Angst - selvopptatthet?

[Gjest synes jeg]

Stefaren min påstår at angst skyldes selvopptatthet og opphengthet i egne negative tanker..

Jeg ble provosert over denne påstanden, og synes den viser liten innsikt..

[Lillemus]

Jeg tror ikke angst skyldes selvopptatthet, men min venninne som sliter med angst sier at man i tunge angst-perioder blir veldig selvopptatt, kanskje det er noe sånt han egentlig mener?

[Gjest togli]

Jeg er absolutt ingen ekspert på dette området, men kjenner folk med angst. Stefaren din har kanskje delvis rett i at personer med angst blir opphengt i negativitet/negative tanker. Det er jo disse tankene som gjør at man lever med angsten? At det kun er selvopptatte folk som får angst, tror jeg er bare tull.

[Orio]

Jeg tror ikke stefaren din har rett. Jeg kan ikke si jeg har vært spesielt selvopptatt (eller, det er i alle fall det jeg får høre av andre), men jeg har likevel angst, til tider helt lammende. Når angsten er som verst og de negative/katastrofetankene flommer fritt, er det ikke lett å bry seg om andre. Men sånn tror jeg stefaren din også har det, når han er skikkelig syk (uansett årsak) så orker nok ikke han heller bry seg så mye om andre mennesker.

[Gjest lurer jeg på]

Jeg tror ikke stefaren din har rett. Jeg kan ikke si jeg har vært spesielt selvopptatt (eller, det er i alle fall det jeg får høre av andre), men jeg har likevel angst, til tider helt lammende. Når angsten er som verst og de negative/katastrofetankene flommer fritt, er det ikke lett å bry seg om andre. Men sånn tror jeg stefaren din også har det, når han er skikkelig syk (uansett årsak) så orker nok ikke han heller bry seg så mye om andre mennesker.

Jeg tror ikke psykdom blir satt på lik linje med annen (fysisk) sykdom..Dessverre.

Bare fordi det ikke synes på folk, så behøver ikke det å bety at de har det bra..

[willow]

kjenner meg litt igjen i det der. jeg har slitt med depresjon/angst i mange år, og noen få folk har gått ut ifra/beskyldt meg fra å være lat og selvhøytidelig. jeg pleier ikke å si så mye.det er sårende at de tror så, men...de finner forhåpentligvis ut at det ikke er helt slik...en dag.

[Gjest synes jeg]

kjenner meg litt igjen i det der. jeg har slitt med depresjon/angst i mange år, og noen få folk har gått ut ifra/beskyldt meg fra å være lat og selvhøytidelig. jeg pleier ikke å si så mye.det er sårende at de tror så, men...de finner forhåpentligvis ut at det ikke er helt slik...en dag.

Det er jo å dømme da..

Det er tegn på uvitenhet og mangel på innsikt..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Angst har den følge at en blir svært opptatt av seg selv, symptomer fra egen kropp og fokusering på seg selv. I behandling er et av temaene nettopp at en prøver å endre fokus til noe utenfor seg selv samt endre tankene fra å se farer til å se muligheter.

Slik er det noe i din stefars påstander selv om de virker litt unyanserte.

[Orio]

Jeg tror ikke psykdom blir satt på lik linje med annen (fysisk) sykdom..Dessverre.

Bare fordi det ikke synes på folk, så behøver ikke det å bety at de har det bra..

Jeg vet at mange ikke regner psykisk sykdom, særlig angst og depresjon som "ekte sykdom", det er jo bare å "ta seg sammen". Vi som har opplevd det vet at det slett ikke stemmer, og vi trenger ikke godta det verdensbilde psykisk friske har.

[Gjest sosial]

Det er jo sant i det, men ikke det man liker å høre når man har det vondt. Men det er jo en selvdestruktiv selvopptatthet. Sosiale mennesker kan oppfatte oss som mennesker som ikke gir av seg selv. Man må jobbe beinhardt med seg selv for å bli sosial. Det som ofte er en selvfølge for andre.

[Gjest synes jeg]

Jeg vet at mange ikke regner psykisk sykdom, særlig angst og depresjon som "ekte sykdom", det er jo bare å "ta seg sammen". Vi som har opplevd det vet at det slett ikke stemmer, og vi trenger ikke godta det verdensbilde psykisk friske har.

Akkurat.

Det er mange uopplyste der ute..Som ikke har evne elelr viten til å sette seg inn i andres situasjon. Desverre.

[Gjest this is a signature]

Det er jo sant i det, men ikke det man liker å høre når man har det vondt. Men det er jo en selvdestruktiv selvopptatthet. Sosiale mennesker kan oppfatte oss som mennesker som ikke gir av seg selv. Man må jobbe beinhardt med seg selv for å bli sosial. Det som ofte er en selvfølge for andre.

Kjenner meg veldig godt igjen her ja. Man kan gå og gruve seg til sosiale sammenkomster (etc.), for eksempel...

[Gjest Jordbærpiken]

Det går jo an å snu på det. Angst= hodet/kroppen signaliserer fare. Fight/flight reaksjon. Man blir opptatt av overlevelse. Gamle systemer i kroppen.

Klart man blir selvopptatt da. Det er jo hjernen som siganliserer at man må moblisere for overlevelse. Egen overlevelse.

Forøvrig er det sunnt, å være opptatt av seg selv tror jeg. Man skal jo klare seg i denne verden også.

Så jeg tror dette er et omvendt utsagn, en annen vinkel.

Hvis man får beskjed om at man må passe seg, ja da blir man opptatt av seg selv.

Hvis man er avslappet, har man ikke angst, og da kan man fokusere på andre ting. Som å lære eller være en del av omgivelsene på en annen måte.

:-)