klikker snart!!

[Gjest Vekten87]

nå har det toppet seg helt!! er dritt lei. han er aldri hjemme. holder bare på me hobbyen sin hele tiden, og når han kommer hjem er det rett på dataen å der sitter han til han skal legge seg!!!!! jeg er gravid i uke 24 og føler virkelig jeg ikke får nok støtte og tilstede værelse...

i dag kom jeg hjem fra jobb og da klarte jeg ikke mer, brøt sammen og hylgren fra jeg kom i bilen til jeg hadde grene i en time... men når han spurte hva som va gale, om det var noe han hadde gjort. klarte jeg bare og si at det va _alt_. så der satt jeg og hadde ikke sagt en drit om hva som egentlig plager meg... så nå sitter vi her.. han drikker øl og trykker på dataen og jeg er bare lei meg!

god helg

[Gjest Silver Fairy]

Kanskje på tide å fortelle ham hva det er som plager deg, da? Det blir ikke bedre av at dere sitter på hver deres pc. Ta en prat med han du! )

[jubalong70]

Jeg skjønner deg godt, men han er ingen tankeleser vet du.

Du må manne deg opp og fortelle ham hva du trenger.

Ikke beskyld ham for noe, bare fortell ham hvordan du føler deg og at du trenger litt oppmerksomhet.

Fortell om usikkerheten du føler, om tankene du ønsker å dele med ham, om planene du har. Spør hva han tenker om det som skal skje, hvordan han tenker dere skal gjøre ting praktisk når babyen kommer. Spør om han har tenkt noe på fødselen osv.

[Gjest stoiker]

Du får forklare ham at du som er født i Vektens tegn trenger likevekt - og det betyr at du behøver at han bruker tid på deg og dere, også. Ikke noe er verre enn en vekt som ikke er i balanse, vil astrologer fortelle deg.

Og for babyens skyld bør du jobbe for å komme deg mer i likevekt, rett og slett. Tenk på det miljøet den lever i inne i magen din dersom livet ditt forsures enda lenger?

Ja, det er sikkert ikke noe vitenskapelig begrunnelse i noe av dette her - men det har hjulpet meg til å si ting jeg ellers ikke ville ha fått sagt, når jeg finner grunner _utenfor_ meg selv for å si ting høyt.

Sier du dette med Vektens tegn, så blir det ikke personlig anklage, men bare et faktum som dere begge to gjør klokt i å forholde dere til. Og tenker du på at kroppen (og derfor også fostervann m.m.) "forsures" når du ikke har det bra, så sier du fra for babyens skyld.

På den måten blir det mindre personlig for dere begge to - og derfor mye lettere å forholde seg konstruktivt til. Skjønner du?

Lykke til!