depresjon

[Gjest litesol]

jeg har vært deprimert i snart 3 år(er 14 år). har gått til behandling i over 1 år, men har ikke fått noe bedring. en stund var det snakk om å sende meg på mentalsykehus, men det ble det ikke noe av. etter at jeg ble avvist fra sykehuset, har depresjonen min blitt verre. flere ganger i uka bryter jeg sammen i gråt og mister kontrollen over meg selv. en gang holdt jeg på å ta selvmord ved hjelp av piller. jeg svimte av og lå på gulvet i en time før jeg våknet igjen. hverdagen er et helvete. orker knapt å gå på skolen, klarer nesten ikke spise, skader meg selv(ved hjelp av saks eller negler. slår også en del i vegger.) og sover dårlig eller for mye. nå har det blitt slik at jeg ikke bryr meg om noe som helst. er likegyldig til alt. det er kanskje min måte å takle depresjonen på.. stenge verden ute for være inne i min egen verden. har begynt å lure på om det er noen vits i å fortsette å leve. på skolen blir jeg mobbet og hjemme er det bare mas fordi jeg bor hos mamma og bestemor, og bestemor har angst.når jeg tenker eter, så har jeg vært selvskader hele livet mitt. kan huske en gang jeg var ganske lita... fant en stor kniv og kuttet meg i fingeren helt uten å tenke over det. det er vel ingen vits i å skrive her. hvorfor skulle dette hjelpe, når 4 psykologer, 1 helsesøster, 3 stk som jeg ikke husker hva var og hele familien min, pluss venner har prøvd å hjelpe meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva med medisiner?