jeg tror det er veldig enkelt for en som fortsatt er gift å si at man aldri ville ha byttet navn ved en skilsmisse!

Jeg vil anta at den nærheten man sikkert fortsatt føler når bruddet er fersk (man har jo tross alt opplevd mye sammen i mange år) vil avta etterhvert som man blir mer vant til sin nye livssituasjon, og kanskje vil man da også endre syn på hans etternavn.

Men kanskje går det også motsatt vei - at du blir sikrere i din sak på at du ikke ønsker pikenavnet ditt tilbake?

Mitt råd er altså å vente litt til - til du (forhåpentligvis) føler deg litt mer sikker.

[morsan]

Var barna dine små da`? Jeg bare spør og graver. Min er ti år. Vet ikke om han tenner på ideen om et til etternavn.

Har litt å tenke på her føler jeg.

En venninne + søsken var ca 10-12 år da foreldrene ble skilt. Moren fjernet eksmannens navn totalt, og spurte barna hva de ville. Men de var jo født og oppvokst med farens navn, og DE var jo ikke skilt fra faren sin! ;-) Men de valgte å ta morens pikenavn som mellomnavn.

[Gjest Happiness]

Jeg er fullstendig på det rene med at det er for tidlig å ta en avgjørelse, men alle deres innspill har fått meg til å tenke på så mye og mangt. Jeg vil la det bero en stund. Jeg er jo så i identitesoppløsning som det er, og navnet er jo bare en bitteliten del av det.

Takk skal dere ha alle sammen:o)

[Gjest Happiness]

Jeg er fullstendig på det rene med at det er for tidlig å ta en avgjørelse, men alle deres innspill har fått meg til å tenke på så mye og mangt. Jeg vil la det bero en stund. Jeg er jo så i identitesoppløsning som det er, og navnet er jo bare en bitteliten del av det.

Takk skal dere ha alle sammen:o)

[Gjest kvinne 46]

Eg fortsatte å ha min eksmanns namn etter skilsmissa. Følte det var meg, og andre kjente meg med det namnet.

Etter kvart vart det meir naturleg å gå over til pikenamnet. Sambygdingane tok det for gitt at eg hadde tatt pikenamnet, og kalla meg for det. Og då eg fekk kjærest, vart det heilt feil å bruke min eks. sitt namn.

No når eg skal gifte meg, kjem eg til å ta min nye sitt etternamn. Mest fordi han har lyst eg skal gjer det.

[Speak]

Jeg er på vei ut av et ekteskap. Baret har jo farens navn, så jeg ville nok ikke endre mitt navn. Dessuten liker jeg dette navnet mye bedre enn det jeg hadde før.

[Gjest gomle]

Begge deler er vanlig, mange beholder sitt gifte navn, og mange tar tilbake pikenavnet sitt. Kommer nok mye an på om man har barn (man vil gjerne hete det samme som de gjør), og sikkert også hvor lenge man har vært gift. Er jo stor forskjell på om man har hatt navnet i 3 år eller 20 år. Du får kjenne godt etter hva du har lyst til å hete, uten å føle at det er "din manns" etternavn du bruker. Det er jo ditt like mye som det er hans nå, etter så mange år :-)

[mariaflyfly]

Jeg beholdt både mitt eget mellom- og etternavn da jeg gifta meg, så jeg hadde ingenting å endre på da jeg skilte meg. Begge barna her begge mine navn.

[jubalong70]

Moren min har fortsatt etternavnet til faren min, 23 år etter at de ble skilt.

Jeg vet hun en periode tenkte litt som deg, men fordi vi barna også hadde det etternavnet valgte hun å beholde det.

[Gjest Jente31]

Skjønner tankegangen din. Jeg har lurt på det samme selv. Men jeg tenker jeg beholder mitt tilgiftede navn, fordi mitt pikenavn minner meg om en enda vondere fortid. Dessuten har mine barn samme etternavn som han, så for å gjøre det enkelt og greit, tror jeg at jeg beholder mitt tilgiftede navn.

[Gjest Elextra]

Jeg ville absolutt endret tilbake til pikenavnet om jeg var i dine sko.

Men jeg ville ikke endre navn da jeg giftet meg heller, så vi har jo et ulikt utgangspunkt. Selv som gift syntes jeg det var naturlig å beholde denne delen av min identitet, det vil si "pikenavnet" mitt. Men særlig etter en skilsmisse ville jeg synes det var underlig å bære mannens navn (tror jeg).

[sant å si]

Jeg hadde aldri beholdt min eks sitt navn. Jeg tok tilbake pikenavnet mitt og puttet det samtidig inn som mellomnavn hos mine barn...

Måtte ikke barnefaren godkjenne (være enig i) at barna fikk ditt navn i tillegg?

Min eks ville ALDRI godtatt det. Derfor har jeg (enn så lenge) valgt å beholde hans etternavn.