Har alle faste vaner i forhold til spising?

[Gjest tidligere overvektig]

Når man leser de anbefalinger som gis til folk som skal ned i vekt, så forundrer det meg stadig at man ser ut å forutsette at de fleste har ganske faste spisevaner. "Bytt ut salami med skinkepålegg, rømme med lettrømme, kutt ned på fastfood", sier ekspertene.

Men er det ikke slik at mange med kraftig overvekt ikke har noe fast spisemønster? Er det ikke ofte slik at nettopp det at man ikke har etablert faste spisevaner er grunnen til at man får i seg for mange kalorier ?

Jeg synes også at det altfor ofte snakkes om å kutte ut sukker og fett, men mange med vektproblemer har for lengst sluttet med dette, men spiser for mye mat, ikke feil mat.

Synspunkter?

[Gjest togli]

Noen av de jeg kjenner som er overvektige, klager over at de legger på seg selv om de spiser så sjelden... De kan gå halve dagen uten å få i seg noe særlig mat. Når kvelden kommer skal de plutselig spise dagsrasjonen sin med mat og da sier det seg selv at blodsukkeret blir helt "på styr" og forbrenninga ødelagt :-(

Jeg tror på faste/regelmessige måltider (ofte nok) og det å unngå å fråtse i maten.

[Gjest tidligere overvektig]

Noen av de jeg kjenner som er overvektige, klager over at de legger på seg selv om de spiser så sjelden... De kan gå halve dagen uten å få i seg noe særlig mat. Når kvelden kommer skal de plutselig spise dagsrasjonen sin med mat og da sier det seg selv at blodsukkeret blir helt "på styr" og forbrenninga ødelagt :-(

Jeg tror på faste/regelmessige måltider (ofte nok) og det å unngå å fråtse i maten.

Jeg tror også på det, og tror også at dette er det de fleste med kronisk overvekt nettopp sliter med å gjennomføre. Det er stor forskjell på at dette er godt etablerte vaner, og at man hele tiden forsøker å skjerpe seg og konsenterere seg over å "gjøre de riktige tingene".

[orpah]

Veldig enig med deg. Men det skal være forsiktig med å generalisere. Jeg mente jeg ikke hadde noen viljestyrke og var totalt patetisk som ikke klarte å gå ned i vekt. Men mye av grunnen til at jeg var "avhengig" av godteri og potetgull var jo fordi jeg nesten ikke spiste faste måltider i det hele tatt. Og når man er regelrett sulten er det ikke rart viljestyrken er liten og man hiver i seg potetgull eller noe raskt. Jeg har gått på et grete-roede kurs hvor fokuset har vært faste måltider ,og å spise sunt slik at kroppen skal få den trenger.Fokuset på å gjøre de "rette" tingene er større enn på selve resultatet som er å gå ned i vekt. Men når man gjør de rette tingene går man ned. Og jeg har til min store overaskelse opplevd at det er ikke så vanskelig å holde seg unna godterier og snacks når jeg spiser nok vanlig mat og er mett.

Så for meg så passer din beskrivelse godt.

[Gjest togli]

Jeg tror også på det, og tror også at dette er det de fleste med kronisk overvekt nettopp sliter med å gjennomføre. Det er stor forskjell på at dette er godt etablerte vaner, og at man hele tiden forsøker å skjerpe seg og konsenterere seg over å "gjøre de riktige tingene".

Jeg tror mer og mer på at problemer med overvekt sitter i hodet... For meg som er slank er det helt umulig å forstå at det kan være vanskelig å endre livsstil for å gå ned i vekt. Jeg spiser det jeg bestemmer meg for og har ingen problemer med det. For overvektige flest er nok dette mye vanskeligere enn folk flest kan klare å forstå :-/

[Gjest tidligere overvektig]

Jeg tror mer og mer på at problemer med overvekt sitter i hodet... For meg som er slank er det helt umulig å forstå at det kan være vanskelig å endre livsstil for å gå ned i vekt. Jeg spiser det jeg bestemmer meg for og har ingen problemer med det. For overvektige flest er nok dette mye vanskeligere enn folk flest kan klare å forstå :-/

Men hva legger du i det å endre livsstil?

Selvfølgelig sitter det meste "i hodet", blant annet appetittreguleringen. En del overvektige som får Reductil (medikament som gjør noe med opplevelse av sult), får en aha-opplevelse ved at de ikke lenger savner noe når de ikke småspiser store deler av dagen.

Er du sulten store deler av døgnet når du spiser det du har bestemt deg for å spise?

[Gjest togli]

Men hva legger du i det å endre livsstil?

Selvfølgelig sitter det meste "i hodet", blant annet appetittreguleringen. En del overvektige som får Reductil (medikament som gjør noe med opplevelse av sult), får en aha-opplevelse ved at de ikke lenger savner noe når de ikke småspiser store deler av dagen.

Er du sulten store deler av døgnet når du spiser det du har bestemt deg for å spise?

''Men hva legger du i det å endre livsstil?''

Jeg misliker ordet "slanking" fordi jeg mener at det er de færreste som vil klare å slanke seg konstant hele livet. Man må lære seg å spise riktig på en måte som gjør at man får det som en fast livsstil. Typisk for slankere er at de gjerne går raskt ned i vekt, men når slankekuren er over spiser de som før og vekta raser opp og blir gjerne enda høyere enn den var før slankekuren.

''Selvfølgelig sitter det meste "i hodet", blant annet appetittreguleringen. En del overvektige som får Reductil (medikament som gjør noe med opplevelse av sult), får en aha-opplevelse ved at de ikke lenger savner noe når de ikke småspiser store deler av dagen.''

Når jeg nevnte at det sitter i hodet, så mente jeg at endel overvektige sliter med problemer som fører til at de spiser (maten kompenserer for noe man savner/har savnet/mangler/har manglet i livet e.l.).

''Er du sulten store deler av døgnet når du spiser det du har bestemt deg for å spise?''

Nei, fordi jeg ikke tillater meg selv å bli sulten. Jeg blir dårlig før jeg rekker å bli sulten, så jeg spiser ofte. På den måten holdes blodsukkeret stabilt og det igjen fører til at forbrenningen holdes på et høyt nivå.

[Gjest tidligere overvektig]

''Men hva legger du i det å endre livsstil?''

Jeg misliker ordet "slanking" fordi jeg mener at det er de færreste som vil klare å slanke seg konstant hele livet. Man må lære seg å spise riktig på en måte som gjør at man får det som en fast livsstil. Typisk for slankere er at de gjerne går raskt ned i vekt, men når slankekuren er over spiser de som før og vekta raser opp og blir gjerne enda høyere enn den var før slankekuren.

''Selvfølgelig sitter det meste "i hodet", blant annet appetittreguleringen. En del overvektige som får Reductil (medikament som gjør noe med opplevelse av sult), får en aha-opplevelse ved at de ikke lenger savner noe når de ikke småspiser store deler av dagen.''

Når jeg nevnte at det sitter i hodet, så mente jeg at endel overvektige sliter med problemer som fører til at de spiser (maten kompenserer for noe man savner/har savnet/mangler/har manglet i livet e.l.).

''Er du sulten store deler av døgnet når du spiser det du har bestemt deg for å spise?''

Nei, fordi jeg ikke tillater meg selv å bli sulten. Jeg blir dårlig før jeg rekker å bli sulten, så jeg spiser ofte. På den måten holdes blodsukkeret stabilt og det igjen fører til at forbrenningen holdes på et høyt nivå.

Noen overvektige har sikkert bakenforliggende problemer som forklarer en forstyrret spiseatferd. Men langt fra alle.

"Alle vet" jo at løsningen ligger i å spise små og hyppige måltider, men noe av forskjellen er at en del mennesker til tross for dette fortsatt vil være sultne. Uansett så må man ta et valg, overvekt eller normalvekt, og løsningen må da for en del bli å være mye sultne på ubestemt tid.

Jeg har ikke hørt om så mange som ikke har slitt med overvekt som er nødt til å spise etter klokka i årevis i håp om at vanene etterhvert vil bli automatiserte.

[Gjest togli]

Noen overvektige har sikkert bakenforliggende problemer som forklarer en forstyrret spiseatferd. Men langt fra alle.

"Alle vet" jo at løsningen ligger i å spise små og hyppige måltider, men noe av forskjellen er at en del mennesker til tross for dette fortsatt vil være sultne. Uansett så må man ta et valg, overvekt eller normalvekt, og løsningen må da for en del bli å være mye sultne på ubestemt tid.

Jeg har ikke hørt om så mange som ikke har slitt med overvekt som er nødt til å spise etter klokka i årevis i håp om at vanene etterhvert vil bli automatiserte.

Problemet med overvekt er nok veldig komplekst. Det er lett for oss som er slanke å tenke at det ikke burde være noe problem å gå ned i vekt

Jeg skjønner at problemet ofte er mye større enn dette. Overvektige har jo mye større magesekk og er vant til større mengder mat for å føle seg mette, så da blir det sikkert ikke lett å begrense matspisingen.

Allikevel ser jeg at et par av mine overvektige venner kan gå i timesvis uten mat, for så å overspise når kvelden kommer. Her tenker jeg at de burde ta seg selv i nakken og fordele maten utover dagen...

[Gjest dette ble løsningen for meg]

Jeg tror mer og mer på at problemer med overvekt sitter i hodet... For meg som er slank er det helt umulig å forstå at det kan være vanskelig å endre livsstil for å gå ned i vekt. Jeg spiser det jeg bestemmer meg for og har ingen problemer med det. For overvektige flest er nok dette mye vanskeligere enn folk flest kan klare å forstå :-/

Jeg tror ikke det sitter i hodet i den forstand at all overvekt skyldes store traumer eller behov for å kompensere for savn. Røyking er helle ikke alltid kompensasjon for savn - det er vel heller sjelden at det begynner som det. Det er mange overvektige - og røykere - som har strålende liv. Det er tydeligvis vanskelig for folk å skjønne det.

Leste en bra artikkel en lege hadde skrevet i et blad, husker ikke hvor. Han skrev at dersom andre hadde nøyaktig samme biologi og psyke i forhold til mat og forbrenning, så ville de også valgt på samme måte som den overvektige, og altså endt opp som overvektige. Altså så skyldes det i hovedsak hvordan man er sammensatt. Det tror jeg mye mer på. Det betyr ikke at det er umulig for folk å bli slanke, men det krever mye mer for noen enn det gjør for deg, for eksempel.

Du sier du bestemmer hva du vil spise, også gjør du det. Hva avgjør valget ditt, da? Føler du deg berøvet fordi du ikke kan spise "alt", og opplever du et enormt SUG etter mat - som du helst ikke skal spise? Jeg antar nei. Og det er derfor det er så vanskelig for deg å skjønne overvektige.

Også tror jeg på matavhengighet, på samme måte som enhver annen avhengighet. Jeg tror at folk har forskjellig "evne" til å bli avhengig av noe, og hva de blir avhengig av, er mer eller mindre tilfeldig. Det er derfor avhengighet ofte viser seg innen familier (altså arv), men med forskjellig utfall med hensyn på hva man blir avhengig av. Og jeg tror det er derfor mange som slutter å røyke begynner å spise i stedet, osv.

[Gjest togli]

Jeg tror ikke det sitter i hodet i den forstand at all overvekt skyldes store traumer eller behov for å kompensere for savn. Røyking er helle ikke alltid kompensasjon for savn - det er vel heller sjelden at det begynner som det. Det er mange overvektige - og røykere - som har strålende liv. Det er tydeligvis vanskelig for folk å skjønne det.

Leste en bra artikkel en lege hadde skrevet i et blad, husker ikke hvor. Han skrev at dersom andre hadde nøyaktig samme biologi og psyke i forhold til mat og forbrenning, så ville de også valgt på samme måte som den overvektige, og altså endt opp som overvektige. Altså så skyldes det i hovedsak hvordan man er sammensatt. Det tror jeg mye mer på. Det betyr ikke at det er umulig for folk å bli slanke, men det krever mye mer for noen enn det gjør for deg, for eksempel.

Du sier du bestemmer hva du vil spise, også gjør du det. Hva avgjør valget ditt, da? Føler du deg berøvet fordi du ikke kan spise "alt", og opplever du et enormt SUG etter mat - som du helst ikke skal spise? Jeg antar nei. Og det er derfor det er så vanskelig for deg å skjønne overvektige.

Også tror jeg på matavhengighet, på samme måte som enhver annen avhengighet. Jeg tror at folk har forskjellig "evne" til å bli avhengig av noe, og hva de blir avhengig av, er mer eller mindre tilfeldig. Det er derfor avhengighet ofte viser seg innen familier (altså arv), men med forskjellig utfall med hensyn på hva man blir avhengig av. Og jeg tror det er derfor mange som slutter å røyke begynner å spise i stedet, osv.

Jeg vet godt at det er håpløst for oss normalvektige å virkelig forstå hvordan det er å være overvektig og jeg tror også jeg har forklart dette i innleggene mine:)

Poenget mitt er vel å få fram at det er mange grunner til at man er overvektig (som du selv også er inne på). Tror igrunnen vi er ganske enige egentlig:)