Hvorfor er det så vanskelig å like meg?

[Gjest losp]

Skulle tro at ekte verdier som ærlighet,vennskap,åpenhet,rettferdighet ,er noe som folk setter pris på jamfør ytre kvaliteter&sos.status men der har jeg tatt tydeligvis feil.Uansett hvor skvær,frempå,imøtekommende,hyggelig og snill man prøver å være så er det ikke bra nok til at folk kan behandle meg med respekt,slik alle fortjener.Men det finns vel de som virkelig mener at det finns forskjell på folk og at noen er mindre verdt enn andre (deriblandt jeg ,sider folk jeg omgås med sier det direkte.)Det er veldig destruktivt i lengden og tilslutt vil du tro på alt det neg. folk sier om meg,men hva gjør man når disse "folkene" man snakker om er av nærmeste familie og umulig å bli kvitt?Jeg nekter å tro at jeg er mye verre,mer håpløs,dummere,rarere,mrkeligere+++mobbenavn& andre usaklige kommentarer!Folk bruker det i mot meg at jeg ikke har noen venner for øyeblikket,siden alle har flyttet fra stedet der jeg bor nå.Det har jo selvsagt en del å si at folk er usikre på meg etter at de fikk vite at jeg ble lagt inn på mentalsykehus,noe som ikke er sos. akseptabelt i dette samfunnet til tross for at jeg selv ikke synes mitt tilfelle var noe å blåse opp i.Er det bare jeg som har mistet vennenen mine?Stoler ikke på noen lenger bortsett fra behandleren min,men likevel nekter jeg å tro at det ikke finnd folk der uet i verden som vil være venner/omgås meg også.Jeg føler at de fleste er nemlig eg misunnelig på meg på en måte:har det godt med uføretrygd,klarte å slutte å røyke&drikke,var skoleflink,klarer meg selv stort sett osv.Eller hva er det med meg egentlig utifra det overfladiske jeg har fortelt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå skal jeg ta ditt spørsmål på alvor og foreslå noen mulige alternariver. Du må selv finne ut om noen av disse passer for deg.

Du lister i starten av ditt innlegg en del positive egenskaper som du mener at du har. Dersom dette er riktig (dvs. andre føler også at du er slik), kan det være noe ved din væremåte som støter andre fra deg.

Er du:

Skeptisk, paranoid, tar ting i verste mening?

Blir du lett forurettet?

Blir du lett sint, og har du vanskelig for å kontrollere sinnet ditt?

Er du forutsigbar eller uforutsigbar?

Har du stabilt humør?

Er du spydig og har du stikkende og sårende kommentarer?

Vil du ofte være i sentrum for oppmerksomheten?

Tror du at alt det du er opptatt av også er interessant for de andre?

Snakker du lenge og uten å komme til poenget?

Snakker du helst om deg selv?

Vil du heller snakke om problemer enn om muligheter?

Dett var noen spørsmål. Jeg svarer mer om du kommer med flere innspill.

[Gjest losp]

Nå skal jeg ta ditt spørsmål på alvor og foreslå noen mulige alternariver. Du må selv finne ut om noen av disse passer for deg.

Du lister i starten av ditt innlegg en del positive egenskaper som du mener at du har. Dersom dette er riktig (dvs. andre føler også at du er slik), kan det være noe ved din væremåte som støter andre fra deg.

Er du:

Skeptisk, paranoid, tar ting i verste mening?

Blir du lett forurettet?

Blir du lett sint, og har du vanskelig for å kontrollere sinnet ditt?

Er du forutsigbar eller uforutsigbar?

Har du stabilt humør?

Er du spydig og har du stikkende og sårende kommentarer?

Vil du ofte være i sentrum for oppmerksomheten?

Tror du at alt det du er opptatt av også er interessant for de andre?

Snakker du lenge og uten å komme til poenget?

Snakker du helst om deg selv?

Vil du heller snakke om problemer enn om muligheter?

Dett var noen spørsmål. Jeg svarer mer om du kommer med flere innspill.

Jeg kan ikke tro at samboeren min er glad i meg når han kaller meg for ludder(nekter samleie),pygme(han er 190cm jeg 165),idiot,nervevrak,hysterisk renslig(hvis jeg ber ham å vaske fingren sine etter dobesøk).Han slår meg hvis jeg motsier ham(jeg synes ikke det),eller kritiserer ham(du må ikke kalle meg ludder).Så kan han være nesevis å kalle meg hore da.Noe så umodent samtidig ,som han kaller meg barnslig bare, fordi jeg er 13 år yngre,men langt mer erfaren&selvstendig på mange områder tør jeg å påstå.Han har klart å snu hele fam. hans mot meg.Manipulerer=ringer til mora si etter å ha vært slem med meg og fortelle til henne hvor fæl jeg eg.er.Alt er snudd opp-ned.Det er han som er den snille og jeg er den heksa omtrent.

Vi har et felles barn og venter nr.2 om 4 mnd.Skal flytte ut straks jeg får meg et eget sted å bo,noe som kan ta tid opptil 1 mnd.I mellomtiden må jag bare holde ut torturen for det er psykiusk terror,mishandling+vold.Så blir han verre hvis han drikker.Jeg drar til krisesentret hvis jeg må.Har anmeldt ham uten at han vet det.Skriver mer senere.

[Gjest losp]

Jeg kan ikke tro at samboeren min er glad i meg når han kaller meg for ludder(nekter samleie),pygme(han er 190cm jeg 165),idiot,nervevrak,hysterisk renslig(hvis jeg ber ham å vaske fingren sine etter dobesøk).Han slår meg hvis jeg motsier ham(jeg synes ikke det),eller kritiserer ham(du må ikke kalle meg ludder).Så kan han være nesevis å kalle meg hore da.Noe så umodent samtidig ,som han kaller meg barnslig bare, fordi jeg er 13 år yngre,men langt mer erfaren&selvstendig på mange områder tør jeg å påstå.Han har klart å snu hele fam. hans mot meg.Manipulerer=ringer til mora si etter å ha vært slem med meg og fortelle til henne hvor fæl jeg eg.er.Alt er snudd opp-ned.Det er han som er den snille og jeg er den heksa omtrent.

Vi har et felles barn og venter nr.2 om 4 mnd.Skal flytte ut straks jeg får meg et eget sted å bo,noe som kan ta tid opptil 1 mnd.I mellomtiden må jag bare holde ut torturen for det er psykiusk terror,mishandling+vold.Så blir han verre hvis han drikker.Jeg drar til krisesentret hvis jeg må.Har anmeldt ham uten at han vet det.Skriver mer senere.

Jeg vil si, at jeg føler meg utrygg ,og folk oppfatter meg sikkert som et nervøst menneske.Har en del sos.angst og tendens til å isolere meg.Den nåværende situasjonen forsterker angsten min ytterligere.I forebyggende mening har jeg søkt og fått hjelp.Jeg har ikke paranoia som diagnose i alle fall.

Jeg ble seksuelt misbrukt som barn og har aldri fått proff hjelp for det.Jeg har hatt aktivt sexliv før men det siste halve året ingen.Jeg er helt stiv av redsel omtrent og er livredd for at samboeren min ikke klarer å styre seg under sine sinneutbrudd,slik at han forgripe seg på meg.Han tråkker grensene stadig lengere.Engang kom han å befølte meg bakfra mens jeg ammet.Jeg synes det virket utrolig skremmende og ekkelt,selvom jeg har likt det tidligere.Jeg begynte å gråte.Jeg vet ikke hva jeg ble mest redd av min egen reaksjon eller hans væremåte(annen person).Engang så satt barnet vårt på fanget hans mens han hadde stå..!Han provoserte meg med spøken sin å sa at:"Det va godt...!"Jeg tror ikke han mente det eg.

Jeg er for lite skeptisk mot andre siden jeg alltid velger å betro meg til upålitelig folk.Nevnte til svigermor-og søster at seksuellt misbruk var årsaken til vårt dårlige sexliv,for de legger seg borti det.Så sa de bare at jeg ikke måtte la det gå utover alle andre det som skjedde i barndommen min og at det beste&mest fornuftige var nok å glemme det hele.Jeg fikk ingen forståelse-det var liksom ingen unnskyldning.Dessuten var de frekke nok til å påstå at alle som var blitt misbrukt ble pedofile som voksne.Jeg kunne ikke ha blitt mer provosert.Det var jo helt tydelig at jeg snakkket for døve ører.Utrolig ufølsomt sagt.De syntes de selv var saklig og jeg ikke var det.Ikke nok med det.De syntes å sympatisere heller med overgriperen enn offret:"Jeg traff en så veldig hyggelig mann,som var godt likt,inntil folk begynte å avvise ham fordi han hadde forgrepet seg mot mindreårig.Veldig hyggelig mann.Han var jo så blid &omgjengelig!" Han hadde sagt til svigermora mi at :"Hadde alle vært som deg så..!"(DVS.tatt for den hen er blid&hyggelig)Akkurat som om det er alt som teller for dem.At det er viktigst.Det var ikke til å misforstå:sympatiserer med kriminelle.De fremstår som prektige moralske borgere.De gjør alt for å oppnå popularitet:-mora "skryter" til sin sønns kamerater om at hun tåler å se pornofilmer også,og at det var helt vanlig,det var mange som gjorde det.-svigersøstra kallte meg prippen når jeg ikke syntes noe om mannlig striptease(hun påsto hun var for showet sin del...!Og så var de jo så kjempeflinke til å danse!!)Er det en med god dømmekraft som sier noe sånnt,eller??Jeg svarte bare henne at det skal hun få meg til å tro,og da mente hun at det var jeg som hedde skitni tanker som ikke kune skille klinten fra hveten?Det oppstår alltid slike diskusjoner,kall det gjerne konflikter,men jeg har vel også lov til å utrykke min mening,selvom synspuktene mine alltid blir neglisert.For fredens skyld velger jeg oftest å overse slike kommentarer,men dette var et ømfattelig tema for meg,og jeg har ikke hatt anledning til å bearbeide alle følelsene mine mht.akkurat det problemet.Er det jeg som er sos. uintelligent slik de velger å stemple meg som blir fort provosert?Alternativet er å finne seg i deres snakk,og bli tråkket enda lenger ned i møkka for å si det mildt.Holder jeg igjen blir jeg enda mer nedbrutt og føler meg verre enn i utgangspuktet.Kapitulasjon eller opposisjon -det er som å velge mellom pest og kolera!

[Gjest Nosferatu]

Jeg vil si, at jeg føler meg utrygg ,og folk oppfatter meg sikkert som et nervøst menneske.Har en del sos.angst og tendens til å isolere meg.Den nåværende situasjonen forsterker angsten min ytterligere.I forebyggende mening har jeg søkt og fått hjelp.Jeg har ikke paranoia som diagnose i alle fall.

Jeg ble seksuelt misbrukt som barn og har aldri fått proff hjelp for det.Jeg har hatt aktivt sexliv før men det siste halve året ingen.Jeg er helt stiv av redsel omtrent og er livredd for at samboeren min ikke klarer å styre seg under sine sinneutbrudd,slik at han forgripe seg på meg.Han tråkker grensene stadig lengere.Engang kom han å befølte meg bakfra mens jeg ammet.Jeg synes det virket utrolig skremmende og ekkelt,selvom jeg har likt det tidligere.Jeg begynte å gråte.Jeg vet ikke hva jeg ble mest redd av min egen reaksjon eller hans væremåte(annen person).Engang så satt barnet vårt på fanget hans mens han hadde stå..!Han provoserte meg med spøken sin å sa at:"Det va godt...!"Jeg tror ikke han mente det eg.

Jeg er for lite skeptisk mot andre siden jeg alltid velger å betro meg til upålitelig folk.Nevnte til svigermor-og søster at seksuellt misbruk var årsaken til vårt dårlige sexliv,for de legger seg borti det.Så sa de bare at jeg ikke måtte la det gå utover alle andre det som skjedde i barndommen min og at det beste&mest fornuftige var nok å glemme det hele.Jeg fikk ingen forståelse-det var liksom ingen unnskyldning.Dessuten var de frekke nok til å påstå at alle som var blitt misbrukt ble pedofile som voksne.Jeg kunne ikke ha blitt mer provosert.Det var jo helt tydelig at jeg snakkket for døve ører.Utrolig ufølsomt sagt.De syntes de selv var saklig og jeg ikke var det.Ikke nok med det.De syntes å sympatisere heller med overgriperen enn offret:"Jeg traff en så veldig hyggelig mann,som var godt likt,inntil folk begynte å avvise ham fordi han hadde forgrepet seg mot mindreårig.Veldig hyggelig mann.Han var jo så blid &omgjengelig!" Han hadde sagt til svigermora mi at :"Hadde alle vært som deg så..!"(DVS.tatt for den hen er blid&hyggelig)Akkurat som om det er alt som teller for dem.At det er viktigst.Det var ikke til å misforstå:sympatiserer med kriminelle.De fremstår som prektige moralske borgere.De gjør alt for å oppnå popularitet:-mora "skryter" til sin sønns kamerater om at hun tåler å se pornofilmer også,og at det var helt vanlig,det var mange som gjorde det.-svigersøstra kallte meg prippen når jeg ikke syntes noe om mannlig striptease(hun påsto hun var for showet sin del...!Og så var de jo så kjempeflinke til å danse!!)Er det en med god dømmekraft som sier noe sånnt,eller??Jeg svarte bare henne at det skal hun få meg til å tro,og da mente hun at det var jeg som hedde skitni tanker som ikke kune skille klinten fra hveten?Det oppstår alltid slike diskusjoner,kall det gjerne konflikter,men jeg har vel også lov til å utrykke min mening,selvom synspuktene mine alltid blir neglisert.For fredens skyld velger jeg oftest å overse slike kommentarer,men dette var et ømfattelig tema for meg,og jeg har ikke hatt anledning til å bearbeide alle følelsene mine mht.akkurat det problemet.Er det jeg som er sos. uintelligent slik de velger å stemple meg som blir fort provosert?Alternativet er å finne seg i deres snakk,og bli tråkket enda lenger ned i møkka for å si det mildt.Holder jeg igjen blir jeg enda mer nedbrutt og føler meg verre enn i utgangspuktet.Kapitulasjon eller opposisjon -det er som å velge mellom pest og kolera!

Hei

De virker ikke akkurat så sympatiske denne familien.

Han fyren din har jo psykopatiske trekk, og det virker som familen hans velger å tro på hans løgner.

Det er ikke deg det er noe galt med. Det er de som har ett problem, som går utover deg.

Uansett ønsker jeg deg lykke til og håper du kommer deg vekk fra dem.

Med vennlig hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan ikke tro at samboeren min er glad i meg når han kaller meg for ludder(nekter samleie),pygme(han er 190cm jeg 165),idiot,nervevrak,hysterisk renslig(hvis jeg ber ham å vaske fingren sine etter dobesøk).Han slår meg hvis jeg motsier ham(jeg synes ikke det),eller kritiserer ham(du må ikke kalle meg ludder).Så kan han være nesevis å kalle meg hore da.Noe så umodent samtidig ,som han kaller meg barnslig bare, fordi jeg er 13 år yngre,men langt mer erfaren&selvstendig på mange områder tør jeg å påstå.Han har klart å snu hele fam. hans mot meg.Manipulerer=ringer til mora si etter å ha vært slem med meg og fortelle til henne hvor fæl jeg eg.er.Alt er snudd opp-ned.Det er han som er den snille og jeg er den heksa omtrent.

Vi har et felles barn og venter nr.2 om 4 mnd.Skal flytte ut straks jeg får meg et eget sted å bo,noe som kan ta tid opptil 1 mnd.I mellomtiden må jag bare holde ut torturen for det er psykiusk terror,mishandling+vold.Så blir han verre hvis han drikker.Jeg drar til krisesentret hvis jeg må.Har anmeldt ham uten at han vet det.Skriver mer senere.

Jeg synes spørsmålet ditt har fått en helt annen karakter etter ditt andre innlegg.

Du kommer med helt andre opplysninger som stiller saken i et elt annet lys. Jeg synes det første spørsmålet ditt blir ganske meningsløst i forhold til det du nå forteller.

Jeg oppfatter at du har en umoden og usympatisk mann. Det at han behandler deg dårlig, skyldes for hold ved han og ikke ved deg.

[Gjest losp]

Jeg synes spørsmålet ditt har fått en helt annen karakter etter ditt andre innlegg.

Du kommer med helt andre opplysninger som stiller saken i et elt annet lys. Jeg synes det første spørsmålet ditt blir ganske meningsløst i forhold til det du nå forteller.

Jeg oppfatter at du har en umoden og usympatisk mann. Det at han behandler deg dårlig, skyldes for hold ved han og ikke ved deg.

Ettersom det første innlegget mitt var meningsløst så tolker jeg det dit hen at jeg bør stole på min egen virkelighetsoppfatning?

Hva skal man svare/hvordan skal man forholde seg objektivt,når noen skal tvinge meg til å innrømme feil jeg selv ikke synes å ha?(uintelligent,vanskelig person,asosial bl.a).Det er jo alltid majoriteten som blir trudd.Nå har min svigerfamilie karakterisert meg som psykopat,noe behandleren min var uenig i.Siden jeg har anmeldt samboeren min for legemesfornærmelser og vil ha han straffet for ugjerningene han har påført meg,er jeg redd for at hans versjon av saken blir vektlagt fremfor min.Han har jo støtte i hele familien hans+kamerater med lik kvinnesyn.