Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg har jo noen tanker om hvordan jeg gjerne vil bli møtt om jeg har bestilt time hos feks NAV og skal snakke med noen der.

Jeg er i praksis nå og jeg lurer på om dere har noen tanker om det også.

Sånn egentlig fisker jeg også e tter litt tips til når jeg skal gjøre det.Altså ha en slik "profesjonell" samtale hvor jeg er den profesjonelle om det er mulig

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/276833-m%C3%B8tet-med-hjelpeapparatet/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kanskje noe av det aller viktigste er holdningen man inntar ovenfor den man snakker med.

Jeg tror det er nyttig at den profesjonelle hele tiden holder det klart for seg at "det kunne vært meg". Med en slik innstilling vil man lettere kunne bevare en medmennesklig og jevnbyrdig holdning, der respekt og verdighet står i fokus. Det finnes heldigvis slike mennesker i systemet, og de burde klones!

Jeg synes det er flott at du benytter forumet til å sanke erfaringer fra mennesker som vet hvordan det er å sitte på den mest sårbare siden av skranken.

Jeg ønsker deg all lykke til i praksisen!

Kanskje noe av det aller viktigste er holdningen man inntar ovenfor den man snakker med.

Jeg tror det er nyttig at den profesjonelle hele tiden holder det klart for seg at "det kunne vært meg". Med en slik innstilling vil man lettere kunne bevare en medmennesklig og jevnbyrdig holdning, der respekt og verdighet står i fokus. Det finnes heldigvis slike mennesker i systemet, og de burde klones!

Jeg synes det er flott at du benytter forumet til å sanke erfaringer fra mennesker som vet hvordan det er å sitte på den mest sårbare siden av skranken.

Jeg ønsker deg all lykke til i praksisen!

jeg har hatt veldig store psykiske vansker.Så jeg har jo endel erfaring selv med sånne ting.I grunn føles det litt sprøtt at jeg skal være den proffe. Lurer på om jeg drømmer av og til.Uvirkelig at jeg har det så bra nå.Funnet ut at både det å ha "noe å gjøre" og å føle seg nyttig og den sosiale kontakten betyr enormt for meg i forhold livsglede og hva som gjør at jeg holder meg mere psykisk i vater.

Praksis som hva? NAV består jo av trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor. Er noe helt annet å skulle levere en sykemelding enn å brette ut om rusproblemer. Tror du må spesifisere litt mer..

Det her gjelder en person som trenger hjelp til å søke om en trygdeytelse.Vet at begrunnelsen for hvorfor personen trenger denne ytelsen er rimelig personlig og privat og sikkert vanskelig for person å prate om.

Det her gjelder en person som trenger hjelp til å søke om en trygdeytelse.Vet at begrunnelsen for hvorfor personen trenger denne ytelsen er rimelig personlig og privat og sikkert vanskelig for person å prate om.

Viktig å gjøre det klart at personen selv kan sette grenser for hva vedkommende vil si og at man som ansatt har taushetsplikt. Man bør jo kanskje også si noe om hvorfor man vil snakke med personen, ettersom kunden kanskje har noen forventninger. Kanskje kan kunden også få være med å sette dagsorden?

Om en feks stiller mange spørsmål så kan det bli oppfattet som et slags forhør slik at det er lurt å si feks at "jeg spør fordi jeg sjekker ut av om du kan ha rett på andre ytelser i tillegg, for eksempel grunnstønad/hjelpestønad". Hvordan en spør og hvordan en ter seg mens personen svarer er også viktig. Det gjelder egentlig de samme reglene for samtaler som i andre sosiale settinger.

Videre er det kanskje lurt å lytte mer enn man snakker og å forsikre seg om at man forstår hverandre, kanskje bruke litt folkelige uttrykk heller enn fagord som folk flest ikke er kjent med. Kan fort bli mange faguttrykk i NAV som en tar som selvsagt at kunden forstår, men som for folk flest anser som kryptiske.

Tror ikke det er nødvendig at kunden legger så mye ut om sykdommen på selve kontoret siden det vil bli innhentet legeerklæringer som sier noe om dette. Det er kanskje viktigere å vite litt om hvordan personen fungerer i det daglige, hva man kan forvente av vedkommende, hva som er prøvd og slikt. Spørs hva slags trygdeytelse det er snakk om og da, feks ved søknad om attføring vil det jo være viktig å høre hvordan personen fungerer og hvor stabilt/ustabilt ting er og hva slags forventninger og tanker denne har om hva den kan mestre og hva personen kunne tenke seg å drive med.

Er sikkert mange andre momenter som er viktige. Er skrevet en del bøker om dette temaet. Personlig syns jeg de som har mange eksempler fra virkeligheten er bra, for eksempel "Er det bare meg som roter sånn?".

Å være menneskelig er nok det som folk flest setter pris på. Gjerne bruk litt humor og ikke vær for høytidelig, samtidig som en tar det personen sier på alvor. Hør etter og gjør alvor av det en lover. Skriv også journal, det er viktig for saksgangen.

Enkelte slurver med journalskriving og det er irriterende å si den samme historia opp igjen mange ganger fordi en må skifte saksbehandler. Et annet moment er at det gjør saksbehandlingen vanskelig og kan gjøre saksgangen lengre ved søknad om stønader.

Annonse

Viktig å gjøre det klart at personen selv kan sette grenser for hva vedkommende vil si og at man som ansatt har taushetsplikt. Man bør jo kanskje også si noe om hvorfor man vil snakke med personen, ettersom kunden kanskje har noen forventninger. Kanskje kan kunden også få være med å sette dagsorden?

Om en feks stiller mange spørsmål så kan det bli oppfattet som et slags forhør slik at det er lurt å si feks at "jeg spør fordi jeg sjekker ut av om du kan ha rett på andre ytelser i tillegg, for eksempel grunnstønad/hjelpestønad". Hvordan en spør og hvordan en ter seg mens personen svarer er også viktig. Det gjelder egentlig de samme reglene for samtaler som i andre sosiale settinger.

Videre er det kanskje lurt å lytte mer enn man snakker og å forsikre seg om at man forstår hverandre, kanskje bruke litt folkelige uttrykk heller enn fagord som folk flest ikke er kjent med. Kan fort bli mange faguttrykk i NAV som en tar som selvsagt at kunden forstår, men som for folk flest anser som kryptiske.

Tror ikke det er nødvendig at kunden legger så mye ut om sykdommen på selve kontoret siden det vil bli innhentet legeerklæringer som sier noe om dette. Det er kanskje viktigere å vite litt om hvordan personen fungerer i det daglige, hva man kan forvente av vedkommende, hva som er prøvd og slikt. Spørs hva slags trygdeytelse det er snakk om og da, feks ved søknad om attføring vil det jo være viktig å høre hvordan personen fungerer og hvor stabilt/ustabilt ting er og hva slags forventninger og tanker denne har om hva den kan mestre og hva personen kunne tenke seg å drive med.

Er sikkert mange andre momenter som er viktige. Er skrevet en del bøker om dette temaet. Personlig syns jeg de som har mange eksempler fra virkeligheten er bra, for eksempel "Er det bare meg som roter sånn?".

Å være menneskelig er nok det som folk flest setter pris på. Gjerne bruk litt humor og ikke vær for høytidelig, samtidig som en tar det personen sier på alvor. Hør etter og gjør alvor av det en lover. Skriv også journal, det er viktig for saksgangen.

Enkelte slurver med journalskriving og det er irriterende å si den samme historia opp igjen mange ganger fordi en må skifte saksbehandler. Et annet moment er at det gjør saksbehandlingen vanskelig og kan gjøre saksgangen lengre ved søknad om stønader.

Har det som tidligere har hett "klienter", "brukere", "støndadssøkere" osv osv skiftet betegnelse til "kunder" i nav?

I såfall synes jeg det er like lite meningsfullt som endringen fra brukerstyrt - til borgerstyrt- assistanse...

Har det som tidligere har hett "klienter", "brukere", "støndadssøkere" osv osv skiftet betegnelse til "kunder" i nav?

I såfall synes jeg det er like lite meningsfullt som endringen fra brukerstyrt - til borgerstyrt- assistanse...

Nei, tror ikke begrepet er kunde nå, men dette er noe jeg ikke har satt meg inn i. Var bare et ord jeg brukte for anledningen.

Det er vel trygdemedlem ( mottar av stønad fra NAV trygd), arbeidssøker og yrkeshemmet som er ord som brukes.

Sosialkontorene bruker nok ord som klient og bruker fortsatt. Det er hele tida nye begreper for så fort et begrep er innarbeidet så mener man at det er stigmatiserende. Personlig syns jeg bruker høres litt fælt ut, stønadsmottaker også. Medlem er ikke så verst?

Gjest xbellax

Det her gjelder en person som trenger hjelp til å søke om en trygdeytelse.Vet at begrunnelsen for hvorfor personen trenger denne ytelsen er rimelig personlig og privat og sikkert vanskelig for person å prate om.

De som skal søke om trygdeytelser må skrive en søknad om dette, dvs de må fylle ut et skjema trygdekontoret har. I det skjemaet spørres det naturlig nok hva vedkommende mener er årsaken til søknaden og da kan man selv velge hvor privat man ønsker å være. Etter det innhentes en rekke informasjon fra primærlege og behandler, så jeg kan ikke se at det skal være nødvendig å røre rundt i den private gryten. Det kan selvsagt være noe annet ved personer som feks skal tilbake i arbeid, men selv da ser jeg ikke nytten av at en klient skal åpne seg på vidt gap, medisinsk informasjon kan og bør hentes fra hjelpeapparatet (selvsagt skal man informere om hvor mye man klarer, men jeg snakker nå om sensitiv info). Dette avhenger nok endel av klienten selv, noen eier ikke grenser og lar seg invadere mens andre er tydelige på hva som er ok og ikke.

Dessuten har trygdekontoret egen lege som skal være med på disse beslutningene om hvorvidt en person skal få feks uføre. Og da ser jeg enda mindre poeng i at en saksansvarlig skal sitte å grave i det mest følsomme.

Nei, tror ikke begrepet er kunde nå, men dette er noe jeg ikke har satt meg inn i. Var bare et ord jeg brukte for anledningen.

Det er vel trygdemedlem ( mottar av stønad fra NAV trygd), arbeidssøker og yrkeshemmet som er ord som brukes.

Sosialkontorene bruker nok ord som klient og bruker fortsatt. Det er hele tida nye begreper for så fort et begrep er innarbeidet så mener man at det er stigmatiserende. Personlig syns jeg bruker høres litt fælt ut, stønadsmottaker også. Medlem er ikke så verst?

Enig i at trygdemedlem slett ikke er så verst :-)

Men det vanskelig å finne betegnelser som både er dekkende og nøytrale, hvis man ikke skal forenkle og kun godta bruken av menneske eller person...*s*

jeg har hatt veldig store psykiske vansker.Så jeg har jo endel erfaring selv med sånne ting.I grunn føles det litt sprøtt at jeg skal være den proffe. Lurer på om jeg drømmer av og til.Uvirkelig at jeg har det så bra nå.Funnet ut at både det å ha "noe å gjøre" og å føle seg nyttig og den sosiale kontakten betyr enormt for meg i forhold livsglede og hva som gjør at jeg holder meg mere psykisk i vater.

Hei igjen,

Her er et lite boktips som kanskje kan være ok som inspirasjon "Psykososialt arbeid - idéer og metoder" av Bernler, Cajvert, Johnsson & Lindgren. Utgitt på Gyldendal Akademisk.

Ha en god dag!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...