Dagpenger - trenger sårt et svar!!!

[Solsikkefrø]

Jeg legger dette spørsmålet her fordi jeg føler at forum for trygde-spørsmål blir lite lest, og dessuten handler spørsmålet mitt om litt andre ting i tillegg. Håper det er ok for denne gang. Vel.. slik er situasjonen min idag:

Jeg er nå ferdig i fødselspermisjon, men hadde ingen jobb å gå tilbake til, så jeg går hjemme. Jeg har en samboer som er i militæret og han dimiteres i slutten av august. Nå har det seg også slik at vi skal flytte til en helt annen by som ligger 50 mil borte. Dette er fordi vi skal studere. Min samboer er kommet inn på studiet han ønsket, men jeg har veldig lavt snitt og det er derfor stor sannsynlighet for at jeg står uten skoleplass til høsten. Det betyr at jeg må jobbe, noe jeg virkelig ønsker! For jeg merker at jeg trenger en jobb nå, ikke bare for å få økonomien til å strekke til, men også fordi jeg ønsker å danne meg et nettverk og for å føle at jeg duger til noe.

Jeg har satt meg opp som arbeidsledig/jobbsøker hos nav, og har akkurat søkt om dagpenger. Problemet er bare at hvis de ringer meg for å tilby jobb så har jeg ikke noen plass å sette fra meg sønnen min... jeg får umulig plass til ham i barnehage bare for 3-4 uker, for vi skal jo flytte... hvis jeg sier nei til jobb som nav tilbyr meg, mister jeg dagpengene mine, som for øvrig er ALT jeg har.... mister jeg dem, har vi ingenting ((( Jeg ønsker jo å jobbe, det er noe jeg virkelig har lyst til!! Men snart skal vi begynne å pakke og flytte, og jeg må gjøre mesteparten selv, da alle våre slektninger (og de få vennene vi har igjen her) er på ferie og på jobb, og min samboer har dessverre ikke mulighet å komme noe særlig hjem hit før vi faktisk flytter om 4 uker. Han blir bare med å kjører flyttelasset og må tilbake igjen for å være der 4 uker til... Vi får bittelitt støtte av militæret, men det er bare til å dekke nødvendige utgifter, ellers har vi kontantstøtte +barnetrygd til mat... det er 4000 i mnd på oss tre... jeg vil snart begynne å motta dagpenger, og da vil økonomien bli en god del hakk bedre...

Men frem til min lille har begynt i barnehage og hatt tilvenning, så har jeg ikke mulighet i havet til å jobbe, for INGEN kan ha ham... men når barnehagen er i boks i midten av august er jeg klar til å ta hvilken som helst jobb!! og jeg må si opp barnehageplassen hvis dagpengene ryker... for da har vi ikke råd til mat.

hva kan jeg gjøre i en sånn situasjon? Dette sliter veldig på meg.. jeg skal til legen i morgen fordi jeg har mistet mensen (mest sannsynlig på grunn av stress sier noen gode sjeler her inne)... kan jeg fortelle legen min om min situasjon og be om råd?... huff... jeg er nesten på gråten her fordi jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg hvis jeg mister det lille jeg kan få i dagpenger... jeg kan godt leve på havregryn og vann i mange mndr i strekk, så lenge sønnen min får det han trenger!

[Dorthe]

Før så måtte man ha barnehageplass for å motta dagpenger. Men det er noen år siden.

Men 4000 til mat hvis utgiftene er betalt er vel ikke så ille en liten periode?

[Solsikkefrø]

Før så måtte man ha barnehageplass for å motta dagpenger. Men det er noen år siden.

Men 4000 til mat hvis utgiftene er betalt er vel ikke så ille en liten periode?

Militæret dekker ikke alle utgifter, de dekker bare 400 til strøm og 200 til internett og så husleie, og vi måtte binde oss opp til internett-abo i ett år dessverre.... det var før vi visste om denne situasjonen vi er i nå... la oss si at jeg mistet dagpengene, så mistet jeg også kontantstøtten når sønnen min begynner i barnehage... da er det bare barnetrygden jeg har igjen til mat... det er 970 kr...

[Dorthe]

Militæret dekker ikke alle utgifter, de dekker bare 400 til strøm og 200 til internett og så husleie, og vi måtte binde oss opp til internett-abo i ett år dessverre.... det var før vi visste om denne situasjonen vi er i nå... la oss si at jeg mistet dagpengene, så mistet jeg også kontantstøtten når sønnen min begynner i barnehage... da er det bare barnetrygden jeg har igjen til mat... det er 970 kr...

Det er altfor lite, det skjønner jeg godt.

Det er litt slik at når man først har havnet i bakevja er det vanskelig å komme seg opp. Har du vært på sosialkontoret? Eller har du noe familie du kan låne av dersom det skjer.

[Solsikkefrø]

Det er altfor lite, det skjønner jeg godt.

Det er litt slik at når man først har havnet i bakevja er det vanskelig å komme seg opp. Har du vært på sosialkontoret? Eller har du noe familie du kan låne av dersom det skjer.

Har ikke vært på sosialkontoret nei... for jeg har fått beskjed av diverse folk at jeg ikke bør henvende meg der. De er visst lite behjelpelige, og dessuten vansker det bare narkomane der nede... men må jeg så må jeg... hva kan jeg få fra dem?

[Gjest togli]

Har ikke vært på sosialkontoret nei... for jeg har fått beskjed av diverse folk at jeg ikke bør henvende meg der. De er visst lite behjelpelige, og dessuten vansker det bare narkomane der nede... men må jeg så må jeg... hva kan jeg få fra dem?

Det er synd at sosialkontoret får så negative "merkelapper". De er der for å hjelpe, så jeg ville absolutt tatt en tur dit! Du kan kanskje få gode råd for hvordan du kan løse denne situasjonen.

Selv om det føles tøft nå (noe jeg godt kan forstå!), så vil dette løse seg på en eller annen måte. Du må bare få noen å snakke med om det!

Lykke til

[Solsikkefrø]

Det er synd at sosialkontoret får så negative "merkelapper". De er der for å hjelpe, så jeg ville absolutt tatt en tur dit! Du kan kanskje få gode råd for hvordan du kan løse denne situasjonen.

Selv om det føles tøft nå (noe jeg godt kan forstå!), så vil dette løse seg på en eller annen måte. Du må bare få noen å snakke med om det!

Lykke til

Tusen hjertelig takk! Da tar jeg turen ned dit og spør om råd.. var hos legen idag forresten. Har mistet mensen på grunn av stress, så jeg er ikke gravid. Stresset kommer nok på grunn av at jeg har tenkt alt for mye på dette her.. jeg ønsker å få det ut av verden... huff

[Gjest togli]

Tusen hjertelig takk! Da tar jeg turen ned dit og spør om råd.. var hos legen idag forresten. Har mistet mensen på grunn av stress, så jeg er ikke gravid. Stresset kommer nok på grunn av at jeg har tenkt alt for mye på dette her.. jeg ønsker å få det ut av verden... huff

Skjønner deg godt!

Jeg satser på at en prat med sosialkontoret kan gjøre at du føler deg på tryggere grunn og ser mer optimistisk på framtiden:)