Eksen plager barna mine

[Gjest redd min eksmann]

Jeg ble skilt fra min eksmann i 2003

Han er det man kaller en "psykopat".

Skilsmissen og oppgjøret etter dette har vært knallhardt, og siste rettsak var i vår.

Da ble han fradømt alt samvær med vårt fellesbarn, grunnet diverse graverende hendelser samt trakkasering av meg og mine særkullsbarn.

Han har tidligere hatt besøksforbud overfor min barn, men dette ble opphevet uten at jeg ble informert og ble fortalt at jeg ikke kom noen vei, da det ikke hadd skjedd noe i tiden besøksforbudet var gjeldene.

Dette er ca. 1,5 år tilbake i tid.

Nå har han tatt kontakt med barna mine pr. telefon. Litt blandede følelser for barna, for de ønsker å på en måte å gjøre opp og si hva de mener. Og de vil nok også at han skal beklage for det han har gjort.

Problemet er at han kun spiller skuespill, og de forstår ikke hva det innebærer.

Han greide nå å fritte de for informasjon om private ting i livet vårt, samt at han gav uttrykk for å ha noe han skulle ha sagt ang. relasjonen til deres biologiske far.

Dette er et meget sårt tema for dem, da de pr. idag ikke har kontakt med sin far (det står ikke på meg).

De er midt i puberteten og savner en far å forholde seg.

Min eksmann har ikke gode hensikter, han er ute etter informasjon om mitt liv, og bruker mitt såre punkt, barna mine.

Han har gitt klart uttrykk overfor meg at han ofrer min barn i den kampen og krigen han kjører mot meg.

Det er meget gode grunner til at han ikke har samvær med sitt eget barn for å si det sånn.

Jeg var i dag og byttet til nytt mobilnr for mine barn og har reservert nr. fra å kunne søkes opp på opplysningen.

Men hva om han oppsøker dem f.eks mens jeg er på jobb?

Jeg kjenner jeg har helt vondt i magen. Begynte endelig å slappe av litt nå og livet vårt har blitt så mye roligere og ungene funnet roen.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.....er bekymret

[pekkaline]

Kan du ikke kontakte barnevernet og få gjeninnført kontakt og besøksforbud? Du sier han bruker barna dine og gjør dere utrygge. Det er fint at du skiftet nr til ungene. Hva sier du til barna da? De må få beskjed om å ikke svare hans anrop om han finner det ut?

[mrxx]

Huff, dette hørtes ikke bra ut.

Du må be barnevern og politiet om hjelp, kanskje de har noen råd i gi deg.

Dere må da se hvordan slike menn er før dere går så langt som å få barn med dem?

[Gjest sjøstjerna]

Huff, dette hørtes ikke bra ut.

Du må be barnevern og politiet om hjelp, kanskje de har noen råd i gi deg.

Dere må da se hvordan slike menn er før dere går så langt som å få barn med dem?

Uttrykket "kjærlighet gjør blind" er beskrivende, og aldeles rett.

[mrxx]

Uttrykket "kjærlighet gjør blind" er beskrivende, og aldeles rett.

Det er sant det og det forstår jeg også.

Men som oftest har man vært sammen en stund før det kommer barn inn i bildet og det er i slike tilfeller jeg ikke skjønner hvorfor de velger å få barn med slike galninger. Galskapen har jo ikke plutselig dukket opp som lyn i fra klar himmel etter at barna har kommet til verden.

Det har helt sikker kommet til overflaten lenge før det.

[Gjest redd min eksmann]

Kan du ikke kontakte barnevernet og få gjeninnført kontakt og besøksforbud? Du sier han bruker barna dine og gjør dere utrygge. Det er fint at du skiftet nr til ungene. Hva sier du til barna da? De må få beskjed om å ikke svare hans anrop om han finner det ut?

Jo, jeg har snakket med barna og forklart litt om hvordan han egentlig er og hvorfor de ikke bør snakke med ham.

Men det er likevel vanskelig for de å vurdere hans hensikter, jeg vil jo ikke skremme dem unødig heller, vi har allerede hatt mange søvnløse netter, ønsker å skåne de mest mulig.

Jeg vet han nå sitter og venter på at jeg skal ringe eller sende ham en melding om at han skal holde seg borte fra barna mine, men har ikke gjort det.

Vil bare trigge ham ennå mer og han sitte der å gni seg i hendene over å ha skapt uro i heimen.

Jeg skal kontakte politiet, iallefall for å få det loggført. Men får nok ikke besøksforbud på så tynt grunnlag, det er jeg rimelig sikker på.

[pekkaline]

Jo, jeg har snakket med barna og forklart litt om hvordan han egentlig er og hvorfor de ikke bør snakke med ham.

Men det er likevel vanskelig for de å vurdere hans hensikter, jeg vil jo ikke skremme dem unødig heller, vi har allerede hatt mange søvnløse netter, ønsker å skåne de mest mulig.

Jeg vet han nå sitter og venter på at jeg skal ringe eller sende ham en melding om at han skal holde seg borte fra barna mine, men har ikke gjort det.

Vil bare trigge ham ennå mer og han sitte der å gni seg i hendene over å ha skapt uro i heimen.

Jeg skal kontakte politiet, iallefall for å få det loggført. Men får nok ikke besøksforbud på så tynt grunnlag, det er jeg rimelig sikker på.

Det er ikke bra å ha det sånn... Men du gjør lurt i å ikke gi respons på hans plaging. Det er jo føden de trenger for å fortsette plaginga. La all kontakt gå via advokat om mulig. Ja så er det jo det at man ikke skal sette pappa opp mot ungene og omvendt.. Det er vel lurt å ikke blåse det opp for dem. Har du noen å snakke med slik at ungene ikke får høre for mye da? Prøv så langt du kan å ikke la han få den tilfredsstillelsen å se deg knekt. Har han ingen ny dame i livet sitt? En gang, så stopper han, men når, er usikkert. Krysser fingrene for at det skjer snart. Lykke til videre!!

[Gjest redd min eksmann]

Det er ikke bra å ha det sånn... Men du gjør lurt i å ikke gi respons på hans plaging. Det er jo føden de trenger for å fortsette plaginga. La all kontakt gå via advokat om mulig. Ja så er det jo det at man ikke skal sette pappa opp mot ungene og omvendt.. Det er vel lurt å ikke blåse det opp for dem. Har du noen å snakke med slik at ungene ikke får høre for mye da? Prøv så langt du kan å ikke la han få den tilfredsstillelsen å se deg knekt. Har han ingen ny dame i livet sitt? En gang, så stopper han, men når, er usikkert. Krysser fingrene for at det skjer snart. Lykke til videre!!

Han er ikke far til disse barna, dette gjelder mine særkullsbarn.

Han er fradømt samvær med vårt fellesbarn

[Gjest AnnaMolina]

Det er sant det og det forstår jeg også.

Men som oftest har man vært sammen en stund før det kommer barn inn i bildet og det er i slike tilfeller jeg ikke skjønner hvorfor de velger å få barn med slike galninger. Galskapen har jo ikke plutselig dukket opp som lyn i fra klar himmel etter at barna har kommet til verden.

Det har helt sikker kommet til overflaten lenge før det.

Det er slett ikke lett å se om folk er slik eller slik med en gang. Når man er forelsket så unnskylder man en god del også. Dessuten er det noen som er sjarmerende og hyggelige og virker som verdens flotteste leeeeenge før det sprø får komme til uttrykk. Man kan bli forvirra og ingenting passer sammen lenger. det er ikke så enkelt som du tror:-)

[Gjest AnnaMolina]

Jo, jeg har snakket med barna og forklart litt om hvordan han egentlig er og hvorfor de ikke bør snakke med ham.

Men det er likevel vanskelig for de å vurdere hans hensikter, jeg vil jo ikke skremme dem unødig heller, vi har allerede hatt mange søvnløse netter, ønsker å skåne de mest mulig.

Jeg vet han nå sitter og venter på at jeg skal ringe eller sende ham en melding om at han skal holde seg borte fra barna mine, men har ikke gjort det.

Vil bare trigge ham ennå mer og han sitte der å gni seg i hendene over å ha skapt uro i heimen.

Jeg skal kontakte politiet, iallefall for å få det loggført. Men får nok ikke besøksforbud på så tynt grunnlag, det er jeg rimelig sikker på.

Hvis han er fradømt ansvaret for barna dine så kan det godt være at du kan få besøksforbud. Jeg har kontakt og besøksforbud. jeg har en eks som kom og hentet barna fra skolen holdt de borte fra skolen etc akkurat når det paset han. Han opptrådde ikke mer truende enn at han kunne stå å kikke inn gjennom vinduene. Det holdt for retten det. Det er ulovlig å bryte andres fred eller noe i den duren.

Men vi har også en fortid hvor han slo meg.

Jeg kjenner igjen den type beskrivelse du gir i min eks.

Sånne folk må man bare holde langt unna. Skjønner hvor vanskelig det blir for barna oppe i det hele.

[mrxx]

Det er slett ikke lett å se om folk er slik eller slik med en gang. Når man er forelsket så unnskylder man en god del også. Dessuten er det noen som er sjarmerende og hyggelige og virker som verdens flotteste leeeeenge før det sprø får komme til uttrykk. Man kan bli forvirra og ingenting passer sammen lenger. det er ikke så enkelt som du tror:-)

Jeg ser poengene dine og jeg skjønner at det ikke er lett å se alt med en gang og særlig ikke i forelskelsesfasen. Men jeg er helt sikker på at det er masse tegn på at alt ikke er som det burde være og de tegnene bør kunne ses etter at den største forelskelsestiden (kanintiden) er over.

I alle fall før det er snakk om barn, hvis det er rimelig planlagt og kommer en god stund, kanskje år, etter at forholdet har startet.

Men noen er så blinde og ikke vil se noe som helst også og de går jo på trynet hvis de treffer en som slettes ikke er god i topplokket.

Når folk er så gale som denne mannen er, så tror jeg ikke noe på at partneren ikke har sett eller burde ha sett noe tegn til dette lenge før de kommer til overflaten.

Jeg tror at mange jenter mener og tror at de skal få kontroll på disse galningene bare de får "kloa" i dem. Det er et form for morsinstinkt eller noe, som slår til. At det vil gå galt, skjønner så og si alle uten om vedkommende selv.

Det er ikke uten grunn at mordere får frierbrev så det holder, galskapen lenge leve.

[Gjest AnnaMolina]

Jeg ser poengene dine og jeg skjønner at det ikke er lett å se alt med en gang og særlig ikke i forelskelsesfasen. Men jeg er helt sikker på at det er masse tegn på at alt ikke er som det burde være og de tegnene bør kunne ses etter at den største forelskelsestiden (kanintiden) er over.

I alle fall før det er snakk om barn, hvis det er rimelig planlagt og kommer en god stund, kanskje år, etter at forholdet har startet.

Men noen er så blinde og ikke vil se noe som helst også og de går jo på trynet hvis de treffer en som slettes ikke er god i topplokket.

Når folk er så gale som denne mannen er, så tror jeg ikke noe på at partneren ikke har sett eller burde ha sett noe tegn til dette lenge før de kommer til overflaten.

Jeg tror at mange jenter mener og tror at de skal få kontroll på disse galningene bare de får "kloa" i dem. Det er et form for morsinstinkt eller noe, som slår til. At det vil gå galt, skjønner så og si alle uten om vedkommende selv.

Det er ikke uten grunn at mordere får frierbrev så det holder, galskapen lenge leve.

ler....hehe....tja....ja det der med frierbrev til kriminelle har jeg stusset på selv.

Jeg har jo selv vært borti en slik galning. Alle hans venner fikk hakaslepp da de hørte at han slo meg. Jeg var 18 år da jeg treff han. Ung og dum. Jeg har lært en masse etterhvert av dette. Jeg regner meg slettes ikke som typen som skal redde folk osv.

Men jeg hadde nok mine psykiske ting som gjorde at jeg var spesielt utsatt som at jeg alltid tok på meg skylda for alt mulig. Når han slo tenkte jeg at det var min skyld siden jeg var så vanskelig og vrang. Dette kan ikke fortelles ordentlig om i ett sånt forum uten at det bare blir veldig forenklet.

Men det er ett mønster som går igjen hos kvinner som har vært i slike forhold og der er at de går tilbake og tilbake.

Vi som har klart å sette en strek har gjort noe meget sterkt og det tror jeg r vanskelig å sette seg inn i.

Du vet jo hva som skjer når kjærlighet og vold blandes sammen. Det blir rot av det.

Selv torturistene i krig har fått sine offre til å elske seg. Er du vennlig og snill og offeret befinner seg i en ekstrem situasjon så har det jo skjedd at de blir "venner".

[mrxx]

ler....hehe....tja....ja det der med frierbrev til kriminelle har jeg stusset på selv.

Jeg har jo selv vært borti en slik galning. Alle hans venner fikk hakaslepp da de hørte at han slo meg. Jeg var 18 år da jeg treff han. Ung og dum. Jeg har lært en masse etterhvert av dette. Jeg regner meg slettes ikke som typen som skal redde folk osv.

Men jeg hadde nok mine psykiske ting som gjorde at jeg var spesielt utsatt som at jeg alltid tok på meg skylda for alt mulig. Når han slo tenkte jeg at det var min skyld siden jeg var så vanskelig og vrang. Dette kan ikke fortelles ordentlig om i ett sånt forum uten at det bare blir veldig forenklet.

Men det er ett mønster som går igjen hos kvinner som har vært i slike forhold og der er at de går tilbake og tilbake.

Vi som har klart å sette en strek har gjort noe meget sterkt og det tror jeg r vanskelig å sette seg inn i.

Du vet jo hva som skjer når kjærlighet og vold blandes sammen. Det blir rot av det.

Selv torturistene i krig har fått sine offre til å elske seg. Er du vennlig og snill og offeret befinner seg i en ekstrem situasjon så har det jo skjedd at de blir "venner".

Dette forstår jeg godt det du beskriver her. Ikke så lett for en ungdom å skjønne farene som de blir utsatt for, de er jo for unge til det. Men når godt voksne, særlig kvinner, roter seg opp i slike menn, så blir jeg litt oppgitt. I alle fall når de i lang tid har sett tegn som slettes ikke er bra og ikke har vett til å bryte ut tidlig, mens de fortsatt har sjangsen. Når de attpå til velger å få barn med dem så blir det enda verre.

Noen er svært dårlige menneskekjenner også og tror at alt vil ordne seg og bli bedre, men det blir det jo aldri.

Det man ikke liker ved en person skal man være svært på vakt for, ikke bare fordi det kan være en reell fare i disse negative egenskapene, men også fordi de da har egenskaper du vil irritere deg grønn over senere og som vil føre til at samholdet aldri vil funke optimalt.

Vi mennesker er rare:-)