NHD Angående mitt innlegg; Det jeg egentlig vil

[Gjest Happiness]

Du skriver at det som blir beskrevet er noe annet.

Og; I dette tilfellet dreide det seg om behandling i årevis.

Jeg ønsker at du skal lese mitt svar til deg; svar til NHD, i den tråden. Du trenger selvsagt ikke kommentere det, men jeg ønsker å få gi en kommentar tilbake på ditt svar til meg og til andre.

Vh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har lest ditt svar.

[Gjest Happiness]

Jeg har lest ditt svar.

Det er fint.

[Gjest Lilla_Måne]

Jeg har lest ditt svar.

Du skriver under Happiness sitt innlegg følgene :

Jeg føler mye positivt for mine pasienter. Samtidig har jeg hele tiden målet i sikte: De skal bli uavhengige av meg.

Har ikke all god terapi som mål at pasienten skal øke sin mestringsevne og bli uavhengig av terapeuten?

Det er jo selvfølgelig helt korrekt,dette må jo være målet til slutt.

Men jeg blir veldig forrvirret når jeg hører en behandler omtaler

en prosess som kun målet. Det er som om du mener at målet fra første

stund kun dreier seg om avslutning og uavhenighet.

Målet bør jo være forståelse og innsikt for pasientenes problemer, både for behandler og pasient. Når alt faller litt mer på plass, opplever de fleste at avhengigheten til behandler avtar.

Men, det er jo de som sliter med tilknytning, og bruker

år på og føle tillitt som igjen fører til åt de åpner seg.

Jeg ser lett at dette kan føre til avhengighet som er vanskelig å

avslutte..

Det vil jo være desto viktigere for disse pasientene at en avslutning

foregår på riktig måte, og først da er dette målet.

Jeg hadde nok blitt veldig overrasket hvis min behandler på nåværende tidspunk

hvor jeg endelig har oppnådd den roen jeg trenger i terapien for å kunne

jobbe videre, planlegger vår avsluning og ser det som målet.

Poenget mitt her, er at jeg synes du forenkler dette veldig, som om enhver

terapiform har som mål å avslutte.

Hva med begynnelse og slutt........... inneholdet i terapien, bør vel være målet??

Mitt inntrykk er også, at du ser det som behandlers ansvar hvor avhengig vi pasienter

blir. Det er jo til en viss grad riktig, men igjen du får det til å virke så enkelt.

Jeg blir og er litt forvirret

[Gjest AnnaMolina]

Du skriver under Happiness sitt innlegg følgene :

Jeg føler mye positivt for mine pasienter. Samtidig har jeg hele tiden målet i sikte: De skal bli uavhengige av meg.

Har ikke all god terapi som mål at pasienten skal øke sin mestringsevne og bli uavhengig av terapeuten?

Det er jo selvfølgelig helt korrekt,dette må jo være målet til slutt.

Men jeg blir veldig forrvirret når jeg hører en behandler omtaler

en prosess som kun målet. Det er som om du mener at målet fra første

stund kun dreier seg om avslutning og uavhenighet.

Målet bør jo være forståelse og innsikt for pasientenes problemer, både for behandler og pasient. Når alt faller litt mer på plass, opplever de fleste at avhengigheten til behandler avtar.

Men, det er jo de som sliter med tilknytning, og bruker

år på og føle tillitt som igjen fører til åt de åpner seg.

Jeg ser lett at dette kan føre til avhengighet som er vanskelig å

avslutte..

Det vil jo være desto viktigere for disse pasientene at en avslutning

foregår på riktig måte, og først da er dette målet.

Jeg hadde nok blitt veldig overrasket hvis min behandler på nåværende tidspunk

hvor jeg endelig har oppnådd den roen jeg trenger i terapien for å kunne

jobbe videre, planlegger vår avsluning og ser det som målet.

Poenget mitt her, er at jeg synes du forenkler dette veldig, som om enhver

terapiform har som mål å avslutte.

Hva med begynnelse og slutt........... inneholdet i terapien, bør vel være målet??

Mitt inntrykk er også, at du ser det som behandlers ansvar hvor avhengig vi pasienter

blir. Det er jo til en viss grad riktig, men igjen du får det til å virke så enkelt.

Jeg blir og er litt forvirret

Uten å ha lest NHDs innlegg så ser det for meg ut som du er inne på masse vesentlige ting her.

Jeg husker at en psykolog engang uttalte at pasienten knytter seg til sin behandler er svært nødvendig for en periode. Han snakket om at denne nærheten og tilknyttningen var noe behandler måtte kunne takle. Han snakket også om at på ett tidpunkt så må pasienten frigjøre seg...

[Gjest Jente31]

Jeg har lest ditt svar.

Merker jeg får litt dårlig samvittighet, for at jeg blandet meg inn i denne tråden. Jeg reagerte bare litt på ditt svar til Hapiness.

Jeg forstår henne, tror jeg. Hun har måttet kjempe så hardt og lenge, møtt mye motgang. Jeg tar av meg hatten for henne.

Men jeg tror jeg også kan forstå ditt svar: Det er vel ment at man skal stå på egne bein etterhvert når man går i terapi. Og at hadde denne vært vellykket, hadde hun ikke trengt å føle dette behovet hun nå føler, nå som livet butter imot?

Forstår jeg riktig? Korriger meg om jeg er på bærtur.

Det er ikke meningen på nytt å blande meg. Men som sagt får jeg litt dårlig samvittighet over å ha blandet meg/spurt. Det beklager jeg. Men jeg håper at du vil bringe dette på det rene, og utdype ditt svar, og hva du mente med: "det du beskriver er noe helt annet".

Kansje vi forstår litt mer alle sammen, om du gjør det...? :-) Iså fall, tusen takk.

[Gjest Happiness]

Uten å ha lest NHDs innlegg så ser det for meg ut som du er inne på masse vesentlige ting her.

Jeg husker at en psykolog engang uttalte at pasienten knytter seg til sin behandler er svært nødvendig for en periode. Han snakket om at denne nærheten og tilknyttningen var noe behandler måtte kunne takle. Han snakket også om at på ett tidpunkt så må pasienten frigjøre seg...

Ja man må frigjøre seg en gang. Selv om min terapeuts hovedmål var at jeg skulle ha det bra. Et bedre liv.

For en klok terapeut innebærer det å kunne se om det er usunne ting i relasjonen. En usunn tilknytning som vedvarer for lenge er ikke så forenlig med et bedre liv. Vi skal lære å stå på egne ben. Jeg tror han var bevisst på dette overfor alle som gikk lenge med ham.

Men hvis man tilfeldigvis dessverre har mange traumer og utfordringer i livet, skal man da bare sette strek når man synes tiden for en passende terapi er over? Fem år får være nok, for eksempel? Utover det er det noe usunt i terapien,og man er usunn i sin relasjon i forhold til terapien? Eller terapien virker ikke?

Det kan ikke jeg være med på.

Et skifte mellom terapeuter, som jeg har opplevd, kan være en god ide når terapien blir lang. Og man må hele tiden se på om der er resultater i forhold til områder en ønsker bedring på.

Og jeg er ikke redd for å bli for avhengig av min nye (forhåpentligvis)psykoterapeut. Begynner å få trening nå.

Vi skal ikke bare stå på egne ben spør du meg. Vi skal ha det litt bedre også.

[Gjest Happiness]

Merker jeg får litt dårlig samvittighet, for at jeg blandet meg inn i denne tråden. Jeg reagerte bare litt på ditt svar til Hapiness.

Jeg forstår henne, tror jeg. Hun har måttet kjempe så hardt og lenge, møtt mye motgang. Jeg tar av meg hatten for henne.

Men jeg tror jeg også kan forstå ditt svar: Det er vel ment at man skal stå på egne bein etterhvert når man går i terapi. Og at hadde denne vært vellykket, hadde hun ikke trengt å føle dette behovet hun nå føler, nå som livet butter imot?

Forstår jeg riktig? Korriger meg om jeg er på bærtur.

Det er ikke meningen på nytt å blande meg. Men som sagt får jeg litt dårlig samvittighet over å ha blandet meg/spurt. Det beklager jeg. Men jeg håper at du vil bringe dette på det rene, og utdype ditt svar, og hva du mente med: "det du beskriver er noe helt annet".

Kansje vi forstår litt mer alle sammen, om du gjør det...? :-) Iså fall, tusen takk.

Hei!

Jeg var ikke ferdig med min terapi. Ikke i følge min terapeut. Og jeg følte det ikke selv. Derfor ingen grunn til at jeg plutselig skulle stå på egne ben akkurat nå. Det er ikke slik at terapien har vært mislykket fordi det er vanskelig å miste sin terapeut på denne måten mitt oppe i min livs største krise.

Terapeutens stemme "sier" til meg at det er helt normalt det jeg føler.

Jeg vet dette, og det er det eneste som betyr noe. Jeg kjenner meg og min terapeut. Og stolte på hans dømmekraft.

Ikke tenk på at du gikk inn i min tråd:o) Helt greit.

Jeg tror temaet er utdebattert i forhold til min situasjon nå.

[Gjest AnnaMolina]

Ja man må frigjøre seg en gang. Selv om min terapeuts hovedmål var at jeg skulle ha det bra. Et bedre liv.

For en klok terapeut innebærer det å kunne se om det er usunne ting i relasjonen. En usunn tilknytning som vedvarer for lenge er ikke så forenlig med et bedre liv. Vi skal lære å stå på egne ben. Jeg tror han var bevisst på dette overfor alle som gikk lenge med ham.

Men hvis man tilfeldigvis dessverre har mange traumer og utfordringer i livet, skal man da bare sette strek når man synes tiden for en passende terapi er over? Fem år får være nok, for eksempel? Utover det er det noe usunt i terapien,og man er usunn i sin relasjon i forhold til terapien? Eller terapien virker ikke?

Det kan ikke jeg være med på.

Et skifte mellom terapeuter, som jeg har opplevd, kan være en god ide når terapien blir lang. Og man må hele tiden se på om der er resultater i forhold til områder en ønsker bedring på.

Og jeg er ikke redd for å bli for avhengig av min nye (forhåpentligvis)psykoterapeut. Begynner å få trening nå.

Vi skal ikke bare stå på egne ben spør du meg. Vi skal ha det litt bedre også.

Hei

Jeg blandet meg inn i en debatt som jeg ikke har sett begynnelsen av. Jeg har verken lest ditt eller nhds svar. Jeg så lille månes innlegg og syntes hun var inne på mye vesentlig.

Jeg tror det psykologen jeg snakket med mente var at tilknyttningen eller at man har en tillit til ett annet menneske. Jeg har selv vært i terapi i 6 år. Jeg kom til ett punkt da dette ikke gav meg noe mer. i mellomtiden var jeg meget hengiven min behandler også fordi vi hele tiden var på vei ett sted...følte jeg. Plutselig sto alt stille og jeg fikk andre ting jeg måtte ta meg av i familien. Da var det ikke plass til dette mer. Men jeg hadde aldri vist meg selv frem slik jeg gjorde ovenfor min behandler om jeg ike stolte på ham og følte at han kunne hjelpe meg. I en slik prosess blir man jo også sterkt knyttet til dette mennesket inntil slik det ble for oss det løste seg opp for vi kom ikke lenger.

[frosken]

Ja man må frigjøre seg en gang. Selv om min terapeuts hovedmål var at jeg skulle ha det bra. Et bedre liv.

For en klok terapeut innebærer det å kunne se om det er usunne ting i relasjonen. En usunn tilknytning som vedvarer for lenge er ikke så forenlig med et bedre liv. Vi skal lære å stå på egne ben. Jeg tror han var bevisst på dette overfor alle som gikk lenge med ham.

Men hvis man tilfeldigvis dessverre har mange traumer og utfordringer i livet, skal man da bare sette strek når man synes tiden for en passende terapi er over? Fem år får være nok, for eksempel? Utover det er det noe usunt i terapien,og man er usunn i sin relasjon i forhold til terapien? Eller terapien virker ikke?

Det kan ikke jeg være med på.

Et skifte mellom terapeuter, som jeg har opplevd, kan være en god ide når terapien blir lang. Og man må hele tiden se på om der er resultater i forhold til områder en ønsker bedring på.

Og jeg er ikke redd for å bli for avhengig av min nye (forhåpentligvis)psykoterapeut. Begynner å få trening nå.

Vi skal ikke bare stå på egne ben spør du meg. Vi skal ha det litt bedre også.

Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å blande meg inn i denne debatten, fordi jeg ikke ønsket å såre deg. Men som jeg sa til deg for noen dager siden, så synes jeg du har en tendens til å idealisere forhold fra tid til annen. Tidligere gjorde du det i alt du skrev om din mann og din terapeut, nå er det primært terapeuten du fremstiller som "perfekt". Samtidig skriver du om en situasjon hvor du har relativt lite nettverk, det virker som om du har latt andre ordne opp og mene ganske mye i din hverdag.

Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av langvarige terapier - men jeg synes også det er viktig å være oppmerksom på at årene går uten og at man av og til i for stor grad lever i sin "terapiboble" noe beskyttet mot livets realiteter.

Jeg synes jeg hører for mange historier om terapeuter som ikke er bevisst sine pasienters avhengighet, og at terapier for noen blir sutteklut som det er vanskelig å frigjøre seg fra.

Hørte en gang en psykoanalytiker si at han så det som viktig at man var bevisst på at behov som skulle vært dekket i tidlig barndom, ikke kan dekkes når man er blitt voksen. Enkelte tog har gått - og det er destruktivt å forsøke å late som noe annet. Derimot kan man ha nytte av å innse hvordan udekte behov påvirker en som voksen, men for meg ser det ut som det litt for ofte gjøres forsøke på å dekke behov som ikke kan dekkes.

[Gjest Jente31]

Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å blande meg inn i denne debatten, fordi jeg ikke ønsket å såre deg. Men som jeg sa til deg for noen dager siden, så synes jeg du har en tendens til å idealisere forhold fra tid til annen. Tidligere gjorde du det i alt du skrev om din mann og din terapeut, nå er det primært terapeuten du fremstiller som "perfekt". Samtidig skriver du om en situasjon hvor du har relativt lite nettverk, det virker som om du har latt andre ordne opp og mene ganske mye i din hverdag.

Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av langvarige terapier - men jeg synes også det er viktig å være oppmerksom på at årene går uten og at man av og til i for stor grad lever i sin "terapiboble" noe beskyttet mot livets realiteter.

Jeg synes jeg hører for mange historier om terapeuter som ikke er bevisst sine pasienters avhengighet, og at terapier for noen blir sutteklut som det er vanskelig å frigjøre seg fra.

Hørte en gang en psykoanalytiker si at han så det som viktig at man var bevisst på at behov som skulle vært dekket i tidlig barndom, ikke kan dekkes når man er blitt voksen. Enkelte tog har gått - og det er destruktivt å forsøke å late som noe annet. Derimot kan man ha nytte av å innse hvordan udekte behov påvirker en som voksen, men for meg ser det ut som det litt for ofte gjøres forsøke på å dekke behov som ikke kan dekkes.

Tusen takk for et godt innlegg som også jeg føler jeg kan ha nytte av.

[Gjest]

Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å blande meg inn i denne debatten, fordi jeg ikke ønsket å såre deg. Men som jeg sa til deg for noen dager siden, så synes jeg du har en tendens til å idealisere forhold fra tid til annen. Tidligere gjorde du det i alt du skrev om din mann og din terapeut, nå er det primært terapeuten du fremstiller som "perfekt". Samtidig skriver du om en situasjon hvor du har relativt lite nettverk, det virker som om du har latt andre ordne opp og mene ganske mye i din hverdag.

Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av langvarige terapier - men jeg synes også det er viktig å være oppmerksom på at årene går uten og at man av og til i for stor grad lever i sin "terapiboble" noe beskyttet mot livets realiteter.

Jeg synes jeg hører for mange historier om terapeuter som ikke er bevisst sine pasienters avhengighet, og at terapier for noen blir sutteklut som det er vanskelig å frigjøre seg fra.

Hørte en gang en psykoanalytiker si at han så det som viktig at man var bevisst på at behov som skulle vært dekket i tidlig barndom, ikke kan dekkes når man er blitt voksen. Enkelte tog har gått - og det er destruktivt å forsøke å late som noe annet. Derimot kan man ha nytte av å innse hvordan udekte behov påvirker en som voksen, men for meg ser det ut som det litt for ofte gjøres forsøke på å dekke behov som ikke kan dekkes.

Hei Frosken

Jeg synes du ofte har mye klokt å komme med, men denne gangen

må jeg si meg litt uenig med deg.

Det er sant at det finnes pasienter som bruker terapien som sutterkluter,

det er også sant at enkelte går alt for lenge, og sliter med å bryte ut.

Jeg kjenner selv et par eks av arten, som nok kunne trenge et lite dytt bak.

Og som hele tiden overlater til andre å ta avgjørelser.

Men, jeg føler at det blir helt feil her i denne tråden....

Jeg kan ikke snakke for Happiness eller noen andre, men mitt inntrykk

er at Happiness langt i fra er denne beskrivelsen av en pasient.

Slik jeg har opplevd henne her inne, så er hun veldig reflektert og ansvarsbevisst

Vel, det mener nok du også...

Men det jeg reagerer mest på er nok at du sier hun idealiserer relasjoner.

Antar det treffer noe i meg, tror nok jeg også ville ha fått høre det.

Men det er jo bare en uttrykksmåte, for mennesker som er litt følsomme.

Jeg ser den som en styrke å ha kontakt med følelsene sine på denne måten.

Noen er nøkterne og skriver på en nøktern og ryddig måte.

Andre som meg selv, har lett for å bruke ord og følelser for å beskrive det samme.

Jeg har gått lenger i terapi en happiness....Og ingen skal fortelle meg at jeg ikke har trengt det, eller kommer til å trenge det en stund fremover.

Terapi handler om følelser, tanker og den menneskelige relasjon.

Jeg ser det som en styrke å kunne være så inderlig ærlig som happiness,

I mitt hode blir det henne som har forstått essensen i en terapeutisk relasjon, som den kan være. Det er ikke idealisert, eller oppskrytt.

Den er nakent, ærlig og det treffer noe i meg.

Er det ikke det vi alle egntlig steber etter, å bli sett, forstått, selv når vi ligger der naken og ribbet med følelsene som en åpen bok foran oss.

Jeg har krøllet meg sammen foran føttene på min behendler.

Igjen og igjen har han brettet meg ut og foldet meg sammen på nytt.

[Gjest Lilla_Måne]

Hei Frosken

Jeg synes du ofte har mye klokt å komme med, men denne gangen

må jeg si meg litt uenig med deg.

Det er sant at det finnes pasienter som bruker terapien som sutterkluter,

det er også sant at enkelte går alt for lenge, og sliter med å bryte ut.

Jeg kjenner selv et par eks av arten, som nok kunne trenge et lite dytt bak.

Og som hele tiden overlater til andre å ta avgjørelser.

Men, jeg føler at det blir helt feil her i denne tråden....

Jeg kan ikke snakke for Happiness eller noen andre, men mitt inntrykk

er at Happiness langt i fra er denne beskrivelsen av en pasient.

Slik jeg har opplevd henne her inne, så er hun veldig reflektert og ansvarsbevisst

Vel, det mener nok du også...

Men det jeg reagerer mest på er nok at du sier hun idealiserer relasjoner.

Antar det treffer noe i meg, tror nok jeg også ville ha fått høre det.

Men det er jo bare en uttrykksmåte, for mennesker som er litt følsomme.

Jeg ser den som en styrke å ha kontakt med følelsene sine på denne måten.

Noen er nøkterne og skriver på en nøktern og ryddig måte.

Andre som meg selv, har lett for å bruke ord og følelser for å beskrive det samme.

Jeg har gått lenger i terapi en happiness....Og ingen skal fortelle meg at jeg ikke har trengt det, eller kommer til å trenge det en stund fremover.

Terapi handler om følelser, tanker og den menneskelige relasjon.

Jeg ser det som en styrke å kunne være så inderlig ærlig som happiness,

I mitt hode blir det henne som har forstått essensen i en terapeutisk relasjon, som den kan være. Det er ikke idealisert, eller oppskrytt.

Den er nakent, ærlig og det treffer noe i meg.

Er det ikke det vi alle egntlig steber etter, å bli sett, forstått, selv når vi ligger der naken og ribbet med følelsene som en åpen bok foran oss.

Jeg har krøllet meg sammen foran føttene på min behendler.

Igjen og igjen har han brettet meg ut og foldet meg sammen på nytt.

Glemte nikket på den forrige tråden, men det var jeg den LIlla Månen som skrevet svar til Frosken

[Gjest Happiness]

Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å blande meg inn i denne debatten, fordi jeg ikke ønsket å såre deg. Men som jeg sa til deg for noen dager siden, så synes jeg du har en tendens til å idealisere forhold fra tid til annen. Tidligere gjorde du det i alt du skrev om din mann og din terapeut, nå er det primært terapeuten du fremstiller som "perfekt". Samtidig skriver du om en situasjon hvor du har relativt lite nettverk, det virker som om du har latt andre ordne opp og mene ganske mye i din hverdag.

Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av langvarige terapier - men jeg synes også det er viktig å være oppmerksom på at årene går uten og at man av og til i for stor grad lever i sin "terapiboble" noe beskyttet mot livets realiteter.

Jeg synes jeg hører for mange historier om terapeuter som ikke er bevisst sine pasienters avhengighet, og at terapier for noen blir sutteklut som det er vanskelig å frigjøre seg fra.

Hørte en gang en psykoanalytiker si at han så det som viktig at man var bevisst på at behov som skulle vært dekket i tidlig barndom, ikke kan dekkes når man er blitt voksen. Enkelte tog har gått - og det er destruktivt å forsøke å late som noe annet. Derimot kan man ha nytte av å innse hvordan udekte behov påvirker en som voksen, men for meg ser det ut som det litt for ofte gjøres forsøke på å dekke behov som ikke kan dekkes.

Hei frosken!

Jeg vil starte med å si at terapeuten min ikke var perfekt. Ikke som menneske og ikke som terapeut. Og ganske sikkert ikke som mann. Dette er ikke noe jeg bare vet med fornuften, men ting jeg alltid har følt og visst. Men han trenger ikke være perfekt for å være en god terapeut. Relasjonen trenger heller ikke være perfekt for at det skal bli en bra prosess. Tvert i mot er å vite og føle på at noen ikke er perfekt et veldig godt utgangspunk for å jobbe med relasjonelle ting.

Så kanskje kan det virke som at jeg mener han var perfekt, men det gjør jeg ikke. Og at jeg vet at jeg ikke egentlig gjør det er det viktigste for meg.

Jeg idylliserte min mann for mye. Sant nok. Men føler ikke at jeg har gjort det med min terapeut. Flere ting som har frustrert meg med ham i årenes løp, uten at jeg vil gå nærmere inn på detaljer, men jeg synes han var veldig klok, varm og empatisk. Og profesjonell. Selv om han innimellom både sa og gjorde ting jeg var litt misfornøyd med. Men slikt som ikke er av alvorlig art føler jeg nærmest en etisk taushetsplikt i forhold til å nevne for andre. Spesielt på nettet.

Jeg synes jeg er heldig som kom til akkurat ham, men jeg er fullstendig klar over at han har jo nettopp den fordelen som terapeut at hans rolle til meg er så avgrenset. Da skuffer en ikke så lett.

Disse fenomenene i terapeutens avgrensete rolle kan likevel ikke ta fra meg det faktum at jeg vet jeg har trengt terapi disse årene. Og det betyr heller ikke at det må være noe usunt i relasjonen.

Men det er usunt å ikke få avslutte en behandling på en skikkelig måte, spesielt når man står midt i en livskrise. Og det er etter min mening helt normalt å føle sorg over det, slik jeg gjør, uten at det er noe psykelig ved det.

Ser ikke at den terapeutiske "alliansen" må ta på seg skylden for mitt manglende nettverk akkurat. Må det ha noe med hverandre å gjøre? Vi hadde dessuten på mange måter et følelsesmessig distansert forhold, og derfor fungerte så mye så bra for meg i den relasjonen.

Jeg idylliserer nok ikke relasjoner så sterkt som du tror, selv om ting jeg har skrevet har fått deg til å tro det. Problemet er vel heller at vi mennesker sårer hverandre og svikter hverandre så lett, selv om vi også har mye godt i oss.

Tvert i mot føler jeg at jeg har blitt skuffet i relasjoner så mange ganger, eller de har vært kompliserte og grenseløse, og dette har gjort at jeg har problemer med relasjoner. Dette, lav selvfølelse og altfor mye fysisk sykdom har gjort meg til tider isolert og ensom.

Jeg jobber med å utvide det sosiale livet mitt og har kommet en lang vei på disse månedene. Selv om det er vanskelig og jeg føler meg sårbar. Men tror ikke at en ny terapeut vil stoppe den fremgangen akkurat. Er han nye som den forrige får jeg tvert imot arbeidet ved hendelser rundt de relasjonene jeg er i, slik at jeg ikke trekker meg så lett bort.

Den dårlige selvfølelsen min kan kanskje bli rusket opp i nå, når livsbetingelsene mine er så annerledes. Det er den som har vært den største hindringen for å opprettholde et sosialt liv.

Når jeg var dirigent for et kor fikk jeg alltid skryt og heder og ære hvis det gikk bra med koret. Gikk det dårlig var det også helt min skyld.

En terapeut er også prisgitt enkelte livsbetingelser pasienten har eller velger. Av og til jobber de dessverre litt i motvind både terapeut og pasient. Da kan ting ta tid da.

Vh

[frosken]

Hei frosken!

Jeg vil starte med å si at terapeuten min ikke var perfekt. Ikke som menneske og ikke som terapeut. Og ganske sikkert ikke som mann. Dette er ikke noe jeg bare vet med fornuften, men ting jeg alltid har følt og visst. Men han trenger ikke være perfekt for å være en god terapeut. Relasjonen trenger heller ikke være perfekt for at det skal bli en bra prosess. Tvert i mot er å vite og føle på at noen ikke er perfekt et veldig godt utgangspunk for å jobbe med relasjonelle ting.

Så kanskje kan det virke som at jeg mener han var perfekt, men det gjør jeg ikke. Og at jeg vet at jeg ikke egentlig gjør det er det viktigste for meg.

Jeg idylliserte min mann for mye. Sant nok. Men føler ikke at jeg har gjort det med min terapeut. Flere ting som har frustrert meg med ham i årenes løp, uten at jeg vil gå nærmere inn på detaljer, men jeg synes han var veldig klok, varm og empatisk. Og profesjonell. Selv om han innimellom både sa og gjorde ting jeg var litt misfornøyd med. Men slikt som ikke er av alvorlig art føler jeg nærmest en etisk taushetsplikt i forhold til å nevne for andre. Spesielt på nettet.

Jeg synes jeg er heldig som kom til akkurat ham, men jeg er fullstendig klar over at han har jo nettopp den fordelen som terapeut at hans rolle til meg er så avgrenset. Da skuffer en ikke så lett.

Disse fenomenene i terapeutens avgrensete rolle kan likevel ikke ta fra meg det faktum at jeg vet jeg har trengt terapi disse årene. Og det betyr heller ikke at det må være noe usunt i relasjonen.

Men det er usunt å ikke få avslutte en behandling på en skikkelig måte, spesielt når man står midt i en livskrise. Og det er etter min mening helt normalt å føle sorg over det, slik jeg gjør, uten at det er noe psykelig ved det.

Ser ikke at den terapeutiske "alliansen" må ta på seg skylden for mitt manglende nettverk akkurat. Må det ha noe med hverandre å gjøre? Vi hadde dessuten på mange måter et følelsesmessig distansert forhold, og derfor fungerte så mye så bra for meg i den relasjonen.

Jeg idylliserer nok ikke relasjoner så sterkt som du tror, selv om ting jeg har skrevet har fått deg til å tro det. Problemet er vel heller at vi mennesker sårer hverandre og svikter hverandre så lett, selv om vi også har mye godt i oss.

Tvert i mot føler jeg at jeg har blitt skuffet i relasjoner så mange ganger, eller de har vært kompliserte og grenseløse, og dette har gjort at jeg har problemer med relasjoner. Dette, lav selvfølelse og altfor mye fysisk sykdom har gjort meg til tider isolert og ensom.

Jeg jobber med å utvide det sosiale livet mitt og har kommet en lang vei på disse månedene. Selv om det er vanskelig og jeg føler meg sårbar. Men tror ikke at en ny terapeut vil stoppe den fremgangen akkurat. Er han nye som den forrige får jeg tvert imot arbeidet ved hendelser rundt de relasjonene jeg er i, slik at jeg ikke trekker meg så lett bort.

Den dårlige selvfølelsen min kan kanskje bli rusket opp i nå, når livsbetingelsene mine er så annerledes. Det er den som har vært den største hindringen for å opprettholde et sosialt liv.

Når jeg var dirigent for et kor fikk jeg alltid skryt og heder og ære hvis det gikk bra med koret. Gikk det dårlig var det også helt min skyld.

En terapeut er også prisgitt enkelte livsbetingelser pasienten har eller velger. Av og til jobber de dessverre litt i motvind både terapeut og pasient. Da kan ting ta tid da.

Vh

Det er vanskelig å diskutere disse temaene på en nyansert måte, fordi det er ditt innlegg og din historie som har aktualisert en problemstilling, men det er ikke nødvendigvis slik at du er et godt eksempel på alle fenomen som det kan være nærliggende å trekke frem i denne diskusjonen.

Jeg har ikke ment å påstå at din terapirelasjon er et eksempel på en destruktiv avhengighet ; jeg vet alt for lite om deg og din terapi til å være i nærheten av å ha en klar formening om det. Jeg synes også det virker rimelig at du kan trenge hjelp i den livsfasen du er i nå. Men jeg synes det er viktig å fokusere på at ikke all terapi som oppleves som "god" nødvendigvis er konstruktiv.

[Gjest Happiness]

Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å blande meg inn i denne debatten, fordi jeg ikke ønsket å såre deg. Men som jeg sa til deg for noen dager siden, så synes jeg du har en tendens til å idealisere forhold fra tid til annen. Tidligere gjorde du det i alt du skrev om din mann og din terapeut, nå er det primært terapeuten du fremstiller som "perfekt". Samtidig skriver du om en situasjon hvor du har relativt lite nettverk, det virker som om du har latt andre ordne opp og mene ganske mye i din hverdag.

Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av langvarige terapier - men jeg synes også det er viktig å være oppmerksom på at årene går uten og at man av og til i for stor grad lever i sin "terapiboble" noe beskyttet mot livets realiteter.

Jeg synes jeg hører for mange historier om terapeuter som ikke er bevisst sine pasienters avhengighet, og at terapier for noen blir sutteklut som det er vanskelig å frigjøre seg fra.

Hørte en gang en psykoanalytiker si at han så det som viktig at man var bevisst på at behov som skulle vært dekket i tidlig barndom, ikke kan dekkes når man er blitt voksen. Enkelte tog har gått - og det er destruktivt å forsøke å late som noe annet. Derimot kan man ha nytte av å innse hvordan udekte behov påvirker en som voksen, men for meg ser det ut som det litt for ofte gjøres forsøke på å dekke behov som ikke kan dekkes.

Og litt til:

Jeg tror virkelig ikke at det er helt sant at barndommens udekte behov er tapt for alltid. Jeg tror at de kan dekkes, dog ikke på samme måte, men til en viss grad som voksen. Jeg tror det til slutt er en selv som voksen som skal dekke dem. Terapeuten hjelper deg å bli bevisst de udekte behovene, han viser vei gjennom sin empati og rolle, og du selv tar over.

Jeg lå blant annet på en benk fordi det var jeg som til syvende og sist skulle se og dekke mine behov. Ikke han. Jeg skulle møte meg, være vendt mot meg. Det var det viktige. Og jeg tror jeg gjorde det langt på vei.

Det er helt greit at du har dine oppfatninger. Jeg hører og får anledning til å tenke over det som jeg får fra deg og andre. Når jeg da får tenkt og kjent kjenner jeg heldigvis at jeg tror jeg vet ganske godt selv hva som er mest riktig.

Det er sant at jeg var og enda er hjelpeløs og uselvstendig. Men det var ikke terapirommet som var min boble. Det var ekteskapet mitt som var det. Og det var den boblen som sprakk.

[frosken]

Hei Frosken

Jeg synes du ofte har mye klokt å komme med, men denne gangen

må jeg si meg litt uenig med deg.

Det er sant at det finnes pasienter som bruker terapien som sutterkluter,

det er også sant at enkelte går alt for lenge, og sliter med å bryte ut.

Jeg kjenner selv et par eks av arten, som nok kunne trenge et lite dytt bak.

Og som hele tiden overlater til andre å ta avgjørelser.

Men, jeg føler at det blir helt feil her i denne tråden....

Jeg kan ikke snakke for Happiness eller noen andre, men mitt inntrykk

er at Happiness langt i fra er denne beskrivelsen av en pasient.

Slik jeg har opplevd henne her inne, så er hun veldig reflektert og ansvarsbevisst

Vel, det mener nok du også...

Men det jeg reagerer mest på er nok at du sier hun idealiserer relasjoner.

Antar det treffer noe i meg, tror nok jeg også ville ha fått høre det.

Men det er jo bare en uttrykksmåte, for mennesker som er litt følsomme.

Jeg ser den som en styrke å ha kontakt med følelsene sine på denne måten.

Noen er nøkterne og skriver på en nøktern og ryddig måte.

Andre som meg selv, har lett for å bruke ord og følelser for å beskrive det samme.

Jeg har gått lenger i terapi en happiness....Og ingen skal fortelle meg at jeg ikke har trengt det, eller kommer til å trenge det en stund fremover.

Terapi handler om følelser, tanker og den menneskelige relasjon.

Jeg ser det som en styrke å kunne være så inderlig ærlig som happiness,

I mitt hode blir det henne som har forstått essensen i en terapeutisk relasjon, som den kan være. Det er ikke idealisert, eller oppskrytt.

Den er nakent, ærlig og det treffer noe i meg.

Er det ikke det vi alle egntlig steber etter, å bli sett, forstått, selv når vi ligger der naken og ribbet med følelsene som en åpen bok foran oss.

Jeg har krøllet meg sammen foran føttene på min behendler.

Igjen og igjen har han brettet meg ut og foldet meg sammen på nytt.

Hei:-)

Jeg har prøvd å si noe til Happiness i en ny kommentar, om at jeg ikke ønsker å påstå at hun nødvendigvis er et eksempel på de faremomentene ved terapi som jeg trekker frem.

Det er ikke så ofte slike temaer som dette blir forsøkt diskutert i dybden her på dol, og jeg synes dette er et viktig tema. Terapi kan medføre store endringer i menneskers liv - men det kan også være en årsak/hinder for at endringer ikke finner sted.

Jeg treffer fra tid til annen folk som i etterkant ser at det de har trodd har vært konstruktivt, så avgjort ikke har vært det. Selv om jeg har stor tiltro til de muligheter terapi gir for menneskelig utvikling, så er jeg også opptatt av hvordan det for noen kan bli et vern mot å leve som voksen.

Denne debatten kunne like gjerne har foregått uten å ha bli så nært knyttet opp mot Happiness sin historie, men siden det var hennes innlegg som ble katalysatoren så valgte jeg også å kommentere konkret i forhold til ting hun har skrevet (eller som jeg har oppfattet).

[Gjest Happiness]

Hei:-)

Jeg har prøvd å si noe til Happiness i en ny kommentar, om at jeg ikke ønsker å påstå at hun nødvendigvis er et eksempel på de faremomentene ved terapi som jeg trekker frem.

Det er ikke så ofte slike temaer som dette blir forsøkt diskutert i dybden her på dol, og jeg synes dette er et viktig tema. Terapi kan medføre store endringer i menneskers liv - men det kan også være en årsak/hinder for at endringer ikke finner sted.

Jeg treffer fra tid til annen folk som i etterkant ser at det de har trodd har vært konstruktivt, så avgjort ikke har vært det. Selv om jeg har stor tiltro til de muligheter terapi gir for menneskelig utvikling, så er jeg også opptatt av hvordan det for noen kan bli et vern mot å leve som voksen.

Denne debatten kunne like gjerne har foregått uten å ha bli så nært knyttet opp mot Happiness sin historie, men siden det var hennes innlegg som ble katalysatoren så valgte jeg også å kommentere konkret i forhold til ting hun har skrevet (eller som jeg har oppfattet).

Det er et vanskelig tema dette med i hvilken grad vi mennesker forstår rekkevidden av de relasjonene eller de forholdene vi lever i/under.

Jeg har tenkt mye på det i etterkant av bruddet.

I hvilken grad vi mennesker egentlig er i stand til å se hvordan vi påvirkes av terapien vår, jobben vår, ekteskapet vårt. Familien vår. Helsen vår.You name it.

Vi tror vi vet. Vi forsøker å vite. Kjenne etter. Hva er det som hindrer oss? Hva er det som er positivt for oss? Hva trekker oss ned, og hva får oss opp? Hvordan kan vi vite hva som er bra for oss eller ikke. Hvilke deler av livet det er som stagger oss eller ikke.

Er det barndommen, er det sykdom, er det terapien, familien vår, jobben vi er i, vennene våre eller samlivet? Hva som er samspillet mellom alt dette.

Vi er ofte "hjelpeløst fanget i vår livskontekst". Uten så store muligheter til å se samspillet så godt som vi trenger og gjerne vil. Av og til får man sjansen til å se noe, slik jeg får nå, men faren er der for å fanges opp igjen. Og hvordan vite da hva som er bra?

Det er ikke lett å isolere noe og vurdere om det er bra for en. Det som tilsynelatende kan se ut som det beste ved livet ditt kan kanskje være det som holder deg tilbake. Det er heller ikke lett for andre å se det alltid.

Dette gjør at man må være ydmyk. Samtidig trenger en å falle ned på en opplevd sannhet, for å få noe som heter bestandighet rundt opplevelsen av livet sitt.

Sannheten er ikke absolutt. Det er sikkert og visst.

[Gjest kvinne 46]

Det er et vanskelig tema dette med i hvilken grad vi mennesker forstår rekkevidden av de relasjonene eller de forholdene vi lever i/under.

Jeg har tenkt mye på det i etterkant av bruddet.

I hvilken grad vi mennesker egentlig er i stand til å se hvordan vi påvirkes av terapien vår, jobben vår, ekteskapet vårt. Familien vår. Helsen vår.You name it.

Vi tror vi vet. Vi forsøker å vite. Kjenne etter. Hva er det som hindrer oss? Hva er det som er positivt for oss? Hva trekker oss ned, og hva får oss opp? Hvordan kan vi vite hva som er bra for oss eller ikke. Hvilke deler av livet det er som stagger oss eller ikke.

Er det barndommen, er det sykdom, er det terapien, familien vår, jobben vi er i, vennene våre eller samlivet? Hva som er samspillet mellom alt dette.

Vi er ofte "hjelpeløst fanget i vår livskontekst". Uten så store muligheter til å se samspillet så godt som vi trenger og gjerne vil. Av og til får man sjansen til å se noe, slik jeg får nå, men faren er der for å fanges opp igjen. Og hvordan vite da hva som er bra?

Det er ikke lett å isolere noe og vurdere om det er bra for en. Det som tilsynelatende kan se ut som det beste ved livet ditt kan kanskje være det som holder deg tilbake. Det er heller ikke lett for andre å se det alltid.

Dette gjør at man må være ydmyk. Samtidig trenger en å falle ned på en opplevd sannhet, for å få noe som heter bestandighet rundt opplevelsen av livet sitt.

Sannheten er ikke absolutt. Det er sikkert og visst.

Eg trur det vi kjenner fører oss framover. Det som gir vekst på sikt, er rett. Vi kjenner det, for det drar oss, dytter oss framover, gir utvikling. Har opplevd terapi som var bortkasta. Terapi som var lærerikt, men ikkje så veldig nyttig på meg. Terapi som gav veldig rask vekst. Og terapi der eg kjende eg blei ferdig, fordi eg kunne ikkje bruke terapirommet meir - det blei for lite. Den vidare jobben låg framføre meg i det virkelege liv - ilag med vanlege menneske, vanlege utfordringer.

Kjenner meg så igjen i det du går igjennom ang. terapeuten din. Min beste terapeut jobba veldig utradisjonelt på meg, og gav også best resultat, for eg fekk så mykje positivt materiale eg kunne gjere meg nytte av. Kanskje eg også idealiserer - men det er eit valg eg gjer. Ønsker å ha mange forbilder, som eg kan lære av. Trur folk rundt meg setter pris på meg også :-)