Naiv og tillitsfull

[orpah]

Må nok innrømme at jeg lider av dette. Jeg tror egentlig stort sett alle er snille og hyggelige og jeg får litt for lett tillitt til andre. Tror dette har også litt med at jeg er litt ensom og kanskje kontaktsøkende. Og at jeg da ikke er nok kritisk. Denne naiviteten min har jeg blitt straffet for grovt i form av at en person brøt den tilliten jeg viste han på groveste måte og skadet meg.

Egentlig så er det jo en god egenskap. Men hvordan kan jeg bli mer kynisk og negativ og skeptisk til andre mennesker?.

Feks sliter jeg også med at jeg har litt problemer med filteret mitt. At jeg rett og slett er for åpen om ting og tang jeg egentlig burde og vil holde for meg selv. Private ting . Har lært meg litt om hvem jeg kan betro meg til og hvem man ikke snakker om personlige ting med. Men feks til hjelpeapparatet så har jeg ikke det filteret i forhold til å være åpen og ærlig. Det er litt vondt og vanskelig også . Fordi jeg kan tenke at jeg kan oppleves som intens og at folk ikke er klar for å få den tillitserklæringen. Vanligvis så er jo det å feks fortelle noen om seksuelle overgrep tabu og en enorm tillitserklæring og at man stoler på den personen. Jeg stoler på alle , eller så stoler jeg ikke på noen. Jeg vet ikke hva eller hvorfor det er sånn. Fra ungdomstiden har jeg egentlig vært sånn jeg er nå da. Feks møtte jeg en gutt i Australia jeg ble stormforelsket i på ferie Og ble invitert til Sydney. Hoppet på flyet og dro på besøk og hadde det fantastisk og det gikk jo bra selv om jeg reiste hjem med verdens vondeste følelse. At jeg forlot min store kjærlighet. Hehe .. forelskelse gjør blindt. Denne naiviteten min har gitt meg masse fine artige opplevelser og det har stort sett alltid gått bra egentlig .Folk er jo stort sett snille og hyggelige. Men så er jo ikke ALLE det. Og jeg har jo hatt en svært traumatisk opplevelse på grunn av min naivitet .

Vet ikke helt hva jeg egentlig spør om.