Vi pf'er

[Gjest güber]

http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2002/16.pdf

Her står det bl.a:

"En kritikk som fremføres med sterk moralsk tyngde, er at diagnosen personlighetsforstyrrelse stempler en person og er forbundet med skam. Selv i et behandlingsmiljø vil man se ned på en person som har en slik diagnose. Det betyr nemlig at han ikke bare har fått en plage, han -er- en plage. Å byrte ned tabuer når det gjelder personlighetsforsytrrelser, er en lang prosess. Men også kliniske psykiatriske tilstander er stigmatiserende fortsatt."

Blir vi sett på som en plage når vi går til behandling?

[cathlin]

Blir så irritert fordi jeg ikke har nok kunnskap til å være med å kritisere begrepet i faglige vendinger. (-Er det noen som har litteratur fra kritikerne om temaet?) Jeg tror det er forstyrrende å få diagnose forstyrret hvis man ikke har gjort noe kriminelt. Shoot...

[serenity777]

Noen blir nok sett på som en plage, da tenker jeg på dramatiske personligheter med sterk tendens til manipulasjon o.l. Møtte noen av disse da jeg var innlagt. Sånne som sa hvordan de skulle ta livet av seg da og da, og så kunne jo ikke de andre leve med å ikke fortelle det, noe som da førte til at det ble gjenntatt gang på gang. Hadde litt sånne tendenser selv i min ungdom. Og jeg regner med at det ble sett på som plagsomt, med rette.

[Gjest ingen like]

Alle som har personlighetsforstyrrelser er ikke til plage for andre, men mest for seg selv. Men i vår verden hvor alle helst skal være like, er det lett å skille seg ut hvis man har for mye eller for lite av noe. Torgersen har skrevet en bok om personlighetsforstyrrelser og han skriver at man trenger alle type mennesker, selv psykopatene for de tiltrekkes gjerne av yrker som politi og militæret hvor de får utløp for spenningen sin og hvor deres tykke hud kommer godt med.

[Gjest ingen like]

Må rette litt på meg selv. Det skulle stå "alle som har personlighetsforstyrrelser er ikke alltid til plage for andre, men mest for seg selv".