Stiloppgave om spiseforstyrrelse

[Gjest Selvbiografisk?]

Når en ungdomsskoleelev skriver en stil i jeg-form om spiseforstyrrelser, bør man ta dette for noe mer enn kreativitet? Hvordan skal man vite om det er bare en godt skrevet oppgave, eller en betroelse? Hvordan tar man det opp på en god måte, og bør man involvere andre? Noen som har erfaringer?

[Åsemor]

Ville tatt det opp med helsesøster, og bedt helsesøster ta seg en prat med eleven.

[Gjest SBF]

Ville tatt det opp med helsesøster, og bedt helsesøster ta seg en prat med eleven.

Men dette kan sikkert oppleves av eleven som et tillitsbrudd eventuelt...

[Gjest aviaana]

Men dette kan sikkert oppleves av eleven som et tillitsbrudd eventuelt...

Jeg tenker, at hvis eleven først skriver noe sånt, så ønsker eleven å bli sett og blir forstått. Hvis eleven ønsker å holde noe sånt hemmelig så ville hun heller ikke skrevet stil om det.

Jeg ville tatt en prat med helsesøster og formidlet en bekymring, og er det er bare fri fantasi så er det bare det. Hvis ikke, så viser man at man bryr seg med å spørre eleven hvordan hun har det.

Jeg vet om en liknende sak på en skole, hvor en elev skrev en stil om overgrep. læreren fattet mistanke og det kom frem at eleven ble misbrukt men ikke hadde turt å si det til noen.

[soleil]

Det kan være selvbografisk, eller det kan ikke være det. Syns det er helt feil å ta opp dette med helsesøster bak ryggen på eleven, - dere lærere har vel taushetsplikt. Har dere samtaler med elevene så ta opp dette da. Kommer det fram at hun har problemer så si fra om at du vil hjelpe og at helsesøster kan bidra med noe, dersom hun ønsker det. Kanskje kan helsesøster ta opp ulike temaer i klassen eller i grupper, feks alkohol, tobakk, spiseforstyrrelser, psykisk helse og lignende.