til lege:tristhet-sf-skole (langt)

[Gjest Svak]

jeg er ikke helt sikker på hvor dette innlegget passet, for jeg er ikke sikker på hvilken lege som er den 'rette' til å spørre.

jeg er ei jente som har en spiseforstyrrelse, og forøyeblikket er jeg veldig trist/deprimert, jeg tenker ofte på at jeg ikke må skuffe meg selv eller andre. derfor når det gjelder skole har jeg sittet å lest til 4 om morgenen for å være sikker på at jeg ikke skuffer en lærer på en prøve.jeg har våknet om natten, pga tanker som: jeg har ikke lest nok, jeg kommer til å skuffe, må lese..osv..kan våkne flere ganger om natta. og det første jeg tenker på når jeg våkner er alt jeg har lest på, at jeg har lest for lite, at jeg kommer til å skuffe. leser også endel for å glemme maten. men nå er jeg veldig, jeg føler jeg møter 'veggen' jeg gråter hele tiden, kan bare plutselig begynne, men på skolen har jeg ei slags maske blandt venner som ler og er blid. jeg har i det siste "brutt sammen" ganske mye, gjort det dårlig på en tentamen pga at jeg brøt sammen dagen før.ble sendt til lege, fikk ei sykemld. for en tentamen, men følte at jeg skuffet lærene og brukte SF'en som ei unnskyldning for å 'slippe' tentamenen. så jeg tvang meg til å lese mye den helga, og tvang meg på skolen, som endte med at jeg brøt totalt sammen på tentamenen..ble sendt hjem. har nå 2 tentamener igjen-de to 'vanskligste'. jeg føler at det ikke går noe bedre, tvert imot, og lurer derfor på om jeg kan gjøre noe, for jeg føler at psykisk så greier jeg ikke tentamene, snakke med en lege? lærere? noe må da gjøres for jeg føler jeg ikke klarer stort mer...er det i det hele tatt noe som kan gjøres?

veit ikke om jeg klarte å forklare noe spesielt men..håper noen forstår hva jeg vil fram til og kan gi et svar for jeg trenger et svar ganske fort...

[susi2]

Hei!!

Skjønner hva du mener, men kanskje du burde snakke med en lærer som du stoler på..Jeg fortalte norsk læreren min om problemet mitt og hun støttet meg...du kan jo ( hvis du vil) og snakke med en venn du stoler på og ..

du trenger iallefall støtte for det er vanskelig å gå gjennom dette helt alene.

Vet foreldrene dine at du har et problem med spiseforstyrrelse?Kanskje det iekk er så lett å snakke med mamma og pappa om det, men du trenger ikke å ha alt dette på dine skuldre for det tror jeg ingen klarer selv hvor hardt vi prøver..

lykke til..håper dette hjalp deg litt...mange kozer og klemmer til deg fra meg...=)

Mail:

[email protected]

[Gjest Moonfairy]

Hei!!

Skjønner hva du mener, men kanskje du burde snakke med en lærer som du stoler på..Jeg fortalte norsk læreren min om problemet mitt og hun støttet meg...du kan jo ( hvis du vil) og snakke med en venn du stoler på og ..

du trenger iallefall støtte for det er vanskelig å gå gjennom dette helt alene.

Vet foreldrene dine at du har et problem med spiseforstyrrelse?Kanskje det iekk er så lett å snakke med mamma og pappa om det, men du trenger ikke å ha alt dette på dine skuldre for det tror jeg ingen klarer selv hvor hardt vi prøver..

lykke til..håper dette hjalp deg litt...mange kozer og klemmer til deg fra meg...=)

Mail:

[email protected]

Kjære deg!!

Det var som å se mine egne ord da jeg leste innlegget ditt.Hadde det sånn i begynnelsen av problemene mine.Heldigvis klarte jeg å åpne meg litt for en lærer,som straks skjønte hvilken vei det bar for meg...Nedover..

Men han var der for meg,og jeg vet at det finnes noen der ute som er der for deg også.Og det er FLOTT at du tar initiativ selv,for ja - det finnes virkelig hjelp!!

Lykke til,og fortell meg gjerne hvordan det går framover.

Klem

[Gjest Svak]

Kjære deg!!

Det var som å se mine egne ord da jeg leste innlegget ditt.Hadde det sånn i begynnelsen av problemene mine.Heldigvis klarte jeg å åpne meg litt for en lærer,som straks skjønte hvilken vei det bar for meg...Nedover..

Men han var der for meg,og jeg vet at det finnes noen der ute som er der for deg også.Og det er FLOTT at du tar initiativ selv,for ja - det finnes virkelig hjelp!!

Lykke til,og fortell meg gjerne hvordan det går framover.

Klem

hei,

vet ikke hva jeg egentlig har å skrive men jeg tenkte jeg kunne si at, jeg har en lærer jeg prater med, foreldrene vet og endel venner vet.

men jeg har også blitt tilbydd hjelp fra BUP men er enda ikke sikker, tør liksom ikke 'gi slipp'- må liksom klare det..hvis dere skjønner.

men jeg vet egentlig at det ikke går, det føler jeg jo nå som jeg ikke klarer alt på skolen.

skal snakke med lærer kanskje, men har begynt å ikke si så mye, er så lei av å prate. orker egentlig ikke..stenger liksom alt innvendig. kanskje derfor jeg bryter sammen i gråt.. lettere nå enn før?! ikke vet jeg..

men uansett takk for svarene på innlegget

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

hei,

vet ikke hva jeg egentlig har å skrive men jeg tenkte jeg kunne si at, jeg har en lærer jeg prater med, foreldrene vet og endel venner vet.

men jeg har også blitt tilbydd hjelp fra BUP men er enda ikke sikker, tør liksom ikke 'gi slipp'- må liksom klare det..hvis dere skjønner.

men jeg vet egentlig at det ikke går, det føler jeg jo nå som jeg ikke klarer alt på skolen.

skal snakke med lærer kanskje, men har begynt å ikke si så mye, er så lei av å prate. orker egentlig ikke..stenger liksom alt innvendig. kanskje derfor jeg bryter sammen i gråt.. lettere nå enn før?! ikke vet jeg..

men uansett takk for svarene på innlegget

Kjære Svak! Jeg anbefaler deg å velge å ta imot tilbud fra BUP. Erfaringsmessig har de fleste slike tanker som du beskriver- de ønsker å klare dette på egenhånd. Du sliter deg ut på dette "skuespillet", søk hjelp og innse at du er i behov av hjelp. Siden du allerede har fått tilbud fra BUP regner jeg med at du vet hvor du skal henvende deg. Lykke til med å ta imot hjelp!