Tvangsinnlegge meg selv?

[Gjest tjueåtte]

Jeg er en oppegående dame i 20-åra, høy utdannelse, sosial og har vært i jobb i flere år. Men det siste året har jeg vært sykemeldt og jeg har på en måte mistet gnisten. Å prestere, drive med hobbyer og være sammen med venner gir meg ingenting lengre. Alt føles ut som et slit. For andre framstår jeg som en fornuftig og reflektert dame. Men jeg har mine mørke sider. Føles ut som jeg er besatt av en selvdestruktiv demon som gir f.. i det meste. I perioder kan jeg drikke meg full, ruse meg på piller og ripse meg opp. Synes det er godt å se blodet sile...men passer på å ikke kutte meg så mye at jeg må sy. Jeg spiser også bare når jeg føler meg svimmel og dårlig. Det vil si et par ganger i uka. Har vært slik i 4-5 måneder. Det er utrolig skummelt å spise. Er så redd for å leve. For noen dager siden sto jeg i kø på 4 gatekjøkken/kiosker for å kjøpe meg mat. Men straks det var min tur sviktet motet og jeg gikk ut igjen. Til slutt greide jeg å kjøpe meg en pølse, tok to biter og kastet resten. Har en behandler som jeg forteller det meste til, og hun plaprer og plaprer om at jeg må ta vare på meg selv. Er redd for at jeg er i ferd med å tørne helt og lurer på om jeg skal legge meg inn på frivillig tvang. Men det er skummelt det også... Å legge seg inn frivillig har jeg gjort en del ganger, men det resultatet at jeg holder ut maks tre dager å maser meg ut igjen. Samtidig tenker jeg at jeg kan vente til ting blir skikkelig ille i stedet. For det virker som det går bare en vei nå og jeg er livredd for å dø. Kan også være ganske impulsiv og det er skremendes å tenke på. Hva skal jeg gjør? Jeg er så ambivilent. En stor stemme som sier at det er best å holde seg hjemme for da kan jeg gjøre akkureat det som faller meg inn. En liten stemme som sier "Halooo! Det du driver med er fullstendig galskap. Du terger hjelp".

[Gjest twin1]

Tror du trenger hjelp ja, kanskje noen medisiner kunne hjelpe deg? Du er kanskje deprimert? Husk! Det er bare du som vet hvor "skoen trykker!" Det tar lang tid å bli friskere når en er psykisk syk, men forsøk å finne den rette veien. Kanskje skulle du begynne med å bli litt glad i deg selv?

[Gjest -tjueåtte]

Tror du trenger hjelp ja, kanskje noen medisiner kunne hjelpe deg? Du er kanskje deprimert? Husk! Det er bare du som vet hvor "skoen trykker!" Det tar lang tid å bli friskere når en er psykisk syk, men forsøk å finne den rette veien. Kanskje skulle du begynne med å bli litt glad i deg selv?

Hvordan blir en glad i seg selv? Jeg har høy selvtlit, vet jeg ser attraktiv ut og at jeg har gjort mye for familien min og venner. Går på medisiner også, mendet er akkurat som de ikke biter tak i meg. Merker ikke noe forskjell fra før og etter at jeg begynte på dem....

[Gjest twin1]

Hvordan blir en glad i seg selv? Jeg har høy selvtlit, vet jeg ser attraktiv ut og at jeg har gjort mye for familien min og venner. Går på medisiner også, mendet er akkurat som de ikke biter tak i meg. Merker ikke noe forskjell fra før og etter at jeg begynte på dem....

Feil medisin kanskje?

[Gjest trist jente]

Feil medisin kanskje?

ser at du har det veldig vanskelig. jeg kjenner til det med forskjellen utenpå og inni. du kan nok ikke tvangsinnlegge deg selv. men du kan be om å bli innlagt og da spørre om det går an å gjøre en bindende avtale om at du ikke skriver deg ut før en viss tid er gått. det skal en del til å bli tvangsinnlagt, og det er ikke noe å ønske seg.

ønsker deg alt godt og god hjelp

[episenter]

Jeg ville skrevet ut kopi av ditt innlegg, og tatt dette med til psykiatrisk legevakt eller distriktslegen der du bor, hvis jeg var deg. Og det lønner seg å prøve å forme ditt hjelpebehov enda mer konkret skriftlig så misforståelser ikke oppstår.

Jeg ville også informert om de gangene du forteller du har mast deg ut fra hjelpetilbud, og bedt om å bli lagt inn etter obsparagrafen, hvor du maks kan holdes i 10 dager:

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-002.html

Du burde og aliere deg med noen som kjenner deg godt, som gjerne kan bli med deg til legen, hvis du går for forsettet.

[Gjest Majja Kr.]

Ble det slik etter at du sluttet på medisinene dine eller? Kanskje de var riktige for deg likevel... For det var vel du som var bipolar og sluttet på medisinene og mente du ikke er bipolar likevel. Vel kanskje er det det du er. Høres sånn ut på det du skriver.

[Gjest Majja Kr.]

Hvordan blir en glad i seg selv? Jeg har høy selvtlit, vet jeg ser attraktiv ut og at jeg har gjort mye for familien min og venner. Går på medisiner også, mendet er akkurat som de ikke biter tak i meg. Merker ikke noe forskjell fra før og etter at jeg begynte på dem....

kanskje fordi du burde gått på stemningsstabiliserende og ikke anti depp.