Lunepunen Skrevet 11. juli 2007 Del Skrevet 11. juli 2007 Hei, Jeg tror selv jeg er ca 10 uker på vei, og har vært sykmeldt fra jobb siden 2 juni... Men nå 20 juli går kontrakten min ut... så da står jeg uten jobb! Formen er fortsatt dårlig så jeg klarer ikke å komme meg i jobb, men jeg har uansett ikke jobb fra 20 juli.... Så nå sitter jeg her fortvilet over situasjonen... Jeg har ikke vært i form til å søke på andre jobber, og jeg får ikke forlenget kontrakten ved nåværende jobb! Men vi er helt avhengige av at jeg får lønn i permisjonen... men da må jeg ha jobbet 6 av 10 mnd... Jeg studerer, fjernundervisning ved siden av men får ikke støtte fra lånekassen. Hva ville dere gjort i en slik situasjon?? Jeg er nesten avhengig av å bli sykmeldt hele svangerskapet.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anonym gravid doler Skrevet 11. juli 2007 Del Skrevet 11. juli 2007 Jeg tror jeg ganske sikkert at jeg ikke hadde blitt sykmeldt med mindre jeg var døden nær når jeg hadde så kort tid til kontrakten gikk ut... (Dette er MEG da, jeg ser nesten aldri noen grunn til at jeg ikke skal kunne jobbe, uansett hvor dårlig jeg er eller hvor vondt jeg har noe sted. Ikke å anbefale i lengden). Dette for å få prøvd å få forlenga kontrakta og for å opparbeide rett til sykepenger, fødselspenger osv. Var jeg i dine sko hadde jeg gjort alt for å komme på beina igjen, prøve å få forlenget kontrakta og søkt som f.. på jobber. Dersom du ikke har opparbeidet deg rett til fødselspenger så er du ganske fucked økonomisk det året du skal ha permisjon. Men er du ikke i stand til å jobbe overhodet så er dette selvsagt veldig dårlige råd i din situasjon, du må først og fremst tenke på barnet og egen helse. Kan du se for deg at det fins andre løsninger enn at du er 100 % sykmeldt? Er det noen arbeidsoppgaver du kan klare selv om du er syk? Mulig du har rett på sykepenger selv når du står uten kontrakt, det må du sjekke med NAV.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lunepunen Skrevet 11. juli 2007 Forfatter Del Skrevet 11. juli 2007 Jeg tror jeg ganske sikkert at jeg ikke hadde blitt sykmeldt med mindre jeg var døden nær når jeg hadde så kort tid til kontrakten gikk ut... (Dette er MEG da, jeg ser nesten aldri noen grunn til at jeg ikke skal kunne jobbe, uansett hvor dårlig jeg er eller hvor vondt jeg har noe sted. Ikke å anbefale i lengden). Dette for å få prøvd å få forlenga kontrakta og for å opparbeide rett til sykepenger, fødselspenger osv. Var jeg i dine sko hadde jeg gjort alt for å komme på beina igjen, prøve å få forlenget kontrakta og søkt som f.. på jobber. Dersom du ikke har opparbeidet deg rett til fødselspenger så er du ganske fucked økonomisk det året du skal ha permisjon. Men er du ikke i stand til å jobbe overhodet så er dette selvsagt veldig dårlige råd i din situasjon, du må først og fremst tenke på barnet og egen helse. Kan du se for deg at det fins andre løsninger enn at du er 100 % sykmeldt? Er det noen arbeidsoppgaver du kan klare selv om du er syk? Mulig du har rett på sykepenger selv når du står uten kontrakt, det må du sjekke med NAV.. Jeg er egentlig også slik at jeg alltid kommer meg på jobb, har aldri vært sykmeldt tidligere bortsett fra når jeg har logge på sykehus!! Greia er at jeg er omtrent sengeliggenes 24 i døgnet! Kontrakten går ut fordi det kommer ei nyutdannet i min stilling! Så forlengelse er ikke mulig... Får ikke i meg veske eller nok mat, og har allerede gått ned 7 kg.. så min lege har sendt henvisning til sykehuset pga dette og fordi jeg har en kronisk nyresykdom. Jeg har ville gjort alt for å være frisk og i jobb... men en tur på butikk som er 50 m unna, føles og virker som en dags arbeid! Kroppen vil ikke henge med... Men jeg tenker at dette må jo bedres en gang?? Kan vel ikke gå slik ut svangerskapet??? Og da trenger jeg jo en jobb!!! Så hadde jeg klart d så ville jeg vært i jobb, uten tvil!! Jobber foresten i en friluftsbarnehage som er på tur annenhver uke... så når jeg ikke klarer mere enn 50 m uten å knekk sammen så kan d bli litt hardt... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anonym gravid doler Skrevet 11. juli 2007 Del Skrevet 11. juli 2007 Jeg er egentlig også slik at jeg alltid kommer meg på jobb, har aldri vært sykmeldt tidligere bortsett fra når jeg har logge på sykehus!! Greia er at jeg er omtrent sengeliggenes 24 i døgnet! Kontrakten går ut fordi det kommer ei nyutdannet i min stilling! Så forlengelse er ikke mulig... Får ikke i meg veske eller nok mat, og har allerede gått ned 7 kg.. så min lege har sendt henvisning til sykehuset pga dette og fordi jeg har en kronisk nyresykdom. Jeg har ville gjort alt for å være frisk og i jobb... men en tur på butikk som er 50 m unna, føles og virker som en dags arbeid! Kroppen vil ikke henge med... Men jeg tenker at dette må jo bedres en gang?? Kan vel ikke gå slik ut svangerskapet??? Og da trenger jeg jo en jobb!!! Så hadde jeg klart d så ville jeg vært i jobb, uten tvil!! Jobber foresten i en friluftsbarnehage som er på tur annenhver uke... så når jeg ikke klarer mere enn 50 m uten å knekk sammen så kan d bli litt hardt... Tror nok du bare må satse på rett til sykepenger så lenge og søke jobber i håp om at du skal bli bedre innen fødselen. Har du sjekket hvordan du ligger an i forhold til rett til sykepenger og foreldrepenger på nettsidene til NAV? God bedring. Det høres ut som du har det rimelig tøft med den helsesituasjonen, graviditeten og økonomiske bekymringer i tillegg... Håper det løser seg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Slik er det, dessverre Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 Med mindre du finner deg en jobb, er det ikke noe du kan gjøre. Da har du jo ikke jobbet 6 av 10 mnd. før fødselen, og har dermed ikke rett til permisjon med lønn. Du får utbetalt ca. 30000 som engangsbeløp, og det er det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.