Er ikke syk.

[Gjest D*lilith]

Har fått diagnosene PTSD,OCD og schizofreni.....begynner jo å forstå at jeg ikke føler meg helt vel og ser mine begrensninger...

Men har en venninne som stadig sier "Du er ikke syk,alt du trenger er et spark bak",hun spurte her om dagen om jeg føler meg syk..."Nei" svarte jeg..."Er bare uvel noen ganger"...

Er det nok at jeg sier det?

Jeg vil ikke fortelle henne om mine diagnoser.

[Gjest twin1]

Hei . Jeg tror du gjør lurt i ikke å fortelle diagnoser til alle. Tror det er lurt å se an hvem du snakker med og om denne er istand til å forstå hva det dreier seg om. Husk du ER ikke en diagnose, det er bare en sykdom som du har og som du får medisiner for. Med medisiner kan jo du fungere og være frisk nok.

Selv har jeg endel fysiske diagnoser i tillegg til det psykiske. Jeg går ikke å snakker om disse heller til alle. Orker ikke gå og syte og klage hele tiden. Men mine nærmeste ser jo at jeg ikke tåler så mye som andre og de vet hvorfor, men det er ikke noe samtaleemne i hverdagen. Jeg er sånn og må innrette livet etter det. Min beste venninne vet det meste om meg, har sagt det en gang og det var ok. Men mitt høyeste ønske er å bli behandlet som alle andre, vil være mest mulig normal og da prøver jeg å fokusere på det positive når jeg er sammen med venninner og "glemme" den syke delen. Den tar jeg sammen med min terapaut eller jeg skriver av meg frustrasjoner som måtte komme.

Kan ikke gi noe klart svar på det du spør om, jeg kjenner ikke din venninne, men du kan jo si litt i en passe situasjon og se hvordan hun reagerer?

[Gjest D*lilith]

Hei . Jeg tror du gjør lurt i ikke å fortelle diagnoser til alle. Tror det er lurt å se an hvem du snakker med og om denne er istand til å forstå hva det dreier seg om. Husk du ER ikke en diagnose, det er bare en sykdom som du har og som du får medisiner for. Med medisiner kan jo du fungere og være frisk nok.

Selv har jeg endel fysiske diagnoser i tillegg til det psykiske. Jeg går ikke å snakker om disse heller til alle. Orker ikke gå og syte og klage hele tiden. Men mine nærmeste ser jo at jeg ikke tåler så mye som andre og de vet hvorfor, men det er ikke noe samtaleemne i hverdagen. Jeg er sånn og må innrette livet etter det. Min beste venninne vet det meste om meg, har sagt det en gang og det var ok. Men mitt høyeste ønske er å bli behandlet som alle andre, vil være mest mulig normal og da prøver jeg å fokusere på det positive når jeg er sammen med venninner og "glemme" den syke delen. Den tar jeg sammen med min terapaut eller jeg skriver av meg frustrasjoner som måtte komme.

Kan ikke gi noe klart svar på det du spør om, jeg kjenner ikke din venninne, men du kan jo si litt i en passe situasjon og se hvordan hun reagerer?

Hei og tusen takk ; )

Tror ikke denne venninnen ville forstå det uansett,jeg og vil bli sett på som "normal" og liker ikke å snakke om sykdommer osv....det er deprimerende.

Men min bardomsvenninne vet mer om meg,syns det holder jeg. Hun forstår og ser når jeg er dårlig...men den andre venninnen forstår det ikke...det er litt frustrerende av og til for jeg klarer ikke fungere på hennes nivå...

[PieLill]

Hei og tusen takk ; )

Tror ikke denne venninnen ville forstå det uansett,jeg og vil bli sett på som "normal" og liker ikke å snakke om sykdommer osv....det er deprimerende.

Men min bardomsvenninne vet mer om meg,syns det holder jeg. Hun forstår og ser når jeg er dårlig...men den andre venninnen forstår det ikke...det er litt frustrerende av og til for jeg klarer ikke fungere på hennes nivå...

Det første jeg tenkte når jeg leste det første innlegget ditt var at denne venninna i hvert fall ikke er noe å betro seg til...

mvh

[Gjest D*lilith]

Det første jeg tenkte når jeg leste det første innlegget ditt var at denne venninna i hvert fall ikke er noe å betro seg til...

mvh

Nei det er hun ikke...ikke om så "personlige" ting.