NHD: Kan jeg kutte medisiner?

[Cilien]

Jeg fikk for omlag 5 år siden en depresjon, og har gått til psykolog i omlag 4 1/2 år. Jeg har gått på Cipramil (nå 40mg) og Lamictal (200mg). Det har vært satt diagnose Bipolar 2 på meg, noe den nåværende psykologen er i tvil om er rett, og jeg er selv i tvil. Jeg har aldri vært manisk, mulig litt oppstemt, men ikke som noen andre har merket, har aldri gjort noe jeg har angret på el.l. Vanskelig for meg å se hva som bare er "meg" og hva som kan være en opptur. Min bestemor var manisk depresiv, så derfor tenker mange (også jeg) i disse baner.

Jeg har de siste årene jobbet 100% som lektor i videregående skole, skrevet ferdig hovedfag, kjøpt meg leilighet og fungerer på alle måter. Depresjonen slapp vel først skikkelig taket for omkring et år siden, men jeg har fortsatt psykolog. Tror imidlertid selv det snart er på tide å bevege meg ut i verden uten denne (for meg veldig gode) hjelpen.

Nå lurer jeg på om jeg kan kutte ned ¨på medisiner - eventuelt kutte dem ut helt? J

Jeg synes jeg blir litt "flat" av dem, har problemer med det seksuelle, og er generelt sett ikke så glad for å gå på medisiner. Kommer dog ikkke til å slutte hvis alle anbefaler meg om å gå på dem videre. Har apparat rundt meg som kan følge med om det ikke går bra med nedtrappingen.

Hva synes du?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Jeg har aldri vært manisk, mulig litt oppstemt, men ikke som noen andre har merket, har aldri gjort noe jeg har angret på el.l. Vanskelig for meg å se hva som bare er "meg" og hva som kan være en opptur. " Det er dette som er vurdert som en hypomani siden de har gitt deg diagnosen BP2. Hadde du vært manisk, ville diagnosen blitt BP1.

Jeg synes det er berettiget å diskutere en langsom nedtrapping mot seponering av Cipramil. Den er sikkert også "synderen" hva gjelder de seksuelle bivirkningene.